Stikkord: norsk

Smøla mikrobryggeri hveteøl 4,5 %

IMG_2249

Farge: Pilsaktig. I overkant klart med tanke på hva slags øl jeg hadde håpet på.

Nese: Fruktig med litt bitterhumle.

Smak: Første slurk var fruktug og fin, men så kollapser det hele. Syrlig bitterhet på tunga og vage frukttoner over et grunnlag av daft øl av den kjipere kommersielle typen som har stått i glasset fra kvelden før.

Kommentar: Hadde det stått Stella Artois eller Tuborg eller noe sånt på flaska hadde mesteparten gått i vasken uten videre overveiing, men jeg VIL jo like øl fra mikrobryggerier. Likevel, dette er ikke bra. Jeg håper for Smølas skyld det er flaskefeil.

Namdalsøl //jul (2015) 4,7 %

IMG_2234

Nese: Tørr malt med et tydelig karamellpreg.

Smak: Litt tørr brent malt, ganske lett karamell og en bismak av noe vegetalsk. I tillegg får det meg til å tenke på appelsiner, uten at jeg egentlig synes det smaker appelsin.

Kommentar: For lett og intetsigende til å funke i sjangeren juleøl. Fullt mulig det passer til julemat, men til å drikke for seg selv blir det kjedelig.

Oslo Håndverksdestilleri Marka bitter første utgave 35 %

Jeg har ikke tenkt å utrope meg til noen bitter-ekspert, men kan jo ikke la nye norske destillerier gå ubemerket hen bare fordi de ikke produserer whisky.

IMG_1934

Nese: Jeg tenker på grillmat, det er preg av mange urter, krydder og sitrus, og balansert sødme.

Smak: Lett søtlig, med preg av karve, løvetann, svart te (kanskje med litt bærinfusjon?), og veldig mye mer som jeg ikke klarer å sette fingeren på.

Kommentar: Velbalansert og kompleks, og egentlig veldig god å drikke sånn bare for seg selv. Jeg må vurdere å ta med en knert på tur i marka (selv om det er feil marka), for å teste den ute i naturen. Ellers ikke dum å ha i skapet om jeg får det for meg å teste noen oppskrifter fra Pjolter, og til de kveldene hvor jeg har lyst på noe annet enn maltwhisky (ja, det skjer).

Marka er også omtalt i The Spirit Business selv om OHD omtales som «Marcin Miller’s new Norwegian distillery» (Miller er involvert, for all del, men å kalle det «Millers destilleri» er vel å overdrive en smule) og de har fått «første i Oslo siden 1927» til å bli første i landet, men ellers er det jo en flott omtale.

Cervisiam Salty Surprise 4,7 %

Jeg fikk meg en smak av Salty Surprise på Gulating Trondheims ølfestival i februar, og konkluderte kjapt med at dette ville jeg drikke mer av. Jeg kjøpte derfor med meg noen flasker på vei ut. Siden jeg den dagen var på vei inn i influensaens grep (senere på kvelden hadde jeg feber, for første gang på ti år eller noe slikt) er det jo litt spennende om jeg liker den nå som sanseapparatet fungerer.

IMG_1813

Nese: Pasjonsfrukt, syrlighet, salt (det siste vet jeg ikke om jeg hadde luktet om jeg hadde fått den blindt, skal jeg innrømme).

Smak: På smaken er saltet dog umiskjennelig, ellers er ølet friskt, med en god dæsj fruktighet, pasjonsfrukt og sitrusfrukter.

Kommentar: Jeg hadde ikke trengt å være bekymret, jeg synes fortsatt dette er fryktelig godt. Det kan definitivt bli en gjenganger i handlekurven, særlig når det blir varmere i været.

Lierne øl

I går var det «Møt bryggeren» på Gulating Trondheim igjen, et arrangement som skjer jevnlig, men det var også Trondheimspremiere for Lierne øl. Vi tok derfor selvsagt turen innom, og fikk en kort (det var mange som ville prate med bryggeren), men trivelig prat med Tor Arne Moen, alias Lierne øl.

IMG_1801

Tor Arne kunne fortelle at han fikk idéen til å starte bryggeri etter at lefsebakeriet i Lierne der han jobbet ble lagt ned av Orkla 2014. Foreløpig satser han på butikkstyrke, og ølet har allerede vært til salgs en stund i butikker i nærområdet, men nå har det altså dukket opp hos Gulating Trondheim slik at vi byfolk også kan få en smak. Hele seks forskjellige øl var tilgjengelig i går (pils, blonde, brown ale, red ale, IPA og multe-øl) og vi kjøpte selvsagt en av hver, men jeg skal nøye meg med notater for det mest spesielle i dag.

IMG_1803

Lierne øl Cloudberry ale 4,6 %

Nese: Fruktig malt, litt syrlig. Vet ikke om jeg ville kommet på akkurat multe om jeg fikk ølet blindt, men siden jeg har lest etiketten kan jeg si at det lukter syrlige multer.

Smak: Friskt og lett maltøl med syrlig fruktpreg.

Kommentar: Det er ingen utpreget multe på smaken, og generelt kunne bryggeren nok tatt hardere i med bærene, men det er et godt, lett øl som jeg tipper vil egne seg på verandaen til sommeren.

Kolonihagen bryggeri Tysk hveteøl Bavarian Tettnanger 4,7 %

Via Knut Albert på Facebook oppdaget jeg at Kolonihagens øl, brygget hos Færder, nå var ute i Meny-butikkene, og siden jeg tilfeldigvis var innom en slik på vei hjem tok jeg selvsagt en sving bortom ølhylla. Dette No 004 er en tysk hveteøl, single hop sådan, og humla er altså Tettnager, som kan spores tilbake til Bavaria, derav det litt omstendelige navnet på brygget.

IMG_1784

Farge: Som forventet av et hveteøl, halmfarget og tåkete.

Nese: Banan og lett nellik.

Smak: Varmebehandlet banan og overmoden fersken. Humla gjør seg ikke mye bemerket.

Kommentar: Det blir i overkant søtt. Enten mer syrlighet eller et hakk eller to skrudd opp på humla, eller begge to, hadde gjort seg.

Nøgne Ø Wild Horizon 7,5 %

nogneo_wildhorizonNese: Pasjonsfrukt, etterhvert hvete og malt med tørt surølspreg. Syrlighet, appelsin og mer pasjonsfrukt.

Smak: Fruktig og syrlig. Litt lite futt.

Kommentar: Den ble servert alt for kald, men selv når den fikk varmet seg opp i glasset etterhvert var det langt mindre futt en jeg kunne ønsket. Godt, og friskt øl, for all del, men det var rett og slett litt skuffende, særlig med tanke på hvor intense de andre Horizon-variantene er.

Myken ung malt ungarsk eik 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om smaksprøven eller for hva jeg skriver.)

Spriten har ligget fem måneder på 10-litersfat av ungarsk eik.

Nese: Mye fusel, vanilje, litt kanel og aprikos. Det blir noe mer vegetalsk over fuselen med vann, fortsatt finner jeg kanel, men nå også litt svart pepper.

Smak: Risengrynsgrøt med kanel og sukker. Fusel også. Røffere med vann, men kanelen er fortsatt påtagelig.

Kommentar: Fremstår som veldig ung, men det er den jo også. Kanelen kommer fra eika, antar jeg. Det blir nesten litt mye av det gode. Mindre fusel på nesa hadde trukket denne opp mer, som det er er det godt, men ikke noe jeg vil gråte bitre tårer over at jeg ikke kan kjøpe på flaske (ennå).