Stikkord: single cask

Caol Ila 1996 20 år Svensk whiskyförmedling 56,9 %

Påskekalenderen: «Langfredag: Flott langtur i dag.»

Nese: Eik, malt, hint av røyk, sitron og tindved. Bare mer røyk og noe metall med vann.

Smak: Eik, rustne tønnebånd, svidd tre, noe vegetalsk, jeg er fristet til å kalle det alger. Vann legger til noe litt medisinsk og forsterker ellers røyken.

Kommentar: Først tenkte jeg Longrow, men jeg lurer på om ikke det er en eller annen Islay i stedet, og da er vel de statistiske oddsene best for Caol Ila, selv om jeg synes den har noe Lagavulin-aktig over seg. Fatstyrke er det i alle fall nesten helt sikkert, og jeg tror ikke den er veldig gammel, kanskje 10 år eller deromkring og mest sannsynlig en uavhengig tapning.

Fasit: WBID 89095. Tappet i 2016 for Sverige, modnet på rom-fat. Ganske nøyaktig dobbelt så gammel som jeg trodde, men rett jorde var jeg da på.

Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: «Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.»

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men «ren» er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.

Dailuaine 1992 22 år Berrys’ Cask #3137 46 %

Tappet i 2014.

Nese: Papaya, mynte og eik. Med vann dukker vanilje opp og frukta lener mer mot gule epler.

Smak: Mye mer eik på smaken, vanilje og mynte og også noe frukt, men den er litt mindre framtredende og vanskeligere å sette et navn på. Med vann konkluderer jeg med banan og aprikos.

Kommentar: En atypisk Dailuaine, men det kommer nok helst av at dette 99 % sikkert er fra et eks-bourbonfat. Godt er det, selv om eika er i overkant framtredende på smaken.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Longmorn 1985 27 år The Whisky Broker 53,8 %

Påskekalenderen luke 4: «Mandag: Snøstormen kom plutselig.»

Nese: Bourbonfat, litt rått tre, vanilje, tørket ananas. Mye av det samme med vann, men fruktigheten glir mer mot banan og pære.

Smak: Rått treverk, bourbonfat. Bourbonfat-karakteren fortsetter å være dominerende samme hvor mye vann jeg tilsetter.

Kommentar: Et eventuelt destilleripreg har druknet litt her. Kan det være first fill bourbon, mon tro? Det er i alle fall nærliggende å tippe Speyside (igjen). Tenåring tror jeg den er og sannsynligvis 50 + på styrken.

Fasit: WBID 41942, destillert 24. september 1985, tappet 10. mai 2013, fat nummer 8896. Noe eldre enn jeg antok, og ingen info om hvor mange ganger fatet har blitt brukt, men det kan jo også være alderen som gjør fatpreget så overveldende.

 

Springbank 2003 12 år 58,3 %

Påskekalender luke 3: «Palmesøndag: Ut på tur, aldri sur.»

Nese: Fusel, rust, et merkelig preg av våt eik. Med vann får den unoter av mugg eller noe sånt, men også tropisk frukt og sitrus. Etter en liten stund forsvinner unotene.

Smak: Salt, rust, saltlakris, fuktig treverk. Med vann tenker jeg «gammel brygge». Det er både tørt og fuktig tre, med noe mose eller alger eller lav eller noe sånt, og jernbeslag som har rustet. Noe av frukta fra nesa dukker også opp, jeg tror jeg vil kalle det fersken.

Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er godt eller vondt. Jeg tror den er ganske ung, under ti år, og kanskje 46 %. Etter første slurk tenkte jeg vinfat, men det inntrykket forsvant litt igjen. Jeg tror det er skotsk kyst, men klarer ikke å bestemme meg for hvilken kyst. Jeg var inne på Tobermory, men unotene forsvant etterhvert og så ble den egentlig slett ikke så verst, så nå heller jeg mer mot Campbeltown eller noe sånt.

Fasit: WBID 66871, destillert april 2003, tappet april 2015, eks port pipe. Nesten blink, men både alder og styrke var høyere enn jeg trodde.

Laphroaig 1999 16 år Kingsbury Fat #4144 55 %

Da starter vi med begynnelsen av påskekalenderen: «Fredag, endelig fremme på hytta».

Nese: Torvrøyk, lakris, tranebær. Med vann timian.

Smak: Kjølig torvrøyk, stein, grønne epler, jern. Med vann går tankene mer i retning av tropisk frukt, og kanskje tranebær også.

Kommentar: Denne er nok heller 46 % enn 60. Førsteinntrykket er veldig rett fram røyk, men det er en del litt spesiell fruktighet bak der. Et ganske interessant peatmonster. Det er fristende å si Islay, og sørkyst, særlig på grunn av jernet. Uavhengig tapper og enkeltfatstapning skulle man tro, i så fall. Sånn passe gammel. Ti-tolv år eller deromkring?

Fasit: WBID 92474. Sørkyst var i alle fall rett, bommet på styrken og forsåvidt alder. Men den er romfatslagret, og jeg burde kanskje tenkt i retningen «utradisjonelt fat», eller i alle fall finish.

Myken 3 år Cask Strength 59,87 %

Nese: Ungt, fruktig; mango og honningmelon. Med vann, maltstøv og urter med hint av lakris.

Smak: Malt, frukt (eple? Gule i så fall), lett lakris. Lakrisen (i form av sisselrot, en ganske vegetalsk lakrissmak) blir mer framtredende med vann.

Kommentar: Lovende.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Highland Park Kaupang 2003 13 år #5709 59,7 %

Single Cask Series, denne tønna var en refill butt og ga 552 flasker da den ble tappet i 2017.

Nese: Toffee, appelsinmarmelade, lyng og spor av kaffe. Med vann dukker røyken opp, men også røde bær.

Smak: Tydelig røykpreg, litt tjære, noe eik og bak alt det noe fruktig. Med vann blir det til grillet fersken og mye bålrøyk. Noe steinstøv også.

Kommentar: En klassisk HP med en overdose røyk. Jeg klager ikke akkurat på det. Kosewhisky, men du får like gode tapninger fra diverse andre destillerier til omtrent halvparten av prisen, så jeg vet ikke helt om jeg ville bedømme den som verdt penga.

Glenburgie 1985 26 år Duncan Taylor Rare Auld 55,3 %

Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.

Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.

Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.

Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.

Smakt på Macbeth, Trondheim.

Linkwood 1986 24 år Duncan Taylor Rare Auld 47,1 %

Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.

Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.

Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.

Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.

Smakt på Macbeth, Trondheim.