singlemalt – Side 43 – drikkelig.no

Old Pulteney 21 år 46 %

Lotnummer L12-263-1B-12.

Nese: Lett eim av peis og tørr ved. Med vann dukker honning opp på nesa også, og litt furuskog.

Smak: Litt sot, litt besk eik og svart pepper. I bakgrunnen lurer honningaktig sødme. Vann forsterker honningen, både sødmen og det litt skarpe, intense preget som særlig lynghonning kan ha.

Kommentar: Den oppleves litt lukket. Jeg ga den litt tid i glasset for å se om det hjalp, men den endret seg ikke nevneverdig. Godt er det, for all del, men jeg kunne vel ønsket meg litt mer action. Jeg har, utelukkende grunnet egen sløvhet, endt med to samples av denne, så jeg får ta meg en runde til en annen dag.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Bunnahabhain Ceòbanach 46,3 %

Ceòbanach er en ny limited release NAS fra Bunnahabhain (etter sigende er den ca 10 år). Den kommer på Systembolaget i februar og visstnok på polet i mars. Navnet betyr «smoky mist», det høres ikke så verst lovende ut, men vi får nå se.

Nese: Merkbar røyk, frisk fersken, rips og så fruktkompott. Maltloft (korn og støv). Vann henter fram litt sitron eller syrlig melon og bålrøyk (muligens noe malt eller lakkert treverk på bålet).

Smak: Røyk, fryseris (sånn som legger seg på veggene og gjør at fryseren må avfryses), svart pepper, søt fersken (men mye mindre frukt enn på lukta). Fortsatt mest røyk med vann, men en røyk som har mye rart i seg. Brenner noen einerkvister? Har noen hevet en sekk svartpepper på bålet?

Kommentar: Her kan jeg sitte og forsøke å sette navn på ting lenge, kjenner jeg. Når det i tillegg er godt, er det ikke stort annet man kan forlange. Som kosewhisky tror jeg jeg ville foretrekke den uten vann, men for å få bredden og dybden må noen dråper til.

Laphroaig 8 år Provenance 46 %

Destillert høsten 2005, tappet våren 2014.

Nese: Røyka malt, litt emmen sødme. Med vann: Røyka, fyllte drops.

Smak: Whoi! Kaldt ildsted, kull, røyk. Lett bittert eikebitt på ettersmaken. Den blir søtere med vann, assosiasjonen til røyka, fyllte drops holder også for smaken.

Kommentar: Grei nok. Provenance er nok riktig serie for denne.

Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.

Box Hungarian Oak Peated 54,3 %

43 ppm, fatprøve tappet for smaksprøver på festivaler, smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.

Nese: Rart, våt papp, røyk, korn, en litt emmen fruktighet. Mer fusel med vann.

Smak: Røkt, tørket aprikos (ny idé til snacksmarkedet?)

Kommentar: Mest rar, ikke vond. Røyksmaken redder den.

Longrow Red 11 år Fresh Port Casks (2014) 51,8 %

Nese: Umiddeltbart litt løsemiddel. Appelsin, kirsebær, melkesjokolade, tomt fat (sherry eller port), eik, lett lakris.

Smak: Der er røyken, ja. Varme, litt appelsinskall, eik og sherry, mørk sjokolade.

Kommentar: Smakt ved to anledninger, sammenslått smaksnotat. Ingen av gangene kom jeg så langt som til å tilsette vann, så det kan man jo ta som man vil. Begge gangene var konklusjonen at det var en grei kosewhisky.

Aberlour 1988 25 år Old Malt Cask 52,3 %

Nese: Hermetiserte fersken, nylig knekte kvister fra et frukttre, pæreskall og innsiden av et eks-bourbonfat. Med litt vann finner jeg friske pærer, maltpreg og et veldig lett drag av lakris.

Smak: Vanilje, varm badstue, eplemos, korianderfrø og hermetiserte fersken. Vann henter fram syrlig frukt og et hint av svart pepper.

Kommentar: Dette er skikkelig godt, godt integrert trepreg som ikke tar overhånd og fin fruktighet fra spriten.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Cragganmore 2000 11 år Old Malt Cask 50 %

Destillert juni 2000, tappet desember 2011, lagret på et refill hogshead, sluppet i Advance Sample-serien, DL ref 7983.

Nese: Malt, sitron, litt sure sokker. Med vann går de sure sokkene over til å lukte mer som flat, lunken pils. Etter en stund forsvinner det, heldigvis, og whiskyen får et preg av grønne epler og frukttrær.

Smak: Malt og hvit pepper, men mest, vel, fusel og emmen sødme. Mer pepper på ettersmaken. Med vann får jeg lett eikepreg, fortsatt litt malt og mye pepper.

Kommentar: Klart best med vann. Førsteinntrykket var at denne hadde de ikke vært heldig med, men med litt tid i glasset og noen dråper vann blir den helt grei. Pepperpreget gjør den interessant, men ellers er den litt for kjedelig til å vinne noen konkurranser.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Highland Park 1995 18 år Old Particular 48,4 %

Destillert november 1995, tappet desember 2013, fra et refill hogshead.

Nese: Fruktig, sitron, eple og fersken med et overliggende røykpreg. Med vann blir røyken tydeligere og all den friske frukten forsvinner til fordel for sitron og sitronskall.

Smak: Kornmo med brunost. Røyk og tørr eik. Med vann får jeg tørr honning, mer bålrøyk og en ettersmak av Non-Stop.

Kommentar: Også en helt kurrant Highland Park, men med en helt annen karakter enn 17-åringen fra Old Malt Cask. Denne er hakket bedre, men bare med en hårsbredd.

Smakt på Oslo Whsikyfestival 2014.

Highland Park 17 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1996, tappet september 2013, fra et refill hogshead, DL ref 9903.

Nese: Røyk, honning og lyng. Med vann får den friskere preg av grønne epler og gress.

Smak: Honning! Lett røykpreg. Vann henter fram korn, men det er fortsatt mye honning.

Kommentar: En helt kurrant Highland Park.

Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.

Glenfarclas Family Cask 1978 46,3 %

Lagret i 26 år på en refill hogshead, fat nummer 590, tappet 26.05.2011.

Nese: Tørt tre og trelakk. Hint av rom-rosin. Vann forsterker rosinen litt, og jeg får litt fruktkompottassosiasjoner, men ellers er det mest treverk å finne.

Smak: Eikebitterhet, treverk og bitter, mørk sjokolade. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Jeg fikk mine fordommer bekreftet og kan utrope den eldste av disse til den dårligste (selv om den strengt tatt er like gammel som 1980-årgangen). For min gane har eika tatt overhånd og overdøver all dybde. Den er ikke vond på noen måte, bare kjedelig.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.