Smak: Tydelig maltpreg, mindre sitrus enn på lukta, men litt er det, ganske mye humlebitterhet, men ikke over the top.
Kommentar: En frisk og god sessionøl. Langt mer tiltalende enn navnebroren.
Og fordi det fortjener å gjentas, baksideteksten:
«The Donald – Ignorant IPA». This is not a real IPA, and The Donald is not really presidential. They’re both pretty damn ignorant. US of A. The greatest country in the world. Potentially led by a loose cannon who only looks out for him self. Dictator in spe. Such a fucking disaster. Inherited wealth and bankrupcies en masse in his wake.
A narcissist who lives in a gold tower, want to build a wall between the US and Mexico, deport 11 million people, undermine NATO in the harshest political climate since the USSR collapsed, try to shame Gold Star families, bullying his way pretty damn near the White House, and the list goes on. Generally speaking; The Donald is not a very nice guy.
The beer «The Donald», on the other hand, is very nice. It’s an awesome, light coloured, fruity pale ale. Not an IPA though. How ignorant.
Nese: Pilsrester noen dager senere, med en lett sur – eplesideraktig – og litt løsemiddelaktig eim.
Smak: Besk. Litt lakris og noe surt, vått gress. Enda mer beskhet på ettersmaken. Smaker som om du tygger på eple- eller druekjerner, men uten tørrheten man normalt får fra dem.
Kommentar: Nei, den har ikke blitt noe bedre siden sist jeg smakte den. Men i følge produsenten skal den være sånn (se nedenfor), så da får vi vel tro dem på det. Vi lot fire andre ølentusiaster smake fra denne flaska (vi hadde altså smakt den før, men ingen av oss skrev smaksnotater da) og alle var enige om at den var udrikkelig. Nå er kanskje ikke «vil du smake en fæl øl?» en god intro for å skape uhildede ølsmakere, men ingen av de fire er ellers kjent for å være nevneverdig redde for å ha en egen mening og uttrykke den høylydt (og det var både surøl- og humlefans i publikum).
Smak: Friskt og syrlig, jeg synes det har et hint av litt umoden honningmelon. Et dempet, men tydelig preg av salt, særlig når jeg slikker leppene etterpå.
Kommentar: En bra standard gose, fint tilskudd til «tørstedrikkehylla», særlig siden den var hyggelig priset også.
Gausa Ølbryggerlaug består av hobby-bryggerene Kjell Ove Slyngstadli, Bernt Bleken, Knut Ivar Wiegaard og Terje Opsahl. Og dette brygget vant i klassen «Hjemmebrygg under 4.7%) på StavsBrygg 2015 (årets arrangement arrangeres forresten i morgen). Premien var blandt annet å få det brygget kommersielt hos Laagen Bryggeri, et bryggeri som på den tiden drev med utvidelser og fikk nytt bryggverk på plass på vårparten i år. Og dette brygget er da også premierebrygget til dette bryggverket. Lauget holder til i Follebu, ikke langt fra Lillehammer.
Muligens det har gått litt kjapt i svingene hos Laagen Bryggeri, evt. så har de hatt leveranseproblemer. Gausa-etiketten (forøvrig designet av Krible Design på Ringebu) er klistret utenpå en Laagen Pilsner-etikett.
Farge: Klar og gyldenbrun, med en god skumtopp med lett brunlig karakter.
Nese: Røstet malt med et bitte lite hint av tørkede frukter.
Smak: Litt brent anslag med tørre kaffe- og sjokoladetoner. Litt mer fruktig og søtlig sjokolade er også å finne i bakgrunnen. En lett pirrende smak blir liggende igjen på tunga, uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det, så vi kaller det en lett og kompleks smak.
Konklusjon: En god og litt annerledes bayer. Mer røstet malt og gode råvarer som gir karakter enn å bare bruke cara- og sjokomalt. Kan godt drikkes igjen.
Saloon 7null4 og Bryggeri 7null4 ligger i Follebu oppe i Gausdal. Stedet oppsto etter at Rune Heggeni 2012 kastet ut dyra fra fjøsen og lagde festlokaler og pub på låven mens melkerommet ble til bryggeri. Med seg i dette hadde han kompisen Vidar Kalløllen. Selskapet som drev brygging ble i starten drevet som et DA og alt de brygget ble solgt i saloonen. I 2015 bestemte de seg for å satse litt mer og gikk over til å drive som AS og gikk fra et 250 liters anlegg til et 2000 liters. Navnet spiller på gårdens gamle meierinummer: 704.
Økningen skal skje gradvis og distribusjonen øker sakt men sikkert og vil etterhvert å få på en ølbutikk nær deg. Det er da pils og lager som er hovedproduktene, men mye annet brygges også. Deres motto er «For folk flest», så jeg forventer ikke ekstremøl herfra.
Farge: Lys og bleik med et tynt og pent skumlag.
Nese: Lett og fruktig og med klassiske pilsnertoner.
Smak: Veldig fruktig anslag som renner ut i fruktvann etterhvert. Litt bitterhet i bakgrunnen og sitrustoner frisker litt opp men det blir flatt. Kullsyren forsvinner også litt i kjappeste laget.
Konklusjon: En fin og fruktig pilsner, men mer humle hadde gjort seg. Bedre integrert kullsyre hadde heller ikke vært feil.
Fjord Bryggeri ligger i Vinjeøra i Hemne kommune, Sør-Trøndelag – omlag halvveis mellom Trondheim og Kristiansund – og består av nær 300 innbyggere. Grunnleggelse skjedde 7.april 2015 mens tilvirkningsbevillingen er datert 30.november 2015. Første offisielle brygging fant sted januar 2016 og senere på våren kom også bevilling på plass for salg ut fra bryggeriet.
Bryggeriet ligger nær E39 og er skiltet fra denne. I tillegg er de finne på de på de fleste ølfestivaler i regionen og andre festivaler og arrangementer i nærområdet. Sist sett på Bryggerifestivalen i Trondheim, og vil først helg i september være å finne på Buvik Ølfestival der de også står for festivalølet (en IPA).
Vinjefjord APA – 4.7% (Batch #4 – Flasket 9/4-16)
Ølet er oppkalt etter fjorden bryggeriet ligger ved og er bryggeriets signaturøl. Mosaic-humla er det som skal sette sitt preg på brygget.
Skummer mye i glasset og begynner også å boble over flaskekanten når den blir satt ned igjen. Legger seg etterhvert et tykt og godt skumlag over den gylde og uklare væsken. Lett og fruktig aroma med en litt fruktvannaktig og jordaktig smak. Hyggelig humlebitterhet som frisker opp. God og grei men uten den store fylden.
Snillfjord Hvete – 4.7% (Batch #1 – Flasket 14/2-16)
Snillfjord er nabokommunen til Hemne og også navnet på en fjord som er en avstikker fra Hemnfjorden. Hveteølet er av tysk type (ufiltrert og med minst 50% hvete) og humlet med Mittelfrüh.
Klar og ren ved første sjenking (har stått stille en stund) men med litt hjelp (av frigjort kunnsyre) ble noe av bunnfallet skutt oppover og vi får en erketypisk utseende hveteøl i glasset (gyldengul med solid skumtopp). Lett og elegant med ett lite bananpreg. Tørt og fruktig smak med et markant humlebitt i bakgrunnen. Fin, fyrrig og med både litt fylde og eleganse.
Hemnefjord – 4.7% (Batch #3 – Flasket 5/3-16)
Hemnfjorden starter i sundet mellom Hitra og Fastlandet, like ved Hemnskjela, og går inn til Kyrksæterøra, kommunesenteret for Hemne kommune. Ølet er en klassisk engelsk brunøl med East Kent Golding, noe som øyeblikkelig gir plusspoeng i boka mi.
Veldig ivrig på å komme ut av flaska og det tar et drøyt fem-minutt før jeg kaqn begynne å smake. Fin lys og matt brunfarge med fin farge på skumet. Tørre og typiske maltaromer med et lite fruktig tilsnitt fra tørket frukt – jeg har tanker mot engelsk julekake. Smaken er tørr og fruktig med tørket aprikos og korinter sammen med en god maltsødme. Grei fylde med tanke på styrken men den er i enkleste laget.
Nese: Joda, det lukter kirsebær. Kirsebærsukkertøy. Og lambic-aktig.
Smak: Friskt og syrlig med tydelig kirsebærpreg. Ikke en ekstremvariant på noen måte, faktisk ganske lettdrikkelig.
Kommentar: Jeg må sjekke om det er fler flasker igjen og i så fall bestille noen, for jeg tror dette bare blir bedre med lagring. Jeg kunne forresten glatt ha drukket opp en kasse nå i sommer, særlig nå som gradestokken faktisk viser temperaturer over 20. Man blir tørst av sånt.
Dette ølet er brygget av Stjørdalsbryggeriet i samarbeid med «kokkene hos Meny Solsiden», og er, meg bekjent, bare å få kjøpt nettopp hos Meny Solsiden. Det er en belgisk wit brygget med koriander, sitron og blodappelsin og umaltet hvete fra Stangeland mølle.
Nese: Lett såpeaktig korianderpreg.
Smak: Ganske klassisk wit, ingen overdrivelser på noe punkt, men tydelig preg både av sitrus og koriander.
Kommentar: De kan være fornøyd med denne. Ikke akkurat det mest spennende jeg har drukket, men rett og slett et veldig godt øl. Kan bli en klassiker i sommervarmen.
Øl brygget med ingefær i stedet for humle, ca 20 gram per flaske, i følge etiketten. Men i følge etiketten er humle en av ingrediensene, og IBU oppgis til 5, så helt humlefri er den tydeligvis ikke. I tillegg til ingefær er det også sitronjuice og -skall og honning i denne «ingefærølen». Bare for å tydeliggjøre det: Dette er ikke en ingefærøl/ginger ale/ginger beer. Ingefærøl er ikke egentlig øl, men gjæret ingefærsaft. Dette er dermed egentlig en «krydret øl», tilfeldigvis krydret med ingefær. Eller noe sånt.
Nese: Ingefær. Ikke så uventet, kanskje. Sitronen er også merkbar på nesa.
Smak: Det starter med sitronpreget, litt pale ale-aktig smak, og så, i det du svelger, kommer ingefæren.
Kommentar: Jeg liker ideen. Og det er et ganske godt øl. Men jeg savner ett eller annet. Mer ølsmak, mer ingefær, mer… noe. Det virker litt tynt, rett og slett. På den annen side er det forfriskende og ganske lett, men med en twist, i sommervarmen, så helt galt er det virkelig ikke.
Du har kanskje fått med deg at Ægir har begynt å tappe alt butikkstyrkeølet sitt på boks i stedet for på flaske? Jeg har sett mange meninger om det er en forbedring eller ikke, og et par sammenligningssmakinger, men ingen av de jeg har sett er gjort blindt (tips meg gjerne om du vet om noen). For å gjøre testen skikkelig har jeg derfor fått Arve til å helle opp til meg, og i tillegg kjører vi «odd one out» testen: Tre glass, to har den ene ølen, det tredje den andre. Klarer jeg å identifisere hvilken som skiller seg ut?
Fra venstre: Alfa, A og 1
Det er, som man kan se av bildet, en fargeforskjell, men det var uklart om det skyltes at det ble med mer gjærrester i det ene glasset. Uansett fikk det meg til å sette tre blå smaksglass på ønskelista.
Alfa lukter lett og syrlig fruktig, tørt humlepreg og en litt merkelig eim av gummi. Jeg tenker både på nye sko med gummisåle og på viskelær, noe som ikke nødvendigvis er negativt (det er positive assosiasjoner), men jeg lurer jo på om den lukta har noe der å gjøre.
A lukter ganske anderledes, maltpreget er tydeligere, om det er noe frukt er den av en søtere type og jeg får en umiskjennelig lukt av honning og appelsin sammen med en litt mer vegetalsk humleduft.
1 ligner til forveksling på A på nesa.
1 smaker appelsinmarmelade (uten sødme, riktignok) og tørt maltstøv.
Alfa smaker tørt maltstøv og har ellers mer «ren» bitterhet, snarere enn å gi så mye appelsinassosiasjon.
A ligner igjen til forveksling på 1.
Konklusjonen på «Hvem skal ut?» er i alle fall rimelig entydig, så får vi se hva fasiten sier. Når det er sagt er de langt likere på smak enn på lukt.
Så hvilket foretrekker jeg? Vel, begge (alle tre) er gode, men jeg heller mot Alfaen.
Og fasiten var Alfa = Boks, A og 1 = Flaske. Kjekt for meg at den jeg foretrakk er den som blir tilgjengelig framover. Merk at noe av forskjellen selvsagt kan være naturlig batchforskjell, og noe kan skyldes at flaskeølen selvsagt har vært lagret lenger enn boksølen. Jeg synes uansett det er et framifrå øl i begge varianter.
Apropos lagring, flaska er merket med Best før 23.10.17 og 1472WIT, boksen 15.04.17 og 1523WIT. Interessant at flaska har lenger holdbarhet enn boksen. Det vil si, det er kanskje ikke så overraskende, men litt overraskende er det at en wit i butikkstyrke har såpass lang holdbarhet.
En klar forbedring med boksen er at det er mulig å lese best før og batchnummer, selv i dårlig lys.
Utseendemessig synes jeg boksen er riktig så fin. Dessuten er den av typen der man tar av hele toppen når man åpner, slik at man kan drikke av den omtrent som av et glass. Det testet jeg selvsagt også, og det fungerte utmerket. Jeg tenkte at kanten på innsiden kanskje ville oppleves skarp når man drikker, men det var i alle fall ikke noe problem for meg. I det hele tatt er den derfor perfekt for utebrygg i sommer, ingen grunn til å være nervøs for at en veps skal ha forvillet seg ned i boksen.
Farge: Klar og gyldenbrun, med en god skumtopp med lett brunlig karakter.
Farge: Lys og bleik med et tynt og pent skumlag.
