norsk – Side 26 – drikkelig.no

Hansa Spesial Porter 4,6%

Det er ikke ofte de store norske bryggeriene kommer med spesialøl. De siste dagene har det kommet fire stykker i butikkølklassen, de tre fra Mack som er avsmakt her på bloggen tidligere og da Hansas Porter.

Brygget av utvalgte maltsorter og engelsk aromahumle står det å lese på boksen. Ifølge Ølportalen skal en porter være: «Brun til mørkebrun, nesten svart i fargen, av og til også litt rødlig. Kraftig skum. En fyldig ale preget av kraftig maltsødme, sjokolade og røstet korn med innslag av fruktighet og god humlebitterhet. Middels fylde»

Farge: Den skummet ihvertfall kraftig, selv om det forsvant raskt. Mørk brun på farge.

Nese: Søtlig. Små hint av bitterhet, fruktdrops og rosiner dekket av lys melkesjokolade.

Smak: Tørr og litt vørteraktig. Flat smak og det er sukkervann/vørter som blir liggende igjen. Kullsyren er litt skarp også.

Konklusjon: Et greit forsøk. Den er tilpasset den brede smak så alle topp- og bunnoter er tatt bort for å gjøre den «tilgjengelig» for massene. Om den nå får folk flest til å prøve noe annet enn pils er et prisverdig fortak, men det er ikke noe jeg vil søke opp i butikk eller på serveringssted.

Kinn Sirene Skambankt 4,7%

Dette er et av to øl som Kinn og Hanz Panzer (fra bandet Skambankt) har lagd i forbindelse med Skambank-plater. Denne kom i forbindelse med sommerens konserter og festivaler og deler navn med Skambankt siste plate «Sirene» som ble lansert januar 2014.

Brygget er en saison brygget for en lang og varm festivalsesong.

Farge: Dyp strågul.

Nese: Lett fjøspreg. litt fuktige krydderier og hint av sitrus.

Smak: Lett og frisk med et lite innslag av fjøs. Litt vannaktig karakter.

Konklusjon: Uten tvil det dårligste Kinn-øl jeg har smakt. Muligens er det noen urenheter som har lurt seg med flaska.

Mack Kristall Weissbier 4,5%

Når jeg ser ordene Weissbier blir jeg glad. Som oftest i butikkene er det Wit det går, men en ærlig og redelig weissbier er vanskelig å finne i butikkstyrke. Men så var det dette med liten skrift da – Kristall. Så dette er et filtrert hveteøl der all den gode hefen er fjerna. Dette gir meg e negativ instilling til brygget. «Filtrert for å gi en friskere smaksopplevelse» står det å lese på flaska. «Filtrert for å gi et penere utseende, mer kommersielt vennlig framstilling og en redusert og fraværende smaksopplevelse» sier jeg.

Nuvel. La oss se hva produktet selv kan komme med. Inneholder 55% hvetemalt og tradisjonell ølgjær sier etiketten,

Farge: Bleik strågul.

Nese: Kunstig banankarakter (type banankaramell) og hvete. En markant sødme er også å spore i glasset.

Smak: Tynt og lett hveteøl med en liten men tilstedeværende fylde. Forsvinner ganske fort og kullsyren blir værende igjen sammen med en kunstig sødme.

Konklusjon: Det blir noe halvhjertet over det hele. Brygget er bedre enn jeg kunne frykte, men for å bli godt må Mack nok tørre å tøye strikken adskillig lengre ut av komfortsonen. Dette blir for kjedelig.

Mack Engelsk Mørk Ale Porter 4,5%

Neste øl ut av Macks nye butikkøl er en engelsk porter med sju forskjellige typer malt. Klassiske engelske øltyper er ikke bestandig så lette å få til, da det ofte er snakk om delikate smaker og lav karbonering får å få den rette harmonien. Vi får se hvor engelske de er i Troms.

Farge: Mørk brun med et godt rødlig skjær

Nese: Lett og dempet. Søt lakris og kaffedrops er tilstede men lett og delikat. Noe fruktighet i form av stuede pærer er gjemt et sted langt nedi glasset sammen med noen noen lyse krydderier.

Smak: Tynt og metallisk annslag med en hel del sødme. Behagelig karbonering. Litt søtlakris og hint av vaniljekaffe.

Konklusjon: Duften lovet godt, men smaken blir for tynn og søt. Dette grenser nesten på kliss…

Mack Amerikansk Brown Ale 4,5%

Nå i september dukket tre nye butikkøl fra bryggeriet i Nordkjosbotn – Mack. Den første ut av disse her i bloggen er en brown ale av amerikansk type.

Det er brukt amerikansk aromahumle for å gi en mild duft av karamell og urter. Fem forskjellige malttyper er også i miksen.

Farge: Særs klar, lys brun.

Nese: Lett søtlig. Kullsyra er markant på nesa og dekker over en del. Litt tørr skotsk tablet (tørr fudge som har stått for lengde på kjøkkenbenken) og hint av kaffeboks.

Smak: Lett og enkel. Et lite humlebitt gir friskhet og løfter brygget et hakk eller to. Overraskende tynt når de skryter av antallet maltsorter de har brukt.

Konklusjon: Et bedre øl enn de to første butikkølene i Macks nye spesialøl-serie (Wit og IPA). Men de skriver på etiketten «fyldig og fruktig», fylden er svært mangelfull og fruktigheten fraværende. En lett og enkel brown ale med litt for kraftig kullsyre.

Ringnes Glutenfri Lite 4,3%

Ringnes er ikke kjent for å være de mest nyskapende i Norge. De var dog ganske tidlig ute med Lite-øl når det ble en «ting» i Norge – og ikke bare noe nordmenn ble lurt av i USA (light i USA har aldri vært lettøl som i Norge, men lavkalori øl). Lite ble derfor den norske varianten av kaloriredusert, og RIngnes sin er også tilsatt enzymer som prosesserer glutenet slik at de mange glutenintolerante kan drikke dett brygget.

Farge: Svært lys gylden.

Nese: Lett bitterhet med et hint av innestengt sødme.

Smak: Kunstig kullsyre dominerer på smaken, med en liten kornsødme i bakgrunnen. Etterhvert som kullsyren forsvinner kommer kornsødmen litt klarere fram.

Konklusjon: Er man glutenintolerant er muligens potetvodka og vann som kjøres i en kullsyremaskin å foretrekke økonomisk. Med noen dråper maltekstrakt vil man får noe som er mer smaksrikt enn Ringnes Lite. Det er ikke vondt, bare totalt uten særpreg, karakter og smak.

Mon Plaisir Pale Ale 4,7%

7 Fjell Bryggeri holdet til i Bergen og er rimelig nystartet. Deres første brygg kom på markedet i november 2013 og våren/forsommeren 2014 fikk de flytte inn i sine nye lokaler og fikk startet for fullt.

Det er en av norges mest respekterte og meriterte hjemmebryggere som hersker i kjelene hos 7 Fjell – Gahr Smith Gahrsen. Så det er bare å glede til det som konmmer boblende ut av kjelene på Bønes i Bergen.

Mon Plaisir (Min Glede) er en pale ale i amerikansk stil. Pale Malt, Münchener og Pale Crystal er maltsortene og solide mengde Summit, Amarillo og Centennial er brukt av humle.

Farge: Lys rav

Nese: Fruktige toner av stuet frukt. Gode bittertoner med bitterappelsin og hint av lyse kryddersorter.

Smak: Friskt og bittert annslag med en lett fruktig bismak. Litt sødme, men langt fra som på mange amerikansk-inspirerte pale ales. Litt emment korn i ettersmaken, men uten at det trekker nevneverdig ned.

Konklusjon: En god og drikkelig øl. Ikke helt US Pale Ale, men med litt europeisk tilsnitt. Et meget godt eksemplar av arten norskt butikkøl.

Slogen Fjord 4,7%

Tredje øl ut hos meg fra Trollbryggeriet i Indre Sunnmøre.

Fjord er en golden ale med tysk og tjekkisk humle.

Farge: Lys gylden.

Nese: Malt og litt fjøs. Lette bitternoter er også å finne sammen med syrlige bær, stikkelsbær eller noe lignende.

Smak: Litt fjøsaktig her også men smaken preges i all hovedsak av en lett og elegant maltkarakter. Humlen er tilstede men gjør ikke noe stor nummer av seg. Litt kjekspreg i bakgrunnen sammen med et hint av skogsbærsyltetøy.

Konklusjon: En grei og enkel øl. Men litt for kraftig karbonert for min smak.

Haustgule Lauv 4,7%

Siste nytt fra Ægir i Flåm er en oktoberfestøl, eller Märzen Lager om du vil. Brygget Märzen stammer fra en bayersk bryggeriforskrift fra 1553 som sa at ølet kun skulle brygges mellom 29. september og 23.april. Brygget ble ofte flaskelagret fram til sensommeren og de siste flaskene ble tatt livet av under oktoberfesten. De topprinneligen Märzen-ølet skulle være «mørk brunt, fyldig og bittert».

Farge: Lys brun.

Nese: Grøvbrød fra butikk, karamell, friske bittertoner og bittelitt fruktkompott.

Smak: Tørt og maltaktig annslag. Kornpreget er der til gangs. Dype sødmetoner (kandiss?) og en oppkvikkende bitterhet slåss litt om oppmerksomheten. Lett overmodne røde frukter er også å finne.

Konklusjon: Et friskt, bittert og maltdrevet øl som nok ville ha passet utmerket sammen med litt ølpølse, pretzel og annet tyskættet ølknask.

Sagene Pilsner 4,7%

Som nevnt tidligere i dag var det et nytt «Oslo»-øl på vei ut i butikkene i hovedstaden denne uka. Overraskelsen var derfor stor når jeg så en boks i hyllene på Ica KBS (eller Sirkus Shopping som de selv mener det heter). 30 kroner boksen er prisen.

Brygget er brygget og tappet hos Arendals Bryggeri, selv om boksen kjører hardt på Oslo og Sagene i tekst og logo. De spiller hardt på lokalpatriotisme og Oslofolks rett til lokalt øl (dog fra Arendal).

Farge: Lys gylden

Nese: Kullsyre, hint av tropisk frukt og sur malt.

Smak: Lett utvannet søtlighet med rimelig kraftig karbonering. Litt sitronsaft og kornpreg.

Konklusjon: En rimelig standard norsk pilsner. Tilfører ingen verdens ting til det norske ølmarkedet. Hadde dog vært morsomt å kjøre en paralellsmaking på det tre Arendalspilsnerne: Arendals Pils, Little Norway og Sagene Pilsner.