NAS – Side 9 – drikkelig.no

Hellyers Road Peated 46,2 %

Australs singlemalt, ja. Det er ikke dagligdags.

Nese: Pasjonsfrukt eller tindved. Bålrøyk og grillet frukt. Bare mer fruktpreg med vann, det dukker opp noe bringebær. En liten unote gjør seg også bemerket desverre.

Smak: Svidde jernbanesviller med en ettersmak av pasjonsfrukt. Med litt vann blir røyken skarpere, samtidig som noe av fylden forsvinner.

Kommentar: Slett ikke dum, men klart best uten vann. Litt for røff i kantene, på den «uferdige» måten, men jeg likte pasjonsfrukt-/tindved-karakteren, og kunne gjerne tenkt meg å smake mer fra Hellyers Road for å finne ut om det er et destilleripreg eller om det er tilfeldig i denne tapningen.

Bunnahabhain Mòine 46,3 %

Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.

Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.

Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.

Lille Gadegaard Bornholmsk Whisky Nr 3 51,5 %

Lille Gadegaard er en vingård, men i 2005 startet de med whiskydestillering. Det er maltwhisky det er snakk om og den lagres på franske eikefat som har vært brukt til vingårdens rødvin først.

Nese: Relativt rått, med eiketoner og aceton. Med vann blir brent gummi lett overveldende på nesa.

Smak: Tobakk, lett aceton, eik og brent gummi. Rosiner eller andre tørkede frukter på ettersmaken. Fint lite utvikling med vann.

Kommentar: Her har vi et eksempel på hvor galt det kan gå med hurtiglagring, denne er både for ung (noe nesa vitner høyt og tydelig om) samtidig som den er overeika. Jeg tror kanskje spriten i bånn er helt ok, men det er vanskelig å si noe særlig om den, for den slipper ikke til. Smaken er bedre enn lukta i denne utgaven, tobakkspreget redder den fra å være udikkelig.

Mackmyra Sommartid 46,1 %

Nese: Sitron, syrin og stikkelsbær. Etter litt dukker eika opp og jeg finner kanel og kamferdrops. Ingen stor utvikling med vann, men litt mer syrlig fruktighet kommer fram, litt pæredrops og granny smith epler.

Smak: Eik, syrin og… eik. Samtidig smaker den ganske friskt og lett, hvilket egentlig er en selvmotsigelse med så mye eikesmak. Mye det samme med vann, men kamferdropsene fra lukta gjør seg gjeldende også på smaken og ettersmaken får plutselig et ekstremt vaniljekrempreg.

Kommentar: Den kler navnet sitt, for det er definitivt en sommerwhisky, eller det man ofte kaller en fin aperitif. Vel, på Dufftownfestivalen ville den vel blitt kalt en fin pre-frokost-dram. Samtidig er den litt sneaky, for det er en god del smak her, det bare tynger ikke ned whiskyen overhodet.

Caol Ila Provenance Young & Feisty 46 %

I likhet med Taliskeren er det ikke batchnummer på denne, men 11.38 10.01.14 preget på baksiden av flasken.

Nese: Grillet kjøtt (svinekjøtt?), brent formkake. Vann henter fram lime og noe vegetalsk, det åpner også for et tydelig maltpreg, og nystekt sukkerbrød.

Smak: Torvrøyk, brent formkake og vanilje. Mer og mer røyk med vann.

Kommentar: Den tar MYE vann, du kan lett doble mengden i glasset. Smaken er ganske enkel, det er litt mer kompleksitet på nesen. Av denne og Taliskeren foretrekker jeg nok den andre, men dette er helt grei whisky å ha med på innerlomma på hyttetur (og perfekt format å få den i).

Talisker Provenance Young & Feisty 46 %

Denne tapningen er tilgjengelig på Vinmonopolet i 20 cl flasker, en hendig, passe stor smaksprøve. Det er en «small batch» tapning, men det finnes ikke noe batchnummer. Min flaske ble kjøpt for et år eller noe siden og har 11:50 14.03.14 preget på baksiden, noe jeg antar er tappetidspunkt.

Nese: Sitron, lett røykpreg. Med vann utvikler den litt sitronmelisse og røsslyng, appelsinskall og bruspulver med appelsinsmak, av alle ting.

Smak: Forkullede vedkubber, pepper med et hint av chili. Mye det samme med vann, men med appelsinmarmelade i tillegg.

Kommentar: Faktisk overraskende mye på både nese og smak på denne. En «Young & Feisty» NAS hadde jeg ventet mer endimensjonalt, in-your-face-preg. Ikke at den ikke er «feisty», men det er mer subtile nyanser på plass også. Vel verdt å spandere på seg en 20 cl av.

Glenfiddich The Original 1963 40 %

Glenfiddich The Original 1963 er en tapning som ble lansert i fjor høst i utvalgte markeder, men ligger an til å komme på polet i november. Det er et forsøk på å gjenskape en 1963-tapning av Glenfiddich, den første singlemalten som ble lansert på verdensmarkedet (altså utenfor Skottland). «Malt master» Brian Kinsman har noset og smakt den orginale 1963-varianten og skapt denne «kopien».

Nese: Litt newmakepreg, mye malt, varme og litt fuktige treplanker, etterhvert brunt sukker og appelsin. Med vann framstår den som «modnere», newmakepreget forsvinner og jeg får sitrus (sitron) og fruktblomster.

Smak: Malt, malt, malt. Med vann kommer appelsin og appelsinskall og et hint av kanel.

Kommentar: Skoleeksempel på «maltwhisky». Fatpreget er dempet til det ekstreme, men whiskyen smaker ferdiglagret (om den lukter litt vel ungt). Burde nesten hatt en flaske bare av den grunn, for demonstrasjonshensyn. Den er også ganske god, rett og slett. Og for en gangs skyld føles ikke Fiddichs vanlige 40 % som en utvannet demper på stemningen.

Ardbeg Supernova Committee Release 2014 55 %

No age statement, men altså tappet 2014.

ardbeg_dest-1

Nese: Litt sur torvrøyk (dvs mye røyk, litt surhet), rista korn, gule epler og litt metall. Med mye vann får jeg mørk sjokolade, smør og noe litt plastikkaktig.

Smak: Røyk med bittertoner, hva er det de brenner? Gamle bildekk eller malingrester eller noe sånt? Garantert noe som skulle vært levert som spesialavfall. Om mulig bitrere med vann, men da dukker det også opp noe tørt, fruktig. Grønne bananer, muligens. Og halvkjip norsk kokmalt kaffe på ettersmaken.

Kommentar: Supernova-variantene har aldri vært blant mine favoritter, og det er ikke denne heller. Ikke udrikkelig, men det finnes utrolig mye bedre Ardbeg der ute (eller for den saks skyld: Her inne, i eget barskap.).

Takk til Are for smaksprøven.

Ardbeg Perpetuum 47,4 %

Ardbeg feirer 200-årsjubileum i år, og i den forbindelse slippes flere tapninger. Den første var Arbeg Perpetuum, kun tilgjengelig på destilleriet (som Thomas har notater for på Whisky Saga). Den versjonen er på 49,2 %. I anledning Ardbeg Day, som har blitt en slags verdensomspennende forlengelse av Ardbeg sin dag i Feis Isle-festivalen (i år 30. mai), skulle en annen versjon slippes. Den ble gjort tilgjengelig i Ardbegs nettbutikk 4. mai for «Committee»-medlemmer, men kommitteen er ikke så rent liten og nettbutikken krasjet. Folk flest har dermed belaget seg på å vente på den offisielle «offentlige» slippdatoen som er 30. mai. Men her hjemme har vi jo Vinmonopolet, som har helt egne slippdatoer uten noe hensyn til *host*hypede*host* Skotske destillerier, så når Ardbeg Perpetuum kom på maislippet er det altså Ardbeg Day-varianten på 47,4 % som ble lansert.

perpetuum-1

Nese: Varm torvrøyk, grillet banan, grillede epler, vanilje, litt støvet malt. Kaldere røyk med vann, med innslag av ullstøv og gummistøvler, og pulverpadder (salmiakklakrissukkertøy).

Smak: Betongstøv, torvrøyk, vaniljeis og svart pepper. Avslutningen er bitter, mørk sjokolade. Skifer og kald røyk med vann, noe fruktig i bakgrunnen, men også fortsatt vaniljeis.

Kommentar: Moreish. Jeg er og blir Ardbeg-fan, er jeg redd, selv om prisene til dels begynner å bli latterlige (så også her, egentlig, nesten en tusenlapp for en NAS?). Men jeg er faktisk positivt overrasket likevel, jeg synes Perpetuum er mer kompleks enn «heavily peated NAS» normalt skulle tilsi. Verdt penga? Vel, jeg skal ikke hamstre (tror jeg), men jeg er særdeles fornøyd med kjøpet.

Tullamore Dew Phoenix 55 %

Nese: Kandisert appelsin, melkesjokolade, eik, lett neglelakkfjerner. Med vann lett parfymert tre, sedertre, kanskje. (Bitre) mandler.

Smak: Appelsinmarmelade, kanel, eik. Med vann blir den skarpere, og får et pepperpreg og litt honning.

Kommentar: En ganske trivelig greie. Typisk kosewhisky. Ikke en ti av ti, akkurat, men til rett under femhundrelappen for en flaske på Systembolaget definitivt en vinner for hytteturer og festlige lag med ikke-whiskynerder.