Neste øl fra Plankebyen er en klassisk hveteøl. Som oftest er disse bittelitt sterkere enn den norske butikkgrensa (ofte rundt 5-5,5%) så det blir spennende å se om de lykkes med dette brygget.
Farge: Gylden. Tett og hvtt skum.
Nese: Lett og fruktig med et lite krydderpreg. Varmt preg av bakt banan.
Smak: Lett fruktig med et lite krydderpreg. Et litt mer merkbart humlepreg enn på de tradisjonelle tyske hveteøl. Et lett og godt hvetepreg er også tilstede.
Konklusjon: En respektabel men lett variant av arten (som en mellomting av de ordinære tyske or deres tilhørende Leicht-varianter). Rent og pent.
Siste brygg fra mikrobryggeriet ved jernbaneverkstedet i Trondheim har hentet inspirasjon fra Tyskland. Dunkelweissen var lenge standardølet i Tyskland men men lageren og pilsnerens overtagelse gikk også tyskere over til å foretrekke den lysere og lettere hefeweissen.
Flasken er fra batch #114.
Farge: Mørk brun, lekkert og tykt brunt skum.
Nese: Freia kakao. Mørke hvetetoner med litt modne, røde frukter kommer litt etterhvert.
Smak: Tørr og lett sjokoladepreg med ett lett og elegant hvetepreg. Smaker strengt tatt mer som en sjokoweissen. Også et mer markant humlebitt enn det man forventer i de mest tradisjonelle hveteølene, Litt skarp smak som muligens kan tilskrives kullsyren. Kaffe og lær kommer krypende sammen med stigende temperatur.
Konklusjon: En artig og frisk variant av et meget klassisk brygg. Gjør seg nok godt i nærheten av en varmekilde da den iskald er lett, frisk og sjokoladepreget – mens de tyngere og rikere aromaene kommer med økt temperatur.
Det er mye godt som kommer fra Gudbrandsdalen og tradisjonen for kvalitet når det kommer til mat og drikke står sterkt i regionen. Øl har lenge vært en vanskelig sak grunnet norske regler og reguleringer. Når nå mikrobryggeriene popper opp i hver krok av landet er det ikke rart at det kommer noen i denne dalen også.
Dagens brygg er en pale ale med engelsk inspirasjon.
Farge: Lys gylden.
Nese: Fruktig og lett søtlig. Liflige hint av både tropisk frukt og mer «hjemmlige» typer som eple, drue og pære.
Smak: Et lite upassende tørt fjøspreg er noe av det første som treffer. En lett utvannet fruktighet kommer etterhvert før en perlende, tørr, bitter og lett fruktig smak setter inn og blir den dominerende faktoren. Lang bak kommer også noen krydderier som kardemumme og nellik.
Konklusjon: Noen unoter å finne på smaken, men totalt sett et godt øl som likevel lider litt av å måtte være under 4,7%. Noen få desimaler til hadde nok gjort susen her.
Korvald Søndre Mikrobryggeri ligger på gården Korvald Søndre like utenfor Mjøndalen. Gården driver også med utleie av selskapslokaler for forskjellige anledninger og er rimelig populære i regionen.
Mikrobryggeriet startet i mai 2013 og har hovedsaklig distribusjon på Østlandet hos både restauranter og dagligvareforretninger. I tillegg selger de direkte fra låven hver fredag ettermiddag (15-18). Bryggeriet oppgir at de sikter seg inn på kvinner og styrer unna de «særeste» ølslagene og satser på matøl. Alt er ufiltrert, upasteurisert og tapping, korking og etikettering skjer for hånd.
Mr. Porter er ikke overraskende en porter. Består av tysk og britisk malt med humle fra USA og New Zealand. Denne aktuelle flasken (Batch #112 – best før: 1.12.14) var helt flat ved åpning og kun når bunnfallet begynte å komme ble det en anelse skum i glasset.
Farge: Mørk brun med et lett rødlig skjær. Det lille skummet som ble var lys brunt.
Nese: Kaffe og lær. Den er både tørr og fruktig, noe jeg synes en porter bør være. God maltkarakter med en anelse røstet karakter.
Smak: Flat, tørr fruktighet med preg av kaffe, lakris og lær. Noe syrlighet som kan skyldes at best før datoen er passert med god margin.
Konklusjon: Fraværet av kullsyre trekker ned, men ellers var det en lett og fruktig liten porter. Snill og god.
Jeg har smakte de to andre ølene i Underall-serien til Mikkeller og To Øl tidligere: Galaxy og Polaris. Og igjen er det da selvfølgelig de samme ølet men denne gangen med Mosaic som er en forholdsvis ny humlesort, med Simcoe som «mor» og Nugget som «far».
Mosaic kjennetegnes med høy alfasyre og tropisk frukt, blåbær, mandarin og både florale og jordaktige aromaer.
Farge: Gylden med muligen et bittelite rødskjær. Godt, hvitt skum.
Nese: Her er det mandariner og humlebitterhet som dominerer. Et lite hint av blåbær finner jeg også, men da i form av hageblåbær (de som er hvite inni).
Smak: Fruktig og sitruspreget (mandarin) med en bitterhet som dominerer litt mer etterhvert. Gode florale toner (roser og tulipaner) spiller under bitterheten. En anelse av tropisk nektar ligger også i bunn og gjør at ølet får et litt snillere preg enn det ellers kunne ha endt opp med.
Konklusjon: Et leskende øl som ligger og balanserer på kanten til å bli overdrevent fruktig og søtt, men bitterheten holder det igjen og gjør det lander på rett siden, for meg, av grensa.
Da er Gulating ølutsalg avdeling Trondheim behørig åpnet.
Skiltet ute ved Prinsens gate viser vei inn i veita. Til høyre ser vi branntomta etter Kieglekroa-brannen.
Jeg ankom åstedet ti på to, og hadde ventet kø, men det var bare en til som sto og trippet. Det tok ikke mange minuttene før vi var adskillig flere.
Tommy legger ut rød løper. Såpass må det være.
Innen døren åpnet klokka to var vi vel en rundt tjue personer i veita, og fler strømmet til de første minuttene. Det er ikke et stort lokale, og å si at det ble fullt er ingen overdrivelse.
Et slags oversiktsbilde over første hylle innenfor døren. Kort tid senere var det umulig å ta slike bilder.Tommy ønsker velkommen.Rolf fra Gulating ønsker lykke til.Øl i kjøledisk.Noe alkoholfritt, noe sider.Folksomt. «Vi som kikker i hyllene» og «Vi som står i kø» ble vanskelige å skille etterhvert.
Jeg måtte jo selvsagt handle litt, selv om det nok blir noen turer innom når det ikke er fullt så mye folk for virkelig å se på utvalget. Prisnivået er det ingenting å si på, og foreløpig er det 200+ øl på plass, målet er 300-400. Tommy sa han regnet med at de bare kunne ha en rekke på hylla per øl når de hadde fått inn alt de vil ta inn. For oss som passerer Prinsenkrysset daglig med buss på vei til og fra jobb er det helt klart at Gulating er en god kandidat til stambutikk for ølhandel.
I dag rasket jeg med meg blant annet et par av Gulating Mikrobryggeri sine øl, her er en engelsk brown ale:
Gulating Myrkr, English brown ale 4,7 %
Nese: Malt og maltsødme.
Smak: Litt grønn banan, karamell. Sødme og tørrhet godt balansert. Sparsom bitterhet. En lett brent tone.
Kommentar: Litt for tydelig bitterpreg, for lite sødme og for mye kullsyre til å være en perfekt brown ale. Likevel ganske godt. Ikke et avansert øl, men et jeg godt kan drikke en del av. Bra session-øl, med andre ord.
Jeg har tidligere smakt på alen i denne serien, og i likhet med den er også dette ølet brygget av Nils Oscar og den er kun å få gjennom Ica i Sverige.
Farge: Svart. Lite skum som forsvinner kjapt.
Nese: Kaffe, sjokolade og lær men alt sammen er rimelig lett og en anelse vannaktig. Et lite kandisspreg finner jeg også sammen med et hint av fruktighet.
Smak: Lett, tørr og med et visst brent preg. Hint av melkesjokolade, tynn (men fersk) traktekaffe og litt røde frukter. Ingen fylde å snakke om.
Konklusjon: Liten, lett og enkel stout. Ingenting å skrive hjem om men ingen feil å finne heller- et velbrygget øl. Absolutt et alternativ å plukke med seg fra butikkhylla i Sverige.
Farge: Gylden. Tett og hvtt skum.
