Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bruspulver med bringebærsmak. Syrin og eik. Med vann malt, nybakt brød og lemon curd og «sugared violets».
Smak: Honeysuckle ja, og syrin og sitrondrops. Honing. Honningmelon. Med vann malt og fortsatt honning. Toast med smør og honning.
Kommentar: Namme. Sjelden jeg liker noe med så utpreget smak av honning (annet enn faktisk honning), men dette funket for meg.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.
Nese: Frisk tropisk frukt (ananas, mango, pasjonsfrukt), fruktsalat, spekeskinke, grønne druer, sitrus. Med vann malt og lys ost (mild brie?), men fortsatt overflod av frukt, Haribo fersken.
Smak: Malt, voks, grønne druer, kandisert ananas, søt mango. Med litt vann blir den hakket heftigere. Fruktlær.
Kommentar: Joda, mer løp og kjøp over denne. Gimme more. Fruktsukkertøy. En utmerket Clynelish (og selv middelmådig Clynelish er godt).
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018) og på Wemyss-møte i NMWL Trondheim, september 2018.
Denne Imperialen ble tappet av eieren Allied rundt år 2000.
Nese: Overraskende ung/rå. Mye malt, kandisert appelsin, havregrøt med kanel. Mer fatpreg med vann, nesten gummi og så plutselig fruktig; ananas og gule epler.
Smak: Grøt, mer havre enn bygg. Mesk.
Kommentar: Helt grei, men ikke noe argument for å savne Imperial, eller denne serien fra Allied.
Smakt hos NMWL Trondheim.
Fat nummer 7838.
Nese: Stekt fisk med urter, malt, sitron, smør. Med vann oregano, lett peat, mer sitron, sitronpanering.
Smak: Peatrøyk, kald røyk, kjøleskapsis. Med vann mer av det samme.
Kommentar: En utmerket Bowmore. Mild peat, så kanskje bra for å overtale skeptikere. Ikke fantastisk nok til å rettferdiggjøre prisen, riktignok.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Nese: Malt, vanilje, sitrus.
Smak: Malt! Pepper, mildt fatpreg, litt vanilje.
Kommentar: Skoleeksempel på _malt_whisky.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Nese: Stekt mat (men det kan være lufta i lokalet…), «breaded» (dvs panert på britisk vis) mat.
Smak: Smør, joda. Men mer… salvie enn sitron. Med vann dukker det opp brødsmuler.
Kommentar: Litt anonym. Helt ok, altså, men langt fra løp og kjøp.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Siden jula er over blir det samleinnlegg for de drammene jeg ikke rakk å smake på i desember, delvis grunnet den tradisjonsrike juleforkjølelsen.
Luke 13:
Nese: Litt rå sprit, men også noe som minner om stekt kjøtt. Med vann blir det mer opplagt røykpreg, men fortsatt er det først og fremst stekt (og kanskje røkt?) kjøtt jeg tenker på.
Smak: Malt, vanilje, anis, maillard-effekt (altså stekeskorpe). Sot og medisinalsk preg med vann. Mint eller noe sånt også.
Kommentar: Først var den veldig lukket, men plutselig skjedde det noe, og da ble det i grunnen ganske godt. Tipper ungt, under ti, eks-bourbon og fatstyrke 55+, men hva det er? Kyst? Pulteney, kanskje?
Fasit: Lochindaal 2010, tappet av Daracha. Destillert på Bruichladdich, så motsatt side av Skottland fra Pulteney. Men bare 6 år, eks-bourbon og 60 %, så ikke helt skivebom ellers.
Luke 14:
Nese: Fyrrom, svett lær, svidd gummi, gammeldags pappkoffert.
Smak: Svett lær, lakris, svidd kløtsj.
Kommentar: Ikke drikkelig. Fint lite destilleripreg å spore, siden fatet har fått ta over. 99,9 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis i de øvre tenårene (om ikke eldre) og fatstyrke, men mindre enn den forrige. Glen-whatever.
Fasit: Glendronach 1995, destillert 3. mars, tappet mai 2014 og altså 19 år gammel. Eks-oloroso sherry. Skulle ikke forundre meg om det var first fill i tillegg. Nesten en forbrytelse, men det finnes jo folk som liker slikt.
Luke 15:
Nese: Anis eller sisselrot, lett fruktighet, sitron, pæreis. Hint av røyk med vann, nøtter og noe marmelade.
Smak: Malt, hint av fløtekaramell, motorolje, planker. Sitrus og grønne epler med vann.
Kommentar: Ikke så værst. Ikke fatstyrke, heller 43-46 %. Kanskje litt oppi åra? Ingen anelse om destilleri, ville tippet Speyside om det ikke var for motoroljen. Pulteney?
Fasit: Highland Park 25 år tappet av Robert Graham, 46,5 %.
Luke 16:
Nese: Tydelig maltpreg, vanilje, appelsinmarmelade og hint av tropisk frukt. Med vann får den meg til å tenkte på den lukten som var på apotek i gamle dager.
Smak: Malt, vanilje, eikebitterhet og appelsinskall. Mynte med vann,
Kommentar: Vil tro dette er en bourbonfatstepning av noe eldre årgang. Fatstyrke, tror jeg, men ikke mer enn rundt 50 %, og skal vi si… 25 år? Det er nærliggende å tippe Speyside, men det er det jo nesten alltid. Ganske god, men litt for bitter i smaken for å treffe blink hos meg.
Fasit: Glen Moray 30 år. 30 år gammel og tappet i 2004 på 43 %. Vel, ikke helt på jordet her, selv om fat ikke er oppgitt.
Luke17:
Nese: Knekk, det vil si det som er inni Daim. Mørke, røde frukter, og et hint av four red fruits te. Litt tobakk. Mer frukt og te, og noe vegetabilsk, med vann.
Smak: Fat. Aske og… metall av noe slag. Sot på ettersmaken. Svidd treverk. Med vann får jeg hint av sjokolade og svisker, men svidd fat er fortsatt hovedinntrykket.
Kommentar: Ganske god lukt, men smaken blir som å tygge innsiden av et godt svidd fat. Ikke godt. Men… Eks-sherry, 46ish %, sannsynligvis i de sene tenåra om den ikke har tippa 20, mest sannsynlig (igjen) Speyside.
Fasit: Highland Park Vintersolsnu 2001, 58,8 %, 16 år gammel. Akk. Ja, jeg er nå forsåvidt glad for at jeg ikke kjøpte en flaske av denne. Fatet kamuflerer styrken effektivt.
Luke 18:
Nese: Smørkaramell, honning, melkesjokolade. Med vann finner jeg søte, overmodne, gule pærer.
Smak: Smørkaramell og sprit. Med vann ble den mer behagelig å drikke, karamellen fikk følge av malt og søt frukt, og… hint av røyk?
Kommentar: Ganske god, veldig dessertaktig. Sannsynligvis eks-bourbon, 50+ %, og… sene tenår. Hvorfra? Njei, jeg har ingen særlig gode forslag.
Fasit: Longrow 18 år, en nesten antikk flaske om vi skal tro whiskybase-iden, tappet i 2001. Bare 46 %, det overrasket meg litt, må jeg medgi.
Luke 24:
Nese: Appelsinmarmelade, nøtter og karamell. Mer nøtter og nå også rosiner med vann. Mentol eller noe sånt.
Smak: Røde bær, epleskall og tørket frukt. Med vann, noe «medisinsk», kan det være kamfer? Eplekake og appelsinmarmelade.
Kommentar: Riktig så godt. Sannsynligvis gammel eks-bourbon, si 25+? Fatstyrke, dvs. 50ish % og… Tja, Speyside igjen?
Fasit: Glen Moray 1974 Distillery Manager’s Choice, 53,4 %. Den har jeg jo faktisk nettopp hatt bottlekill på en flaske av, men kan ikke skryte på meg at jeg kjente den igjen.
Nese: Gule epler, ungt preg. Mer fatpreg med vann, hint av overeika toner.
Smak: Honning, ung sprit, eik, lett krydder. Med vann litt bitterhet og mye eik. Veldig rosin etter en stund i glasset.
Kommentar: Likte den bedre sist jeg smakte den. Synes eika er i overkant framtredende i dag.
Smakt på NMWL Trondheims junimøte 2018.
Når den første whiskyen fra Myken som var ment til å drikkes ble sluppet på polet i dag var det tydeligvis ikke bare jeg som satt klar, for til tross for at opplaget er på 900 flasker minket lagerbeholdningen kjapt. I skrivende stund er den utsolgt fra nettbutikken, men tilgjengelig på hyllene på enkelte pol (det nærmeste til meg er Kristiansund, der det skal stå en flaske). Men jeg fikk da kloa i de flaskene jeg hadde tenkt å kjøpe, og vel så det, så jeg skal ikke klage.
Nese: Ungt, malt, maltstøv, betongstøv. Og noe fruktig, nesten dessertvinaktig. Med vann synes jeg den får toner av sedertre (eller sigarkasse, om du vil) og sitron (eller i alle fall sitrus).
Smak: Overraskende tydelig eik, med vaniljetoner. Frukt i form av gule epler og søte plommer. Mer eik (planker) på ettersmaken, men også noe som minner om nøtter. Med vann tenker jeg i retning småkaker (men ikke med smør), den unge alderen gjør seg mer gjeldende, men jeg finner også svart pepper.
Kommentar: Absolutt ingen dårlig svenneprøve, dette her. Langt mer behagelig enn knappe 3,5 år på fullstørrelsefat kan forventes å være, og mye som lover godt for framtiden. Litt skuffet er jeg over ikke å finne den kystvegetasjonen jeg ofte har funnet i smaksprøver fra Myken før, men kanskje er det finishen som tar lurven av det? I så fall håper jeg på en ren eks-bourbon-tapning om få år.
Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet (via nettbestilling).
Destillert desember 2010, modnet på fire rødvinsfat, fat nummer 4 & 23-25/2010, tappet 8. januar 2018.
Nese: Baconcrisp, torvrøyk. Med vann lukter det fortsatt tydelig røyk, men mer mot svidd plank. Og et eller annet får meg til å tenke stall.
Smak: Først torvrøyk, men så lim og limtre. Limet gir seg dessverre ikke med vann, men røyken dempes. Jeg får også assosiasjoner til en eller annen frukt.
Kommentar: Den smaken er litt uheldig. Det hadde vært mye bedre om den smakte baconcrisp også.
Takk til Johnny Morten for smaksprøven.