Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Ungt, fruktig; mango og honningmelon. Med vann, maltstøv og urter med hint av lakris.
Smak: Malt, frukt (eple? Gule i så fall), lett lakris. Lakrisen (i form av sisselrot, en ganske vegetalsk lakrissmak) blir mer framtredende med vann.
Kommentar: Lovende.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: Sjokoladekarameller, fruktkompott og brunt sukker.
Smak: Tydelig sherryfatspreg. Sjokoladekarameller. Sviskegrøt. Mer kaffeaktig med litt vann.
Kommentar: Smakte denne først blindt (i sosial sammenheng) og hang meg da opp i sjokoladekaramellen. Den er dominerende fortsatt, men nå dukket det også opp noen andre assosiasjoner. Jeg tippet Glenfarclas, forøvrig, som jo var et stykke unna geografisk, men kanskje ikke helt på jordet stilmessig?
Denne er god. Jeg synes mye av det eldre fra Glengoyne er overeika, men dette er langt fra det. Hadde jeg hatt innkjøp av en 21-åring på planen kunne dette godt vært en kandidat.
Takk til Snorre for smaksprøven.
Rampur var nyhet på Systembolaget i desember 2017, til den nette pris av 499 SEK. Infoteksten hos Systemet kan fortelle at «Radico Khaitan ble grunnlagt i 1943. Selskapet eier fem destilleri på to forskjellige steder i India. Rampur destilleres, lagres og tappes på ett av destilleriene som ligger i Uttar Pradesh ved foten av Himalayas. Det har blitt lagret maltsprit hos destilleriet i 25 år, men det er først nå Master Blender har satt sammen selskapets første singlemalt.»
Nese: Nyhøvla plank og et krydder jeg sliter med å sette navn på, mulig en blanding av dill og einerbær. Vanilje, fudge og et lett floralt preg. Vann slår den først ut litt, men etter noe tid i glasset dukker det opp fruktige toner i form av pære og melon av noe slag, og mer krydder. Etterhvert dukker metallpuss-assosiasjonen opp på nesa også.
Smak: Treverk, igjen, også her ganske nytt. Mye krydder av et litt ubestemmelig slag. Noe tørket frukt. Med vann dukker det opp noe metallisk på smaken, på sett og vis smaker det sølv- eller kobberpuss. Langt ut på ettersmaken får jeg også den veldig spesifikke assosiasjonen most gulrot på babymatglass.
Kommentar: En ganske merkelig greie. Slett ikke vondt, men vanskelig å plassere utover det. Mye rare smaker og lukter, og jeg sitter igjen med litt «men er det whisky?» følelse. Best uten vann, men prøv den med, for det var interessant det også.
Nese: Søt bålrøyk med et hint av myr. Med vann blir det tydeligere at dette er ganske ung sprit, litt fusel blander seg med røyken, i tillegg dukker vaniljesaus opp.
Smak: Torvrøyk og kandissukker, furukvist i avslutningen. Fortsatt mest røyk med vann, men vanilje er det også plass til.
Kommentar: En ganske ukomplisert whisky. Helt grei hverdagswhisky for oss peatfreaks, men ikke verdt noe særlig mer enn de beskjedne noen-og-tjue pundene jeg betalte for den på Sainsbury’s i London.
Tappet april 2012, modnet på et eks-bourbonfat.
Nese: Vegetalsk, jeg tenker «skog», og noe frukt, druer og stikkelsbær. Med litt vannfinner jeg kvae og mer frukt.
Smak: Bittert eikepreg, noe eple eller noe sånt i bakgrunnen. Bitterheten dempes noe med vann, jeg finner litt lakris og vanilje. Det brune «skinnet» utenpå hasselnøtter på ettersmaken.
Kommentar: Lukter ganske godt, smaken bærer litt preg av noen år for mye på fat. Uten vann var den nesten udrikkelig, med vann smaker det ok, men ikke sånn at jeg tenker at det var dumt at Glenburgie kastet ut Lomond-apparatene sine.
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Jeg fikk en femcentilitersflaske med tre år gammel Myken whisky for et par uker siden, men det var en «offisiell tapning» og hvem vet, kanskje den blir verdt en formue en gang i framtiden? Vel, det holdt hardt, men jeg klarte å stogge nysgjerrigheten og vente på denne prøveflasken i stedet (jeg skulle egentlig fått begge samtidig, selvsagt, men noen på Myken har tydeligvis problemer med å telle, så det var blitt for få prøveflasker og Dave Broom fikk «min» og den prioriteringen er det vanskelig å krangle på). Nuvel, her er den altså. Tre år gammel whisky fra Myken. Modnet på et 200-liters eks-bourbonfat. Blek, men fattet.
Nese: Søt nysprit. Maltpreget er fremtredende; nybakt loff og kjernen i Maltesers. Noe voks- eller stearinaktig finner jeg også, og et svakt hint av kokos. Vann henter fram noe mer urteaktig, og jeg fikk plutselig bilder i hodet av den sparsomme vegetasjonen som dekker Myken.
Smak: Mye malt også på smaken. Bakt fersken også. Tydelig ungt preg, men ikke på noen måte ubehagelig. Ettersmaken er så malttung at jeg føler for å tygge. Men vann blir smaken skarpere, med urter her også og lakristoner i form av sisselrot.
Kommentar: Lovende. Et 200-litersfat gir ingen hurtiguttelling på modningsfronten, dette er ung sprit fortsatt. Absolutt litt i yngste laget for å tenke på noen ordinær tapning, men alt tyder på at whisky fra Myken kan bli riktig så bra. Jeg har ikke noe i mot å drikke mer av denne årgangen heller, men så mye mer er det vel ikke å få.
Om du også vil smake whisky fra Myken bør du besøke en whiskyfestival, for eksempel Trondheim Whiskyfestival 17. mars.
Nese: Dempet eikepreg i form av nyhøvlet plank, litt jordkjeller, men også noe fruktig, muligens pærer. Eller kanskje heller brus…? Av typen fruktsjampanje. Ikke den voldsomme utviklingen med vann, men det er kanskje heller ikke å vente av en dram som har fått «flaskemodne» i 36 år? Noe urter dukker dog opp.
Smak: Også en del eik og noe fruktighet. Også smaken blir mer urtete med litt vann, jeg har lyst til å si timian og mynte.
Kommentar: En ganske god whisky, om enn mer interessant på grunn av alder (på tapning) enn fordi den er så fryktelig spennende.
Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.
Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.
Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.
Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.
Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.
Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.
Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Modnet på et eks-bourbon hogshead.
Nese: Ganske vegetalsk torvrøyk med en porsjon røkt fisk og tang. Med vann lukter det grill, men fortsatt med torv i miksen. Grillet fisk og kjøtt, krydret med urter, muligens mest rosmarin.
Smak: Kjøttaktig, torvrøyk, kald stein. Mer mot vegetalsk torv med vann.
Kommentar: Joda, denne var de ikke så verst heldig med. Masse røyk er det jo, men det er ganske kompleks røyk. Og godt er det.