Stikkord: newzealandsk

Lammerlaw 10 år Cadenhead’s World Whiskies 50,2 %

Strengt tatt på tide med en bottlekill på denne, den ble tappet på flaske i august 1999 og har vært åpen, vel, siden tidlig 2000-tall. Modnet på en bourbon barrel som ga 228 flasker. Lammerlaw er destillert ved Willowbank Distillery, som også prodiuserte Wilson’s og derfor også er kjent som Wilson’s Distillery, på New Zealand, og allerede når Cadenhead tappet denne var destilleriet ikke i drift, Fosters (ølmerket) hadde kjøpt det av Seagrams og umiddelbart lagt det ned i 1997.

IMG_1938

Nese: Epletrær og vanilje. Mer sitrus med vann og et snev av eik.

Smak: Litt friskt, fruktig, litt eik, med en bitter snert mot slutten. Noe fusel-aktig gjør seg gjeldende med vann, og det blir mer av bitterheten, uten at det kommer til så mye annet.

Kommentar: Kanskje har tiden på åpnet flaske gjort den bedre, kanskje verre, vanskelig å si. Nå er den mer kjedelig enn noe annet. Lite alvorlig å utsette på den, men den gir heller ingen grunn til å gråte over et nedlagt destilleri.

Lesestoff til helga #105

Whisky

New Zealand: Myken er, enn så lenge, verdens nordligste whiskydestilleri. På den andre siden av kloden ligger Cardrona, verdens sydligste whiskydestilleri. Cardrona startet destillering i 2015, så planen er at vi må vente helt til 2025 før vi får smake whisky derfra, men i mellomtiden skal de blant annet selge vodka og likør. Les mer, og se film fra Cardrona, hos stuff.co.nz.

Skottland: The Famous Grouse får ny master blender, Kirsteen Campbell, som legger den til sin «portfolio», da hun allerede er, og skal fortsette som, master blender for Cutty Sark. Tidligere master blender for The Famous Grouse, Gordon Motion, blir i Edrington som «master whisky maker» med ansvar for Edringtons maltwhiskyer, bl.a. Highland Park, Glenturret og Macallan. Via The Spirit Business.

Verden: Det var kvinnedag på mandag, og selv om det finnes alvorligere saker å kjempe om i den forbindelse er sjåvinisme alltid verdt å peke på, og whiskyverdenen er (dessverre) full av sjåvinisme (og selv når den tar formen «Kult at du liker whisky du som er jente» er den faktisk fremmedgjørende). Her er noen av artiklene om kvinner og whisky i anledning kvinnedagen som jeg har funnet:

Sider

Portland og Bristol: Det har vært siderkonferanse i Portland. Der var Bill Bradshaw som pratet med Cider Chat om sider og siderturisme i Bristol-området (i England altså). Mer lokalt i forhold til konferansen har The Town Dish en artikkel om siderturisme i Portland. Ja takk, begge deler, sier jeg.

Øl

Bergen: Godt i glasset har besøkt Ekangersmuget, Norges nest minste bryggeri.

Stavanger: Nytt mikrobryggeri på gang, BYAS har pratet med karene bak Jåttå bryggeri.

Øvrig drikke

Verden: Gin er på frammarsj, mer spesifikt: Småskala, «håndverksgin». Ginsalget star seg opp, melder The Guardian. Og da vil de store aktørene også være med, selvsagt. The Drum tar en titt på hva det betyr, og hva er egentlig «craft»?

Monteith’s Southern Pale Ale 4,6%

Monteith’s Brewery Company kan spore sine røtter tilbake til 1886 da Stewart Monteith kjøpte Reeftonbaserte Phoenix Brewery. Dette gikk i 1927 sammen med fire andre og ble Westland Brewing Co. I 1969 kommer Dominion Breweries (senere DB Breweries) inn og kjøper Westland og noen andre bryggerier i regionen og i 1990 skifter de navnet til Monteith’s før de i 2001 stenger hele bryggeriet. Lokalt opprør fører til at bryggeriet gjenåpnes bare fire dager senere. I 2011 pusses bryggeriet opp og gjenåpner igjen 18 måneder senere. DB Breweries er i sin tur eid av Heineken Asia Pasific som eies 100% av Heineken.

Brygget er en pale ale med Southern Cross humle i.
Baketiketten har forresten en morsom liten anekdote av en type man sjelden leser på ølflasker, anbefales.

MonteithsSouthernPaleAleAMLFarge: Lys gressgul. Tynt, hvitt skum.

Nese: Lett og frisk med et visst fruktig preg dominert av hermetiske pærer og fersken. Muligens det er noen cocktailbær i miksen også.

Smak: Flat og emmen men likevel rimelig frisk. Ser nå at flaska gikk ut på dato for en måned tids siden. En lett bitterhet er tilstede men sliter med å stå imot den emmene fruktigheten som blir liggende som et lokk over ganen. Noe sitrus har også funnet veien til selskapet nå.

Konklusjon: Et lett brygg som helt sikkert ville vært snadder i sola dersom man hadde fått det litt ferskere.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

A-magasinets vinskole 19. september: Søndagslunsj

Ikke akkurat lunsj på meg, ikke er det søndag, heller. Middagen er allerede fortært (haggisrester i pita med ailoli og salat, vi snakker cross-over til tusen, men det var faktisk utrolig godt) og om det blir noe mer å spise nå blir det vel saltpinner eller noe tilsvarende kjedelig, selv om Ingvilds artikkel om Carlas lunsj har gjort meg en smule sulten. Men vin skal jeg drikke likevel, rebell som jeg er.

Første vin på Ingvilds liste 19. september er Falchenberg & Nærlie Riesling, som jeg drakk forrige uke. Både unge herr Falchenberg og unge herr Nærlie er gamle bekjente av meg fra NMWL-sammenheng, så jeg er naturlig nok litt interessert i vinene deres. Ja, og så synes jeg det er hyggelig med naturvin, selvsagt, i alle fall den delen av det som går på «minst mulig juks» (den delen av øko-/naturvinfilosofien som har sitt utgangspunkt i antroposofien er jeg særdeles skeptisk til).

Jeg har en flaske til stående av F&N Riesling, noe jeg ikke akkurat er lei meg for.

Men i dag satser jeg på rødt.

vinskole19sept

OMA Barbera d’Alba 2013

Farge: Mørk burgunder med lett lillaskjær

Nese: Kan vin lukte dyprød fløyel? Det var i alle fall det jeg tenkte på når jeg snuste. Mørke, røde bær, hint av rosmarin,

Smak: Tørr krydderfølelse, tørkede solbær og blåbær, kanskje til og med einerbær? Utvikler mint på siden av tungen og ut i kinnene på ettersmaken. Jeg tenkte på murstein etter første slurk, jeg tror det er tørrheten som gjør det.

Munnfølelse: Fyller munnen, både med tørrhet og smak. Både fyldig og intens, da?

Kommentar: Ikke at jeg ikke tror Ingvild når hun sier denne er god til mat, men den er da vitterlig aldeles utmerket helt for seg selv også.

Matua Marlborough Pinot Noir 2013

Farge: Sterk husholdningssaft. Hjernen min blir alltid litt «Whoah!» når jeg begynner å helle opp Pinot Noir. Har ikke vent meg til gjennomsiktig rødvin ennå.

Nese: Rips og moreller, og litt aralditt. Det siste er kanskje en slags mineralitet? Etterhvert begynner jeg å tenke på shortbread, og så på peisbål.

Smak: Her var det mye som skjedde på vinens vei over tungen. Smågodtkirsebær, blåbærpuré og grapefrukt. Syrlig fruktighet.

Munnfølelse: Ganske slank, men intens vil jeg si. Den overtar ikke hele munnhulen på samme måte som OMAen.

Kommentar: Et visst bittert preg gjør at jeg tror på at den passer til mat. Men også denne er utmerket alene.

Konklusjonen er at begge kveldens viner er klare kandidater for gjenkjøp.

 

Garage Project Pernicious Weed

Dette New Zealandske bryggeriet ble startet i 2011 av Pete Gillespie og Jos Ruffel med litt hjelp fra Petes lillebror Ian. Med erfaring fra større bryggerier var det en stor overgang til å brygge i en garasje (derav navnet). Mange fikse løsninger måtte finnes opp på stående fot.

Garage Project lanserte et større prosjekt: 24/24 – 24 forskjellige øl på 24 uker. Den første i denne serien er Pernicious Weed – et navn hentet fra 1500-tallets England da humle ble introdusert til bryggeriene. Humlen ble i tvilsomme kretser (les: religiøse) fordømt og omtalt som «a wicked and pernicious weed – one which would lead to the erosion of social and moral standards».

I dette brygget er det Rakau-humle og hele Nelson Sauvin-humlekongler som møtes, begge er av New Zealandsk opprinnelse.

Garage Project Pernicious WeedFarge: Klar ravgul.

Nese: Humle, lett søtlig med heftig bitterbitt.

Smak: Syrlig frisk med lett maltpreg. Humla dominerer totalt først Rakau før Nelson gjør seg mer gjeldende etterhvert.

Konklusjon: Et øl for hopheads. For meg faller det voldsomt gjennom da Nelson Sauvin er den humlesorten jeg liker minst.

Sosial blindsmaking

I går var jeg med på min første Twitter-tasting. Det var rimelig morsomt, selv om vi var litt for få deltagere til å skape noe særlig engasjerende diskusjon. Uansett er jo blindsmaking artig.

Smakingen ble arrangert av Whiskygirl, og prøvene ankom i noen relativt kule reagensrør i plast (jeg må finne ut hvor hun har dem fra…)

IMG_1394I den lille «krukken» var det et notat om tid og «sted», en liten flaskepost, altså.

Jeg helte opp begge prøvene i glass før smakingen begynte, og brukte den fine tapen til å holde rede på hva som var i hvilket glass.

IMG_1397

Om du vil lese tweetene direkte, kan du gjøre et søk på #Intwhisky på Twitter, men jeg har også samlet samtalen sett fra min side på Storify. Og her er mine notater, fasiten kommer i kommentaren, så om du vil kan du jo forsøke å gjette ut fra mine notater…

Whisky nummer 1, blomstrete tape
Nese: Hermetisk fersken, med metallisk bismak. Krydder; nellik. Sitronmarmelade og stikkelsbærbusk. Sitronmelisse!
Smak: Sitron, sitronskall, krydder; mer cumin enn nellik. Ganske lett. Etterhvert kommer bourbonpreget fram, litt parfymert vanilje og søtt, krydret treverk.
Kommentar: Godt, dette. Jeg gjettet på en Speysider, f.eks. en Glenrothes, men slengte inn en «eller en Blablair». Det var ikke helt blink, kan man si. Da hadde jeg mer rett på styrke («ikke over 50 %») og bourbon-lagret. Fasiten? The Wild Geese single malt whisky på 43 %, irsk, altså.

IMG_1395

Whisky nummer 2, stripete tape
Nese: Appelsin, sykehus-lukt (medisinsk). Med vann får jeg etterhvert røyk, røykovn, røkt fisk. Fortsatt tydelig medisinlukt.
Smak: Et hint av røyk, røkt fisk. Med vann, kaldt ildsted.
Kommentar: Faller litt mellom to stoler, denne. Vet ikke helt hva som mangler, men jeg er litt underwhelmed. Ikke vondt, bevares, men litt kjedelig, og litt ubalansert. Tipper ikke mye over 43 % her heller og forsøker meg med Campbeltown, siden det var en del som minte om whiskyer jeg har drukket derfra. Det var virkelig helt på jordet, fasiten var Old Hokonui Whiskey fra Southland New Zealand, på 40 %.

Old Hokonui har en kul – om ikke nødvendigvis innbydende – etikett, jeg låner bilde fra Whiskygirl:

old_hokonuiOg vil du lese hennes notater kan du finne dem på bloggen hennes: Intimate whisky tasting.