Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Smågodt; Polkagriser, Haribo fersken og sure padder. Med vann blir det mer floralt søtt, med rødkløver og løvetannblomst.
Smak: Smaker eldre, og med høyere alkoholstyrke, enn den lukter. Eikebitterhet og mandelolje, men også krydder, blant annet pepper.
Kommentar: Fantastisk nese, god smak. Jeg tar gjerne litt til…
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Nese: Eple, vaniljeis, nesten lakris, halm og sitrus. Med vann: Bruspulver!
Smak: Vaniljekaramell og kandisert appelsin. Med vann får den en lett bitter ettersmak, men den er i det hele tatt ganske kort.
Kommentar: En helt ok, men også ganske ordinær, Clynelish. God sommerwhisky?
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Nese: Eple og annen frukt, eik, eplekake, mildt bourbon-preg, lett svovel, tørr bjørkeved, vegetabilsk bitterhet (karve?). Mer mot sitrus med vann, men fortsatt eple – og kokos.
Smak: Vanilje, bourbonpreg, litt kjedelig. Tar seg opp med vann, mer eik, banan, kokos og banan-twist.
Kommentar: Heldig med den, Frode. Litt kjedelig på smaken, men tok seg opp med vann. God, og fortsatte å være god smakt opp mot de andre samme kveld.
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.
På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):
Springbank 1995, no. 494
Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.
Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.
Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.
Springbank 1999, no. 431
Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.
Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.
Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.
Springbank 2000, no. 276
Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.
Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.
Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.
Springbank 2000, no. 746
Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.
Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.
Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.
Springbank 2000, no.848
Nese: Trelakk.
Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.
Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.
Denne tapningen var kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig (FoL) i forbindelse med Laphroaigs tohundreårsjubileum i 2015. Destillatet er fra 1993, og modningen har skjedd på first fill bourbonfat.
Nese: Torvrøyk, rustent jern, kaffe, vanilje. Med vann blir det bare mer av alt, særlig torven, og den får også et varmt krydderpreg.
Smak: Torvrøyk og rustent jern. Torv og sot på ettersmaken. Med vann finner jeg noe motoroljeaktig også.
Kommentar: Klassisk Laphroaig. Dessverre er det vel neppe noen vits i å forsøke å få tak i en flaske eller tolv, uten å sjekke mistenker jeg at om det dukker opp noen på auksjon vil de gå for en god del penger. Og den er god, men ikke SÅ god. Gratulerer hvis du har en flaske av denne stående i skapet, da var du smartere enn meg når det var mulig å bestille.
Sid og Vid er modnet først på en sherry butt og sluttlagret på en bloodtub. Fat nummer 1000/1012.
Nese: Sherry, rosiner og krydderskuff; kanel, kardemomme og noe spisskumen-aktig. Søt tobakk. Med vann får den eplekakepreg, og etterhvert dukker det opp brent gummi, med vekt på gummi.
Smak: Søt tobakk, en viss eikebitterhet, sherry. Vann henter fram noe metallisk i bitterheten og demper tobakken.
Kommentar: Virker eldre enn sine fire år. Balansen er relativt bra, men jeg tror vi kommer til å se langt bedre whisky fra Det norske brenneri når spriten har fått noen fler år på baken og derfor ikke trenger lagres på overaktive fat. Klart best uten vann, da er den en trivelig kosedram. Med vann dukker det opp noen litt for skjemmende unoter, som kan skyldes både fat og sprit.
Dette er det gottlandske destilleriet Spirit of Hvens første singlemalt. Whiskyen har akkurat passert tre års alder, og den ble sluppet i Sverige i 2012 i et begrenset opplag på 4444 halvlitersflasker.
Nese: Tropisk frukt, ananas, tror jeg. Våt ull. Småsvidd korn. Frukttre og røde bær. Med litt vann og litt tid i glasset finner jeg eplekake med mye kanel.
Smak: Plomme i madeira med tresmak, mørk sjokolade på ettersmaken. Med vann smaker den yngre, litt mer fusel og langt mindre frukt. Fortsatt tresmak, nå også med en del bitterhet.
Kommentar: Umiddelbart er jeg positivt overrasket, jeg hadde ventet meg mer «ung sprit med overaktive fat», denne oppleves ganske godt balansert. Ung, javisst, men lovende.
Takk til Trude og Roar for smaksprøven.
Altså tappet, ikke destillert, i 2009. Tappet i anledning Homecoming ved Scone Palace, der Runrig spilte. Runrig er et folk rock band fra Skye, har jeg nå lest meg fram til. Jeg fant et klipp fra konserten på YouTube:
Nese: Uvanlig tydelig torvpreg til Highland Park å være, i tillegg til appelsinmarmelade og eik. Torv og kalk med vann, fruktkompott og krydder, korianderfrø tror jeg.
Smak: Smaken følger opp nesa med tydelig torv, godt integrert eik, sylta appelsinskall og honning. Vann legger ingen demper på røyken, og forsterker egentlig bare alle smakene.
Kommentar: Et godt eksempel på at tydelig fatpreg ikke alltid er negativt, her er det balansert med torvrøyk og karakteristiske Highland Park smaker, og det hele fungerer aldeles utmerket.
Takk til Gunleif for smaksprøven.
Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-491, unpeated, fyllt på fat 4. juli 2012, tappet på flaske 20. januar 2016 54 %
Nese: Gammel koffert, fløtekaramell, gule epler, eik. Med vann, mer frukt. Pærer og appelsinmarmelade, skifer.
Smak: Fersken- og appelsinmarmelade, eikebitterhet i svelget. Vaniljekaramell med vann, mye eik, særlig bitterstoffene.
Kommentar: God, men jeg synes det blir litt mye (bitter) eik. Tre og et halvt år er nok på 40-litersfat kan det virke som. Ingen dårlig reklame for Box, men det får meg mer til å se fram til ti år gammel whisky lagret på vanlige fat enn til å ville ha mer fra akkurat dette fatet.
Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-469, peated, fyllt på fat 27. juni 2012, tappet på flaske 18. november 2015 54 %
Nese: Kvae, sitron og honning, bakenforliggende røyk. Vann henter fram banan, lett aceton og mer kvae.
Smak: Brent hvetebolle med sukkerglasur, motorolje, hint av lakris. Med vann dukker søt kvae opp på smaken, honning og vaniljekrem.
Kommentar: Godt synes jeg i alle fall det er. Best uten vann, det ble for mye sødme på smaken med vann. Det skal bli gøy å se om peata Box blir like bra (eller bedre!) på vanlige fat.
Box Cask Sample Sherry Cask No 2013-626, peated, fyllt på fat 22. april 2013, tappet på flaske 10. januar 2016 54 %
Nese: Ost, kanskje helst stekt ost, og korianderfrø. Lettsvidd brødskorpe. Mer mot svidd gummi med vann, men på den behagelige siden, det er nok røyk fra malten til at det svidde ikke føles feil. Med mye vann får jeg også aprikossyltetøy.
Smak: Klassisk svidd-gummi-fatpreg, med et tillegg av innstengt våtdrakt. Hasselnøtter og et hint av lakris. Den blir desverre ikke bedre med vann, snarere tvert i mot, da det dukker opp en skarp bitterhet i tillegg.
Kommentar: Ok, så jeg gleder meg til å se hvordan peata Box blir på vanlige bourbonfat, for om dette er forsmaken av hva sherryfat vil medføre står jeg over. Ikke min tekopp, som det heter.
Endelig en batch til med Aberlour a’bunadh som havnet på under 60 % slik at det er lov å selge den i Norge. Det skulle komme noen flasker, i følge importøren, men det er mulig de ble *poff* borte, i alle fall står det «utsolgt fra leverandør» på polets sider i skrivende stund.
Nese: Plommesyltettøy og plomme i madeira, mørk sjokolade. Litt brent gummi med vann, men også kalk og tørr, mørk sjokolade. Etterhvert appelsinmarmelade.
Smak: Tørket frukt, mørk sjokolade, brent gummi. Eik og kakaopulver på ettersmaken. Mye det samme med vann.
Kommentar: Jeg burde har fulgt med og slått til om den dukket opp i pollistene. a’bunadh er en tapning jeg liker å ha i skapet til enhver tid, og vi begynner å trenge påfyll, og batch 53 er definitivt en helt ok batch. Den brente gummien er tilstede og vitner om tung sherrypåvirkning, men den er ikke overdøvende og jeg liker helheten. Særdeles drikkelig, som vanlig.