singlemalt – Side 45 – drikkelig.no

Box Hungarian Oak Unpeated Cask Sample 54,1 %

Fatnummer: U202, fatstørrelse 26 liter, fyllt på fat 19. oktober 2011, tappet på flaske 28. oktober 2014.

Nese: Minner om Kilkerran WIP 1; bartrær, einertre og einerbær. Etterhvert: Jul! Grønnsåpe, grankvist og pepperkakekrydder. Vann åpner for fusel.

Smak: Mer treverk og flis, men mye bartre/einer her også. Litt mye bitterhet etterhvert. Med vann får jeg litt pappeske, bitterhet, granved, einer og såpe/parfyme.

Kommentar: Nydelig nese uten vann, vann avslører den unge alderen og det trekker ned, men nesa er fortsatt ok. Smaken, derimot, funker ikke for meg. For mye eikeparfyme, flis og bitterhet som overdøver de positive smakene. Det er nesten beroligende å se at ikke alt Box tar i blir til gull. Jeg hadde nok drukket denne om jeg fikk den servert (definitivt uten vann), men jeg hadde valgt noe annet om jeg fikk velge selv.

Dalmore King Alexander III 40 %

Nese: Jordbær- og rabarbragrøt, tørket appelsin, krydder og malt. Med vann kommer det til fløte, søt sherry og søt dessertvin.

Smak: Multekrem, lett bitterhet. Med vann finner jeg bærbusk, fat, et hint av røyk og lakris på ettersmaken.

Kommentar: Dessertwhisky, men det funker. De har brukt en salig miks av fat på denne, og det merkes, men det hele er godt integrert. Prisen er noe stiv for en NAS på 40 %, så jeg kommer nok ikke til å kjøpe en flaske, men jeg takker gjerne ja til en dram til.

Dalmore 18 år 43 %

Nese: Grønne epler, malt, tørt gress, litt oppvaskmiddel og karamell. Vann forsterker karamellen og konkretiserer den til Smørbukk, i tillegg dukker det opp litt ost.

Smak: Veldig lett røyk, korn og Bixit kjeks, tørt fat. Med vann får jeg badstue, epletre, gule epler og aske.

Kommentar: Tja. Glasset ble tomt for fort, her var det mye å ta tak i. Vi fikk heldigvis påfyll (det var visst fler enn meg som gikk tom overraskende fort) og jeg konkluderte med at, joda, dette var godt.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Bunnahabhain 18 år 46,3 %

Nese: Nysaget tømmer av bjørk, ingefær, tørket frukt og rosiner, nøtter. Med vann får den preg av lær, vaniljekrem, toffee apples.

Smak: Tørket frukt og bitter eik. Med vann kommer malten frem, whiskyen blir «chewy» og den får også et preg av brent sukker.

Kommentar: Nja. Kompleks, og slett ikke vond, men heller ikke så god at jeg er villig til å betale for en flaske.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Bunnahabhain 12 år 46,3 %

Nese: Umiddelbart gummi/fat. Etterhvert sitron. Med vann åpner den seg og byr på furubark, gjærdeig og grønne epler.

Smak: Fat/gummi, brent karamell. Med vann finner jeg strandpreg og drivved.

Kommentar: I kontrast med Juraen: MYE fat, men det bedrer seg etterhvert. Slett ikke dum, jeg tror jeg bør smake den igjen snart med ren gane.

Disse smaksnotatene er et typisk eksempel på at rekkefølgen i en smaking har mye å si.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Jura 16 år Diurachs’ Own 40 %

Nese: Lett sitrus, bærbusk, litt bartre og grillkrydder.

Smak: Bourbonfat, treverk og malt.

Kommentar: Langt bedre enn tiåringen, og en helt grei dram, men litt kjedelig, kanskje?

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Jura Superstition 43 %

broom_owf14-1 — They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery

Nese: Litt sur røyk, fusel, malt. Røyken er sur høyt i glasset og søtlig, kakeaktig om du lukter nede ved kanten. Med vann får jeg klare assosiasjoner til brownies.

Smak: Sitronformkake, lett røyk og banankaramell. Vann gir den pepperpreg og pepperkakepreg.

Kommentar: Definitivt drikkelig. Jeg blir ikke helt venner med nesen, men det er utrolig forskjell på hvor i glasset det lukter hva.

Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.

Springbank 19 år 1995-2014 Dr Jekyll’s Expression 58,8 %

Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.

Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.

Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)

Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.

De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.

(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)

anCnoc Flaughter 46 %

Nese: Søt fusel, lett torvrøyk, appelsinmarmelade. Med vann kommer først mer fuselpreg og så trer kornet frem, det lukter nystekt brød.

Smak: Lett bitter, tørr torvrøyk, fluor med banansmak, grønt treverk. Med vann dukker det opp noen litt rare unoter, men også et visst medisinsk preg.

Kommentar: Oppleves som for ung og uferdig, på nesa minner fuselen til tider mest om low wines og det er ingen god lukt. Jeg er normalt ganske glad i unge whiskyer med torvpreg men dette funker ikke. Mulig det bare er for lite torv? Litt over 14 ppm er jo ikke så mye, men torven er veldig tydelig i whiskyen, mer enn for mange whiskyer med høyere ppm-nivå. På grensa til udrikkelig.

Glen Moray 1998 Samaroli Sherry Cask 7120 45 %

Destillert 1. februar 1998, lagret på et sherryfat, tappet 12. mars 2014.

Nese: Brent gummi, velbrukt lærbelte, grillede marshmallows. Med vann tørkede aprikoser og svisker.

Smak: Brent gummi, røde Bassets winegums. Med vann får den litt krydderpreg, tørket timian og et hint av svart pepper.

Kommentar: Selv om den blir langt bedre med vann er hovedinntrykket at fatet har overdøvet spriten. Det er lite gjenkjennelig Glen Moray her og egentlig fint lite «maltwhisky», desverre. I mine øyne overhodet ikke verdt pengene, om den ikke er direkte udrikkelig (med vann).