Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Modnet på et eks-bourbon hogshead.
Nese: Ganske vegetalsk torvrøyk med en porsjon røkt fisk og tang. Med vann lukter det grill, men fortsatt med torv i miksen. Grillet fisk og kjøtt, krydret med urter, muligens mest rosmarin.
Smak: Kjøttaktig, torvrøyk, kald stein. Mer mot vegetalsk torv med vann.
Kommentar: Joda, denne var de ikke så verst heldig med. Masse røyk er det jo, men det er ganske kompleks røyk. Og godt er det.
Destillert november 1999, tappet september 2010, modnet på en refill butt, DL Ref 6526.
Nese: Lett søtlig torvrøyk, tang, lakris-hubba-bubba. Etter å ha hatt oppi vann får jeg plutselig assosiasjoner til hermetisk pære, men det forsvinner igjen og etterlater søt røyk og ikke noe særlig annet.
Smak: Torv, røyk, kjøleskapsis. Krydder, muligens karve, særlig på ettersmaken. Med vann er det fortsatt mye røyk, men nå med mer vegetalsk preg, muligens av tang. Vått treverk og litt appelsinskall gjør seg også gjeldende.
Kommentar: En helt grei dram, noe Old Malt Cask forsåvidt pleier å garantere for. Mindre spennende enn man kunne ønsket, kanskje.
Fra et eks-bourbon hogshead.
Nese: Sedertre, litt krydderaktig, eik, epler. Med vann mer frukt, men også litt menthol og urter.
Smak: Rosmarin og dill. Jo lenger ut på ettersmaken, jo mer dill. Noe eik, noe tørket frukt. Fortsatt mye dill med vann. Noe friskere frukt, litt søte epler eller noe sånt.
Kommentar: Vel, den var spesiell. Spesiell, men god. Liker du ikke dill tror jeg du skal slite med denne, men jeg synes det var fantastisk.
Warehouse: ME, barrel no: 9-1D
Nese: Ganske lett, jeg hadde nær sagt luftig, eikepreg. Litt blomstrete, men det kan muligens være navnet som får meg til å tenke i de baner. Tørket ananas og litt møbelpolish. Med vann blir blomstene tydeligere, syrin og jasmin skulle jeg mene. I tillegg melkesjokolade og vaniljesukker.
Smak: Røffere på smaken, en del eik og eikebitterhet, noen toner av mørk sjokolade og et tørt vaniljepreg. Også med vann blir det i overkant med fatpreg for meg, og noen fruktige toner (av eple?) kan ikke helt redde den.
Kommentar: Til bourbon å være var det jo ikke så verst. Ikke direkte udrikkelig, og ganske god lukt. Men det blir for mye eik, altså.
Takk til Stian for smaksprøven.
Tappet i 2011, modnet på et sherryfat med fatnummer 7924.
Nese: Portvin eller sherry, noe eik, noe mørk sjokolade og tørkede tranebær. Gummien dukker opp på nesa også med vann.
Smak: Sherry og roser, men også brent gummi og bitter eik. Med vann forsvinner sherryen og jeg sitter igjen med overdrevet fatpreg i form av brent gummi og bitterhet, kanskje noe 90 % + sjokolade (som ikke er særlig godt).
Kommentar: Når den på ca 20 balanserte på grensa til overeika burde det jo ikke komme som noen overraskelse at en som er ti år eldre plasserer seg solid på feil side av den samme grensa. Helt udrikkelig.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Tappet 2012, modnet på et sherryfat med fatnummer 679.
Nese: Karamell, melkesjokolade og plomme i madeira. Nøtter og tørket frukt. Vann henter fram eik og tobakk, og et blomsterpreg som får meg til å tenke på kandiserte fioler. Mørk sjokolade og nøtteknekk. Det er rene godtebutikken.
Smak: Tydelig preg av eik, varme toner av karamell og sjokolade, og tørket frukt. Det sitter igjen bittertoner fra eika i munnen når jeg har svelget. Med vann smaker det brent sukker og litt tobakk, dessuten ser jeg plutselig for meg kandisert appelsin.
Kommentar: Utvilsomt noe av det bedre jeg har smakt fra Japan. Et øyeblikk der før jeg hadde i vann vippet smaken på grensen til overeika, men den reddet seg elegant inn igjen og med vann blir det en sånn dram som du bare har lyst til å kose med i timesvis, det dukker stadig opp nye smaker og lukter.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Nese: Einerbær og urter, ganske gin-aktig i grunnen. Tydelig eikepreg, noe salt karamell. Mer av alt med vann.
Smak: Det starter med einer og glir over i en underlig cognac-greie, tydelig fatpreg i alle fall. Vann forsterker det litt røffe cognacpreget. Maltsødme balanserer den noe ekstreme tørrheten som fatet har produsert.
Kommentar: Litt sånn «men er det whisky?» over denne, men samtidig er det slett ikke vondt, snarere tvert i mot. Jeg sier det smaker cognac, og det minner virkelig om «ekte» cognac, det vil si brut, med et tørt fatpreg som sjelden gjør seg fullt så gjeldende på andre spritsorter. Samtidig er det altså malt i bunnen her som motvirker tørrheten og gjør det hele langt mer innbydende. Hadde cognac smakt som dette hadde jeg vært langt større fan, for å si det slik. Sannsynligvis den beste norske whiskytapningen jeg har smakt så langt (ok, det er ikke så mange av dem, men noen har det jo blitt etterhvert).
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.
Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.
Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.
Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.
Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.
Sluttlagret på Pedro Ximenes sherryfat, destillert august 2002, tappet juli 2015, fat nummer 91341.
Nese: Hermetisk fersken, fløtekaramell og eik. Eika blir tydeligere med vann, og noe grønt treverk dukker også opp.
Smak: Multer og tyttebær, litt eikebitterhet og litt lær. Med vann smaker den egentlig bare enda mer tyttebær.
Kommentar: De tyttebæra er virkelig påfallende. Det gjør denne tapningen interessant, om ikke annet. Ganske godt er det også, og det fra noen som egentlig ikke liker tyttebær. Slett ikke det dummeste jeg smakte på festivalen.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.
Fat nummer 85139, tappet i 2014.
Nese: Tropisk frukt og godteri. Med vann går det mer mot sitrus, sitron og appelsin, og kanskje grønne epler.
Smak: Malt, lett sitrus. Litt bitter etterhvert, appelsinskall.
Kommentar: God, men kanskje litt for kjedelig til å forsvare prisen.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.