særdeles drikkelig – Side 18

Julekalender 2015 luke 11

Farge: (Mørk) rav

Nese: Sjokolade, kirsebær, hasselnøtter. Med (rikelig) vann finner jeg tørkede tranebær, muligens appelsinmarmelade.

Smak: Eik, litt gummi, særlig ute på sidene av munnen, sødmefylt krydderpreg, tørket aprikos. Med vann… aner jeg et blaff av røyk? Det kan være fat i stedet. Gummipreget forsvant i alle fall, tørket frukt er det fortsatt og… nellik? Gammelt lær, også. Og litt… furukvae på ettersmaken.

Kommentar: Vel, dette er vel sherry, eller så har fargen virkelig lurt nesa og ganen trill rundt. Igjen sier jeg rundt 50 %, tidlige tenår, og, vel, det kan være Aberlour a’bunadh (da er den både sterkere og yngre), men jeg tror egentlig mer på.. vel, noe annet. Sannsynligvis Speyside. Ganske godt, i alle fall, særlig med nok vann. Tilbøyelig til å kalle den særdeles drikkelig, faktisk. Muligens i lykkerusen over å finne en sherrytapning som er tappet før den bare smaker brent gummi.

Fasit: Argh. GlenDronach er selvsagt ikke Speyside (men veldig nesten, til mitt forsvar). 2002-årgang, 10 år gammel og 54,2 %. Og «Fresh PX Puncheon». Fortsatt «inn the ball park», men ikke akkurat home run.

Sabiles Sidrs Ābolu Pussausais 8 %

Frynsegoder når gubben reiser til Riga: Latvisk sider.

Nese: Frisk lukt av grønne epler og den tørre lukta av epleskall, men med et tydelig alkoholpreg.

Smak: Gule og grønne epler, epleskall og en viss besk bittehet, litt appelsinmarmeladeaktig, men med langt mindre sødme.

Kommentar: Slett ikke dårlig. Vi spekulerer på å ta oss en tur til Baltikum med bil og ferge til sommeren, da blir det garantert med en kasse av denne hjem om jeg finner den. Nå skal jeg nyte det jeg har igjen i flaska (det er heldigvis 0,75-flaske).

Illegal HB Epleslyngel 7,2 %

Hjemmebrygget sider av eplemost gjæret med champagnegjær. Siden jeg har tenkt å teste siderbrygging selv er det ekstra interessant å smake hjemmebrygg fra andre.

Nese: Tydelig eplelukt med fint siderpreg. Tørt, epleskallaktig.

Smak: Syrlig, definitivt. Minner litt om ripssyrlighet, men det er mye eplesmak her. Granny smith epler og sitronsaft.

Kommentar: Slett ikke det dummeste jeg har smakt. Om jeg skal kritisere noe er det at den er syrlig snarere enn tørr. Hvordan man retter opp det vet jeg ikke (men har tenkt å lære meg det). Jeg skal ta meg en prat med bryggeren for å finne ut hva han har gjort for å få et så bra resultat, definitivt.

Newton Court Panting Patridge Herefordshire Perry 5,3 %

Nese: Syrlig av pære, litt grønne epler.

Smak: Syrlig, sitronaktig, pærekart og et snev av bitterhet og pæreskalltørrhet.

Kommentar: Aldeles ok denne også, men Oliver’s vinner på mindre sitronsyrlighet.

Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.

Oliver’s Classic Perry 6 %

Gjæret med villgjær i følge etiketten.

Nese: Fruktig med lett vinøst preg.

Smak: Skall av conference pærer, sitrus, litt appelsinskall. Tørr og frisk.

Kommentar: Se det var perryen sin, det, i motsetning til det skvipet Waitrose hadde fått tappet. Kunne med fordel vært enda tørrere, men ellers er hovedproblemet at flaska er så alt for liten.

Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.

Austmann Vintersolverv (2015) 6,9 %

Farge: Svart som natten. Fint skum.

Nese: Krydder. Jeg ville sagt koriander og nellik, etiketten sier kanel. Ok da. Brent malt. Litt kaffe.

Smak: Krydderkake, tørt, appelsinskall og lett såpepreg.

Kommentar: Litt mye bitterhet og litt mye såpe for meg. Litt ferskt, også, kanskje? Mulig kandidat for lagring i kjelleren noen år for å se hva som skjer.

Apple Country Cider Co Dabinett Medium 2014 6,5 %

Nese: Epleskall fra røde epler, tørr sødme.

Smak: Epleskall fra røde epler, middels tørr, standard god sider.

Kommentar: Lettdrikkelig. Kunne godt ha hatt denne som standardvalg om den var tilgjengelig i Norge. Ikke fryktelig spennende, men ikke direkte kjedelig, heller. Rett og slett god.

Severn Still Scrumpy Cider 7,2 %

Drukket på The Cider Tap, Euston, London.

Nese: Litt røykaktig preg, tørt rødt epleskall.

Smak: Tørr scrumpy, akkurat slik den burde smake.

Kommentar: Lovely, lovely, lovely. Jeg tar to dusin. Fat, altså.

The Cider Tap, rett utenfor Euston Station. Tiny bar, vel verdt et besøk.

Glen Keith 1995 16 år Part des Anges 55,5 %

Nese: Epler og kalk, krydder (pepper?) og litt chutney-preg. Krydret appelsinmarmelade og eplekompott med vann.

Smak: Kalk og aske, krydder etterhvert og mango chutney. Malten trer tydeligere fram med vann, men forsatt er det frukt og krydder i salig blanding som er dominerende. Litt sisselrot på ettersmaken.

Kommentar: Dette liker jeg. Her er det mye å forsøke å finne ord for og jeg ser for meg at jeg kunne jobbet meg langt nedover i flaska før jeg hadde følt at jeg var ferdig med å notere.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Tamdhu 1989 25 år Cadenhead’s Authentic Collection 53,3 %

Nese: Eik, sitron og vanilje. Noe blomstrete. Litt vann gir meg trepreget appelsinmarmelade, med mer vann vender det mer mot eple eller pære, fortsatt med eik og krydder som en tåke over det hele.

Smak: Litt parfymert eik, hint av babyspy akkurat når jeg svelger, ellers fint krydret eikepreg med et lass vanilje som gjennomgangstema. Med vann kommer det malt, lakris og gammelt lær på smaken.

Kommentar: Ikke noe galt med denne heller. Smattewhisky.