Glen Elgin 1991 16 år Adelphi Selection 55,1 %

Tappet i 2007, fra fat nummer 2599.

Nese: Frukt-nøtt sjokolade. Litt plomme i Madeira, litt tørket aprikos. Med vann mer nøtter, særlig ristede hasselnøtter.

Smak: Eik, mørk sjokolade, tydelig spritpreg; jeg får litt assosiasjon til kjip likørsjokolade. Med vann får nøttene plass på smaken også, og tankene går mer til Firkløver – ikke så kjip sjokolade, akkurat.

Kommentar: Trenger vann. Nesa er veldig bra, og med vann blir smaken ganske god også. Et hyggelig bekjentskap, men jeg kommer ikke til å savne den merkverdig når den (snart) er tom.

Kilchoman Private Cask Release #169/2006 55,7 %

Det er jo hyggelig med ektemenn som kjøper andeler i Kilchomanfat og så går hen og slutter å like røyka whisky, eller hva? All the more for me, og så videre. Dette Kilchomanfatet ble fyllt med sprit destillert 26. juli 2006 og tappet på flaske 2. februar 2018 og har altså tippet elleve år, som er en anseelig alder for en Kilchoman. Fattypen var first fill eks-bourbon.

Nese: Torvrøyk, sot, rustent jern. Med vann dukker maltpreg opp, svidde kjeks og maltstøv, og frukt i form av bakte epler.

Smak: Damplokomotiv… Jern, kull, sot, røyk og til og med litt motorolje. Det er ikke store endringen med vann, men også på smaken dukker det opp noe fruktig.

Kommentar: Dette er en whisky for peat freaks, det er det ingen tvil om. Heldigvis er jeg jo det. Kilchoman på sitt beste er omtrent den ultimate whisky for meg, og dette er farlig nære. Omnomnomnom.

Zuidam Distillers Millstone Oloroso Sherry Cask 46 %

Denne ingen-alder-angitt (NAS) Millstone-tapningen var nyhet på Systembolaget 1. mars 2018. Zuidam ble grunnlagt i 1975 og produserer en lang rekke forskjellige typer sprit, alle på tradisjonelt vis. Malten som brukes til Millstone singlemalt males med vindmølle, det var dagens fun fact.

Nese: Nysprit. Innslag av fat i form av rosiner og lær. Blaff av noe jeg bare kan beskrive som «sur maltlukt», selv om det var nytt for meg alt malt kan surne. Med vann dukker det opp typiske sherryfatstoner, dessverre de negative snarere enn de positive; brent gummi og svett lær.

Smak: Rått spritpeg pakket inn i lett bitter eik og rosiner eller svisker. Med vann finner jeg brent gummi på smaken også, og det er ikke noe positivt som veier opp.

Kommentar: For meg faller denne (pladask) i klassen «for ung sprit, for mye (sherry)fatpreg». Så vidt jeg kan bedømme er det ikke nødvendigvis noe galt med destillatet, så jeg smaker gjerne noe annet fra Millstone ved en senere anledning, men denne flasken spørs det om vi må bli kvitt ved å presse en dram på alle whiskydrikkere som kommer på besøk, jeg har i alle fall ikke lyst på mer.

Macallan Enigma 44,9 %

I likhet med Terra er Enigma en NAS-tapning for taxfreemarkedet lansert i 2017. Enigma er modnet på first-fill europeiske eks-sherry butts og spanske hogsheads.

Nese: Også klassisk sherry, men mer fruktgrøt enn svisker. Kanel og nellik, samt hasselnøtter. Med vann får den toner av brent gummi, brunt sukker og appelsinmarmelade.

Smak: Mye eik. Kanel og bitter honning (om det gir mening?). Et hint av ung sprit i form av papp. Vann demper eika en smule og framhever kanel, nellik og sjokoladepålegg med mintsmak.

Kommentar: Bedre balanse mellom fat og sprit på denne, og med vann er det faktisk ganske god. Men disse tapningene er ganske heftig priset, så jeg ville neppe kjøpt en flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Macallan Terra 43,8 %

Macallan Terra er en NAS-tapning for taxfreemarkedet og ble lansert i 2017. Whiskyen har vært lagret på first-fill europeiske og amerikanske eks-sherryfat.

Nese: Klassisk sherryfat, svisker og tørket aprikos. Med vann får jeg søte epler, sukkertøy og mer tørket frukt.

Smak: Mindre søt enn nesa, eik og et blaff av røyk eller kull, og en noe ubestemmelig smak av… byggeplass? Jeg vet ikke helt, jeg tenker på trelim og metallbeslag og planker og plastbelegg og så videre. Ikke helt tiltalende i en whisky, og det forsvinner ikke med vann heller.

Kommentar: Utmerket nese, skuffende smak. Udrikkelig er det ikke, men man skulle jo ønsket at smaken også hadde hatt de klassiske sherrytonene i stedet for noe som framstår av en uheldig kombinasjon av tørr eik og litt for ung sprit.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Springbank 2004 9 år Gaja Barolo 54,7 %

Denne har ligget først fire år på refill eks-bourbonfat og deretter hele fem år på nye Gaja Barolo-fat. Det er nesten vanskelig å kalle det en «finish» når den blir så langtekkelig… Destillert februar 2004, tappet oktober 2013.

Nese: Karamell, vanilje og litt malt. Noe krydder også, men for mye spritstikk til at jeg får tak i hva. Med vann synes jeg den blir pappaktig på nesa også, men etter litt tid i glasset bedrer det seg og jeg finner valnøtter, vanilje og frukt.

Smak: Malt, korianderfrø, kardemomme og papp. Med vann er pappen dominerende, på ettersmaken er det pepper – og papp.

Kommentar: Dette funker ikke i det hele tatt. Den balanserer hårfint på grensen til å være udrikkelig. Jeg drikker opp det jeg har i glasset, tror jeg nok, men resten av smaksprøven (dvs ca halvparten av 3 cl) overlater jeg til Arve.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Springbank 1996 9 år Marsala finish 58 %

I følge Whiskybase har denne ligget først 7 år på eks-bourbonfat og så fått to år på first fill eks-Marsalafat. Den er destillert oktober 1996 og tappet i august 2006.

Nese: Litt kjip melkesjokolade. Epler og steinfrukt. Med vann beveger den seg mot marmelade og fruktsalat.

Smak: Fruktig og maltrikt, tutti-frutti tyggegummi. Med vann blir den nøtteaktig, med noe grønn kardemomme og fortsatt tyggegummi, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Også denne er interessant, men denne er definitivt ikke egentlig god. Det er en unote på nesa som jeg forbinder med billig melkesjokolade og tyggegummismaken er ikke noe positivt heller. Udrikkelig er den ikke, men jeg blir ikke fan av vinfatsfinish på denne måten.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Longrow 1995 10 år Tokaji Wood 55,6 %

Nese: Mørk sirup og gule rosiner, melkesjokolade, sviskegrøt med fløte, søt tobakk. Med vann chocolate chip cookies, karamellisert fersken, kanel og røyk.

Smak: Fat! Svisker og bitter, mørk sjokolade. Lett svidd sirup av steinfrukt. Med vann blir den litt mer behagelig å drikke, og jeg får mørk appelsinmarmelade, eikeplanker, tobakk og et hint av svart pepper. Torvrøyken dukker såvidt opp på ettersmaken.

Kommentar: Fatet har tatt overhånd her, og jeg vet ikke helt om jeg synes det er godt, men kjedelig er den i alle fall ikke.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Craigduff 1973 32 år Signatory 53,9 %

Foto: Ivar Aarseth

Destillert 4. april 1973, tappet 3. november 2005, modnet på en eks-sherry butt med fatnummer 2514.

Nese: Søt tjære og plommesyltetøy. Med vann blir den mer fruktig, med gule epler som den dominerende frukta. Noe lær og fortsatt tjære og muligens skifer.

Smak: Mye eik, litt tørket tranebær, tjære på ettersmaken. Med vann kommer tjæra fram, eika dempes noe. Noe uidetifiserbar frukt og innerskallet på mandler eller hasselnøtter (det du fjerner når du skolder dem).

Kommentar: Det viser seg at jeg har smakt denne før (sånn går det når man takker ja til samples uten å sjekke først), men konklusjonen er vel omtrent den samme: En interessant og ganske god whisky.

Takk til Ivar A for nok en sample.

 

Bruichladdich Bere Barley 2008 50 %

Nese: Vingummi med eplesmak. Malt og noe mineralsk som gjør at jeg tenker på riesling. Bare mer av vingummien med vann, friskere og lettere frukt for hver dråpe. Men malten ligger og lurer bak og har fått følge av … finnes det maltsukker i fast form? Det i så fall.

Smak: Fruktlær, muligens lagd av en blanding av jordbær og solbær. Litt friskere frukt med vann. Og et mye tydeligere maltpreg.

Kommentar: Underlige greier. Men slett ikke vondt.

Smakt hos NMWL Trondheim.