Stikkord: særdeles drikkelig

Cervisiam Salty Surprise 4,7 %

Jeg fikk meg en smak av Salty Surprise på Gulating Trondheims ølfestival i februar, og konkluderte kjapt med at dette ville jeg drikke mer av. Jeg kjøpte derfor med meg noen flasker på vei ut. Siden jeg den dagen var på vei inn i influensaens grep (senere på kvelden hadde jeg feber, for første gang på ti år eller noe slikt) er det jo litt spennende om jeg liker den nå som sanseapparatet fungerer.

IMG_1813

Nese: Pasjonsfrukt, syrlighet, salt (det siste vet jeg ikke om jeg hadde luktet om jeg hadde fått den blindt, skal jeg innrømme).

Smak: På smaken er saltet dog umiskjennelig, ellers er ølet friskt, med en god dæsj fruktighet, pasjonsfrukt og sitrusfrukter.

Kommentar: Jeg hadde ikke trengt å være bekymret, jeg synes fortsatt dette er fryktelig godt. Det kan definitivt bli en gjenganger i handlekurven, særlig når det blir varmere i været.

Dailuaine 1999 Gordon & MacPhail Exclusive 50 %

Tappet 2010, fatnummer 12848.

IMG_1785

Nese: Fruktkompott, en blanding av plommer og epler, tror jeg. Søt tobakk, lett eikepreg. Litt mer emmen frukt med vann, melne epler og hint av appelsin.

Smak: Tydeligere eik, men også rosiner i fruktkompott, vanilje og nellikspiker. Vann henter fram lett krydret treverk og mørk sjokolade med karamell- og appelsincrisp.

Kommentar: Denne startet som helt ok, ganske god, men uten wow-faktoren, men wow-faktoren kom på smaken med litt vann. Den er ikke overdrevet kompleks, men den «ticks all the boxes». Og så blir den herlig tåkete når du tilsetter vann, det er alltid like sjarmerende.

Kjøpt på Gordon & MacPhail i Elgin i 2011.

IMG_1786

Old Pulteney 1989 25 år 54,1 %

Destillert 15. november 1989, tappet på destilleriet av Leif Olav 23. mai 2015, fat nummer 4148.

IMG_0275

Nese: Fruktig. Kandisert appelsin, pasjonsfrukt, tørket aprikos, vanilje og eikeparfyme. Med vann får den et lett parfymert røykpreg, røkelse, kanskje?

Smak: Konfekt. Mørk sjokolade med pasjonsfruktfyll, krokan og ørlite salt. Motorolje dukker opp med vann, det samme gjør gammel, tørr eik. Ettersmaken henger i lenge og består av eik, mørk sjokolade og kirsebær.

Kommentar: Veldig godt. Klassisk Old Pulteney på mange måter, og alderen har gjort den avrundet og balansert uten at eika har fått ta overhånd. Jeg har dessverre bare en smaksprøve, skulle gjerne hatt en hel flaske.

Rabl Grüner Veltliner 2014

IMG_1783

Farge: Blek halmgul.

Nese: Skifer, gule epler, litt haribofersken.

Smak: Mineralitet; den gir inntrykk av salt, rett og slett. Grønne epler.

Munnfølelse: Elegant, men fyldig.

Kommentar: Et hyggelig bekjentskap, til den relativt hyggelige prisen 135,- på polet. Kommer nesten helt sikkert til å kjøpe denne igjen. Bekrefter bare at jeg er fan av Grüner Veltliner.

Maley Cidre du Mont Blanc Classicum 7,5 %

Denne er tilgjengelig på polet i to forskjellige årganger akkurat nå. 2012-årgangen har bestillingsnummer 696801, mens 2014-årgangen kom som nyhet nå i januar (sammen med Cidre du Jorasses) og har bestillingsnummer 3658401. Jeg tenkte jeg skulle sammenligne dem, for å se hvor stor forskjell årgang og/eller lagringstid gjør.

IMG_1502

2012

Nese: Vinterepler lagret i tørr, men gammeldags kjeller.

Smak: Vinterepler, tørt epleskallpreg, hint av bitterhet, litt eplekart også, faktisk.

Kommentar: En av de beste franske siderene jeg har smakt. En helt annen stil enn engelsk «scrumpy», som jeg elsker, nesten så det ikke er sammenlignbart, men veldig god, rett og slett.

2014

Nese: Lukter mye mindre enn 2012, lett eplepreg, bare, og litt… tannkrem?

Smak: Frisk og fin, tørt preg og smak av Granny Smith epler.

Kommentar: Helt ok, men langt kjedeligere enn 2012-årgangen.

Konklusjon: 2012 skal jeg bestille noen fler av. Og da tar jeg nok med et par 2014 også, og setter i kjelleren et par års tid, så får jeg se om det er lagringen eller årgangen som er hovedårsaken til forskjellen her.

The Wild Beer Co + The Hanging Bat Brewing Co Yadokai 13 %

I tillegg i samarbeid med Blackfriars og Nanban (restauranter).

IMG_1287

Nese: Buljong

Smak: Surøl brygget på buljong. Litt pepper, en del syrlighet, bær av noe slag, kanskje multer eller tindved.

Kommentar: Seriøst merkelig. Og seriøst godt, men på en veldig merkelig måte. Seiler opp som kandidat til årets særeste øl. Ja, jeg vet vi ikke har kommet lenger enn til januar.

Kjøpt på Vinmonopolet, spesialslipp.

Springbank 1992 sherry cask for Whiskykanzler.de 49,3 %

Tappet 2013, fat nummer 179.

IMG_0273-2

Nese: Karamell, bakte epler, rød Hubba bubba. Mer malt og «whisky» med vann, det dukker også opp et hint av lakris, og skifer.

Smak: Skifer,fryseris, tørkede epleskiver og sånn tyggegummi som er individuelt pakket med et klistremerke. Bitterheten kommer med vann, og eikepreget, men det er ganske nedtonet.

Kommentar: Merkelig, men god. Særlig smaken av skifer og fryseris kom som en overraskelse, det er ting jeg som regel forbinder med langt mer torvpregede whiskyer. Jeg tar gjerne en dram eller ti til av denne også, jeg, Whiskykanzler.de virker som en tapper å se etter.

Springbank 1999 Fresh rum cask for Whiskykanzler.de 57,1 %

Tappet 2013, fat nummer 307.

IMG_0273

Nese: Heftig spritstikk, rom-rosin og malt. Med vann bananskall, lett bittert trepreg, maltsukker.

Smak: Tørr ved, rompreget malt, søt (ren) tobakk og tobakksrøyk. Med vann kommer plutselig bitterheten, fudge og melkesjokolade, fortsatt med rom-rosin. Ettersmaken sitter i lenge og er sterkt godteripreget.

Kommentar: Altså, rom-rosin godter med et snev av bitterhet var slett ikke så dumt. Tar gjerne en dram eller ti til.

Springbank 12 år 43 %

Fra 1990-tallet en gang, på keramisk krukke.

IMG_0274-2

Nese: Rosin, melkesjokolade, karamellisering, stekt smør og litt eukalyptus. Vann gir mer rent sherry-preg og litt mer fusel, lett kjellerlukt, anttydning til mugg.

Smak: Brent sukker og eikefat. Med vann får jeg litt rått tre, mer fusel, karamell og sherrytoner.

Kommentar: Rar nese, men ikke vond. Fuselen er egentlig bare et pluss, det gjør whiskyen mer interessant. Helt klart verdt å holde utkikk etter disse gamle tapningene.