Myken – drikkelig.no

Myken Sabotør #2 Gunnerside med tungtvann 47 %

(Merk: Smaksprøvene er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er den andre utgaven fra Myken som slippes i forbindelse med ett nytt volum i John S. Jamtlis historiske tegneserie Sabotør, og Jamtli har selvsagt bidratt med illustrasjon til etiketten. Den første Myken Sabotør #1 kom i et lite opplag, men #2-utgaven er på 700 flasker, og i skrivende stund fortsatt tilgjengelig på polet (til tross for at jeg har vært treig). Whiskyen er modnet på eks-bourbonfat (i flere runder, på forskjellige størrelse fat) og for å komplettere tegneserien Sabotør: Tungtvannsaksjonen har batchen whisky blitt tilsatt en liter tungtvann (som altså er helt trygt å drikke, bare så det er sagt) før den ble tappet på flaske.

Siden jeg for tiden kanskje er mer aktiv bokblogger enn whiskyblogger måtte jeg selvsagt få lånt Tungtvannsaksjonen så jeg kunne bedrive litt parallellblogging, omtalen av tegneserien finner du på sandlund.net.

Nese: Malt og sitrus (sitron), lyng og blomstereng, noe nøttete. Med vann vanilje, galiamelon, granbar og popcorn.

Smak: Malt, vanilje, fløtekaramell. Snert av eik og pepper. Med vann kanel og «krydderkake», noe sitrus og tropisk frukt. Skifer på ettersmaken.

Kommentar: Nok en solid utgave fra Myken. Jeg må nok vurdere en flaske (om ikke annet for den fine etiketten, neida, joda, neida).

Lesestoff til helga #186

Over et år siden sist. Jeg skulle lovet å skjerpe meg, om jeg trodde det hjalp. Jeg kan love å prøve.

Whisky

Norge: Helnorsk whisky? Det er Mykens nyeste prosjekt. Ikke bare har de brukt norsk bygg, tønnene er også av norsk eik. Tønnemakeren er derimot svensk, Johan Thorslund, men det får vel være innafor? Les mer på Mykens Facebookvegg.

Verden: Whisky & Wisdom har noen interessante betraktninger om hvordan markedsføringen av whisky har endret seg de siste tiårene, hvordan det har med kostnader å gjøre, og hvordan bruken av influensere og sosiale medier har påvirket hvordan whiskybransjen kommuniserer med konsumentene:

Where once a brand might have put on a public, ticketed event for one and all, many brands now simply hand over the reins to a PR firm. The PR firm then arranges a private event for just 15 or so carefully invited influencers, and then relies on those attendees to spread the word for them via their social media channels. For many whisky drinkers, it is no longer a case of trying the whisky for themselves at a tasting, but instead reading someone else’s endorsement of it.

Jotakk, jeg har vært på noen sånne. Og det er gøy for meg, men er det egentlig givende for hverkvinnsen? Les hele innlegget hos Whisky & Wisdom.

Sider

England: Engelske håndtverkssiderprodusenter ønsker seg produktnavnbeskyttelse som champagne, melder The Guardian. De vil at det skal være ulovlig å markedsføre noe som «cider» som ikke er produsert av ren eplejuice. De store produsentene, som Strongbow, benytter eplekonsentrat og har derfor gjerne «vann» som hovedingrediens. I tillegg supplerer en del av de største produsentene med epler som er dyrket andre steder enn i England.

Og til slutt: I dag, fredag 5. august 2022, er International Beer Day. Det er vel en god grunn til å ta seg en øl i dag, skulle jeg mene. Men husk å feire med måte!

Lesestoff til helga #185

Ingen av disse lenkene er fra denne uka, men nå har jeg hatt dem åpne i faner i nettleseren i… vel… lenger enn det som er fornuftig, så det er på tide å få lagt dem i et innlegg.

Whisky

London: Riktignok publisert under headingen «Drinking Man» i Man’s World India, men artikkelen er ok likevel: How The Whisky Exchange Became the World’s Largest Online Alcohol Retailer

Norge: Myken utvider og har ansatt ny spritkoker. Fint intervju med Mira Mpag hos TV2, inkludert noen flotte bilder fra whiskykatedralen. Om to uker kommer jeg på besøk, Myken! Anse dere advart.

Sverige (og verden): Denne har jeg i alle fall hatt åpen lenge, siden den ble publisert i november 2020… Frida på Änglarnas andel med et «rejält» spark mot whiskymarkedsføring og manglende inkludering: Pengar avgör whiskyvärldens metoo, inte etik och moral

Norge: Buran Norsk Whisky er endelig i gang i egne lokaler. Den første spriten ble fylt på fat onsdag 16. juni 2021 i følge oppdatering i Facebookgruppa Buran Norsk Whisky AS. Meld deg inn i gruppa for å få nyheter fra produksjonen. Vi gratulerer med oppstarten og ønsker lykke til!

Myken United Americans 2021-utgave 3,5 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

United Americans er en blanding av fire hundrelitersfat, first fill ny amerikansk eik, der ett inneholdt røkt sprit (35 ppm) lagret i 3,5 år, og ett tohundreliters first fill eks-bourbon-fat (fra Wild Turkey) lagret i 5,5 år. Roar forteller at de hadde tenkt å sende flaske nummer 1 til Joe Biden i januar, men så fikk de høre fra ambassaden at han var avholdsmann, så da ble det ikke noe av. Vel, jeg sier som to kloke karer: «Det gjør ikke så mye, for da blir det mer til oss.» I overkant av 1000 flasker havner på bestillingsutvalget på polet, prisen blir 949.90 for en halv liter, og lanseringsdato er fredag 5. mars. Førstkommende altså.

Nese: Wrigley’s spearmint-tyggegummi. Veldig spesifikt, men både spearminten og «gummismaken» (og det der pulveret som Wrigley’s tyggegummi er dekket av når du tar den ut av papiret) av akkurat den spesifikke produktet er det som dukker opp i hodet når jeg lukter på denne. Etterhvert finner jeg noe som minner mer om eik og vanilje. Vann avslører den unge alderen, det friske preget forsvinner og etterlatter tyggegummi som all smaken er tygget ut av og hint av fusel.

Smak: På smaken er det mer gjennkjennelig som eik, men jeg tenker fortsatt på tyggegummi. Litt treverk, litt hvit pepper, mer tyggegummi. Vann henter fram et litt ungt preg på smaken også, men på langt nær så dramatisk som på nesa.

Kommentar: Definitivt best uten vann. Uten vann er den ganske god og definitivt artig. Noen av de mest minneverdige whiskyene er de som gir helt spesifikke assosiasjoner, så det er håp for denne. Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å plage de ansatte på sykehjemmet med historier om den whiskyen som luktet Wrigley’s (og den som smakte varmrøkt ørret, og den australske som smakte pærelikør) når jeg er blitt for senil til å huske mine egne barn.

Myken Extra Virgin Swede 2020 4,5 år 47 %

Dette er søstertapningen til en som lanseres eksklusivt for Sverige, Myken Swedish Oak 2020 dukker opp på Systembolaget senere i år. Denne er tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, eller… den VAR tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, hvem vet hva status er når du leser dette. Den dukket opp i hylla på noen pol tidligere i dag, den 10. februar 2021, og siden det bare er et par hundre flasker tilgjengelig ble hyllene gradvis tommere utover dagen. Jeg har muligens klart å sikre meg en selv, vil du ha den er det virkelig løp og kjøp som gjelder.

Whiskyen har vært modnet på nye fat av svensk eik og deretter «avrundet» i eks-bourbonfat.

Nese: Det er ikke sånn at den legger skjul på den nye eika, akkurat. Jeg tenker først og fremst vaniljesukker, et lett parfymert preg finnes også. Med vann blir det tydeligere eik, og honning. Vann gjør også noe for å avsløre whiskyens unge alder.

Smak: På smaken er det mer tydelig eikepreg, men vaniljen er fortsatt til stede. Det er også hint av honning, og på ettersmaken kommer et litt tørt inntrykk av kystvegetasjon. Med vann finner jeg noe mentol og noe annet urteaktig.

Kommentar: Det er godt, men jeg heller nok mot å mene at det er vel mye fat og vel lite «destilleripreg». Ikke så uventet med nye fat, kanskje, og den er langt bedre enn jeg kunne fryktet med «virgin oak» på etiketten. Hvis jeg faktisk har sikret meg en flaske skal den nok åpnes og drikkes opp.

Myken Bådin Stout Intervention 2020 57,2 %

Denne Mykentapningen slippes på polet 6. november til den nette pris av 899,30 for 0,5 liter (bestillingsnummer 12263402). Den er 4,5 år gammel, og det siste året har den tilbragt på fat som først er brukt til Myken-whisky tidligere og så har hatt en tur innom Bådin for at de skulle få laget sin tønnelagra stout (mine smaksnotater for den). Nå har jo stouten fått seg et år i kjelleren mens fatene fikk kose seg med whisky, så det er kanskje på sin plass å hente opp en boks, og kanskje se hvordan den går sammen med whiskyen? Men først whiskyen på egne bein.

Nese: Førsteinntrykket er søtt. Lys sirup og hermetisk fersken. Etterhvert går tankene til kaffe med fløte, muligens med sukkerbiter av brunt sukker til å dyppe i. Men det er også noe mer urteaktig som lurer, eller kanskje røkelse? Både røkelse og urter blir tydeligere med vann, men sødmen holder, og jeg tenker i retning konfekt med litt spennende smaker, definitivt en konfekteske jeg hadde vært villig til å jobbe meg gjennom.

Smak: Her er det helt klart mørk sirup, kremete belgisk sjokolade og kaffe. Og også på smaken er det noe som minner meg om røkelse og urter. Smaken endrer seg ikke noe videre med vann, hovedinntrykket er fortsatt sirup, sjokolade og urter.

Kommentar: For en konfekteske av en whisky! Røkelse er jul for meg, så jeg tenker at dette jo må være den perfekte julewhiskyen. Det skader jo ikke at den smaker aldeles utmerket også. Jeg fikk et kort blaff av «ung sprit» på den første slurken, men det forsvant umiddelbart og kom ikke tilbake, så dette er en whisky som skjuler sin unge alder godt. Kommer jeg til å sitte klar neste fredag? Jo, jeg gjør nok det.

Myken Solo PX Sherry 2020 4 år 59,7 %

(Merk: Smaksprøven (for ordens skyld bare et par cl, ikke hele flasken på bildet, den har jeg betalt for sjøl) er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Mykens første enkeltfatstapning, og det fra et 55-litersfat, så bare 80 halvlitersflasker tappet, og garantert kaos på slippdagen på polet. Jaggu. Jeg vant ikke kønummerlotteriet, så det var utsolgt for lengst når det ble min tur i køen, og jeg antok at dett var dett. Men så dukket det plutselig opp en smaksprøve, noe som var særdeles hyggelig, og så viste det seg at andre trøndere hadde vært heldigere i lotteriet enn meg og hadde en flaske til overs, så nå har jeg en uåpnet flaske i skapet. Gode venner er det sjelden dumt å ha.

Fatnummer 16/001, og altså 55 liter eks PX sherry som spriten har fått godgjort seg på i fire år.

Nese: Plommesyltetøy med kanel, eller kanskje helst plommepai, for det lukter stekt smørdeig også. Med vann får jeg assosiasjoner til kamfer og tigerbalsam.

Smak: Ganske heftig alkoholpreg. Igjen noe dessert med bakte plommer og krydder; både kanel og noe mer rosmarinaktig. Det hele er søtet med honning. Med vann kommer smørdeigen på smaken også, og melis. Mer krydder gjør seg gjeldende; muskatnøtt, svart pepper og mynte. Både nese og smak oppfattes som mindre søte med vann.

Kommentar: Halleluja for en fireåring! Det er vanskelig å tro at alderen stemmer, men det er selvsagt nettopp dette man håper å oppnå ved å bruke småfat og her har Myken så aldeles truffet blink. Jeg burde sikkert lagre den uåpnede flaska og selge den på auksjon om ti-tjue år, men det kan jeg love at ikke kommer til å skje, det er den ALT for god til, den skal åpnes, drikkes og nyyyytes.

Bådin & Myken Tønnelagra stout 10,1 %

Nese: Salt, oljete, lakris og kaffe.

Smak: Kaffe og mørk sirup. Søt lakris. Salt og sisselrot.

Kommentar: Snadder. Perfekt balansert sødme, og all impstout goodness du kan komme på. Minner meg atter en gang på at jeg skulle hentet opp en Jämtlands lagret på Mackmyra-fat for å se hvordan den har holdt seg i kjelleren. Angående Bådin & Myken samarbeidet har vi selvsagt sikret oss noen ekstra bokser, så vi får sett hvordan den blir med lagring også.

Myken Hungarian Touch 2019 47 %

Dette er Mykens urøkte sprit, lagret 3 år og 10 måneder, på 2 tohundreliters eks-bourbonfat samt ett eks-bourbonfat der spriten først hadde ligget på 4 femtiliters fat av ungarsk eik i 10 måneder. Til sammen 1200 flasker som blir tilgjengelige på bestillingsutvalget til polet på slippet 5. juli.

Nese: Ungt og ganske fruktig. Vanilje, kanel og rødkløver. Ett eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på, men som er ensbetydende med barndom og sommer. Med vann synes jeg den får mer blomsterpreg og et snev av mynte, samt krokan.

Smak: Malt, eik, ung sprit. Lakris, kanel og vanilje. Vann framhever den unge alderen, men jeg finner også krokan på smaken nå.

Kommentar: Bedre uten vann. Fortsetter det sånn kommer Myken til å overbevise meg om at ungarsk eik er flotte greier. Noe av cluet her er kanskje at det er brukt med måte, «Hungarian touch» indeed. Denne skal jeg gladelig sitte klar til å bestille 5. juli.

Kortnotater fra Trondheim whiskyfestival 2019

Det er grenser for hvor mange skikkelige smaksnotater det er mulig å skrive på festival, særlig når festivalen er populær, og det er trangt om plassen og lite mulighet til å sette fra seg glass mens man noterer. Men mininotater prøver jeg alltid å få tatt likevel, sånn at jeg i alle fall skal huske hvilke whiskyer jeg kunne tenke meg å drikke igjen. Her er årets samling:

Old Pulteney 25 år 46 %: Veldig god, men ikke verdt penga. Takk ja til en dram om noen byr.

Kamiki 48 % (japansk blended malt): Veldig spesiell lukt (har vært lagret på eks-bourbon, eks-sherry og sedertre), god og litt rar smak. Kul whisky som skiller seg ut fra mengden.

Fujimi 40 %: Helt ok, men veldig kjedelig.

Glenlivet Captain’s Reserve 40 %: Bang for your bucks. Spesiell lukt/smak som ble forklart av fatbruken (finish på eks-cognac). Plutselig kaffe på ettersmaken.