Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
I likhet med Aberlour Glenlivet er dette en gammel tapning (også denne 75 cl) fra Dufftown, og har altså fint lite med Glenlivet å gjøre.
Nese: Mørke karameller og tørkede tranebær. Med mye vann får den litt maltpreg og hint av frisk frukt.
Smak: Mer mørke karameller og litt melkesjokolade. Fint lite utvikling med vann.
Kommentar: Denne skiller seg fint lite fra den generelle oppfatningen av Dufftowndestilleriet, de lager helt grei, men utrolig kjedelig whisky.
Navnet på denne er egnet til å forvirre om man ikke kjenner historien. Glenlivet destilleri hadde stor suksess og fikk godt rykte på seg, og det gjorde at alle «naboene» fant ut at de kunne kjøpe seg litt kred ved å bruke Glenlivet-navnet. Man hadde derfor fram til en gang på 80-tallet i hvert fall tapninger med navn som Aberlour Glenlivet, Dufftown Glenlivet og Dailuaine Glenlivet. På noe tidspunkt så Glenlivet seg lei på det hele og fikk offentlig godkjennelse for å kalle seg «The Glenlivet», en merkevare som ingen andre kan kopiere. Med andre ord er det ikke mer merkverdig enn at dette er en Aberlour som er tappet for ganske mange år siden. EU standardiserte flaskestørrelsen til 70 cl i 1992, siden denne er 75 cl må den ha vært tappet før det.
Nese: Fløtekaramell, litt tørr eik. Vann åpner for noen fruktige toner, epler og litt ananas.
Smak: Fudge med rom-rosinsmak. Med vann finner jeg skifer og mer fudge.
Kommentar: Ikke den mest komplekse saken i verden, men definitivt en hyggelig hverdagsdram, som en 8-åring burde kunne være. Bare så synd den ikke er tilgjengelig lenger, selvsagt.
Lille Gadegaard er en vingård, men i 2005 startet de med whiskydestillering. Det er maltwhisky det er snakk om og den lagres på franske eikefat som har vært brukt til vingårdens rødvin først.
Nese: Relativt rått, med eiketoner og aceton. Med vann blir brent gummi lett overveldende på nesa.
Smak: Tobakk, lett aceton, eik og brent gummi. Rosiner eller andre tørkede frukter på ettersmaken. Fint lite utvikling med vann.
Kommentar: Her har vi et eksempel på hvor galt det kan gå med hurtiglagring, denne er både for ung (noe nesa vitner høyt og tydelig om) samtidig som den er overeika. Jeg tror kanskje spriten i bånn er helt ok, men det er vanskelig å si noe særlig om den, for den slipper ikke til. Smaken er bedre enn lukta i denne utgaven, tobakkspreget redder den fra å være udikkelig.
Nese: Sitron, syrin og stikkelsbær. Etter litt dukker eika opp og jeg finner kanel og kamferdrops. Ingen stor utvikling med vann, men litt mer syrlig fruktighet kommer fram, litt pæredrops og granny smith epler.
Smak: Eik, syrin og… eik. Samtidig smaker den ganske friskt og lett, hvilket egentlig er en selvmotsigelse med så mye eikesmak. Mye det samme med vann, men kamferdropsene fra lukta gjør seg gjeldende også på smaken og ettersmaken får plutselig et ekstremt vaniljekrempreg.
Kommentar: Den kler navnet sitt, for det er definitivt en sommerwhisky, eller det man ofte kaller en fin aperitif. Vel, på Dufftownfestivalen ville den vel blitt kalt en fin pre-frokost-dram. Samtidig er den litt sneaky, for det er en god del smak her, det bare tynger ikke ned whiskyen overhodet.
Nese: Epler og pærer, eik og litt aceton. Eplekake med vaniljekrem. Mer frukt med vann, sitron og noe tropisk, fersken kanskje.
Smak: Nybakt brødskorpe, noe krydder, aceton, hvetedeig på ettersmaken. Mye malt med vann, men dessverre også en tendens mot brent gummi.
Kommentar: Den har nok fått ligge litt for lenge på fatet for min smak, men det er likevel en helt ok Linkwood.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Sagbruk. Veldig sagbruk. Flis og kvae. Noe vanilje kan spores i bakgrunnen. Med vann får jeg litt beslektede tonder av einertre og furunål i tillegg til flis og kvae.
Smak: Flis, hvorav noe av flisen er antent og ligger og ulmer. Vann gjør liten forskjell, utenom at det åpner for en viss bitterhet fra eika.
Kommentar: Fatet har opplagt tatt helt overhånd. Jeg synes i grunn det lukter godt (men så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for sagbruklukt, jeg har en tendens til å få Hans Børli på hjernen når vi passerer et sagbruk, «Det er godt det finnes tømmer ennå i verden og velteplasser nok ennå.» Ja, jeg får dikt på hjernen. Fun fact.). Men det er jo ikke akkurat noen stor whisky, likevel, og smaken er ikke fullt så tilltalende som lukta.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Lemon curd, vanilje, digestive kjeks og noe litt grønnsåpeaktig. Mer malt og sitron med vann.
Smak: Malt, vanilje og sprit. Med vann dempes naturlig nok spritpreget, malt og vanilje er det mengder av, og, tja, semulegrøt?
Kommentar: Trenger vann. God, men ikke mer enn det.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Litt svidde, bakte epler. Lett sitronpreg. Mindre frukt med vann, rustent jern og aske. Fersken i bakgrunnen.
Smak: Røyken er mer påfallende på smaken, men også der finnes det frukt. Bitrere med vann, men det framhever også frukt (eple?) og vanilje.
Kommentar: Litt interessant at reaksjonen på vann nærmest var motsatt på lukt og smak. Ellers er dette god drikke, en ganske kompleks røykwhisky.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Destillert 23.06.1998, lagret på eks-bourdeaux vinfat og tappet i 2014.
Nese: Valnøtter, vanilje og sukat. Mer trepreg med vann, også noe blomsteraktig og litt sitron i bølger. Litt fruktsmaksinfusert svart te også.
Smak: Druesaft, vanilje og kanel. En litt rar tresmak dukker opp med vann, jeg tenker på fuktig, halvmuggent tre, men samtidig er det en del krydrede toner. En del eikebitterhet på ettersmaken.
Kommentar: Omtrent så merkelig som vinfatlagret whisky ofte er. Det ikke på noen som helst måte fælt, men får meg likevel til å tenke på Douglas Adams og drikken som er «almost entirely, but not quite, unlike tea».
Takk til Håvard for smaksprøven.
Nese: Fløtekaramell og tørt høy. Mer krydder med vann, eik, tørket aprikos og frisk koriander og… timian?
Smak: Fløtekaramell og varmt treverk. Og dessverre en god dose babyspy. Spypreget forsvinner heldigvis med vann, og en god dose krydder dukker opp i stedet. «Krydderskap» sånn generelt, med litt kanel, laubærblad og sort pepper som det som utpeker seg klarest av innholdet.
Kommentar: Men vann blir den skikkelig god, både på lukt og smak. Synd med den unota på smaken uten vann, men dette er likevel en whisky jeg gjerne skulle hatt mer av.
Takk til IvarA for smaksprøven.