Moe gårdsbryggeri

Butikkjuleøl del 3

Vi starter med to som hører sammen.

7 Fjell Grevinnen 4,7 %

Nese: Litt fruktig og syrlig malt.

Smak: Mye malt, noe krydderaktig eller kanskje heller såpeaktig. Litt «daff pils» på ettersmaken.

Kommentar: Vet ikke helt hvor jula kommer inn. Korianderen blir såpete og einerbæra (som skal være der i følge ingredienslista) smaker jeg ikke mye til. Ikke udrikkelig, men ingen hit.

Grad av jul: Vel, vi vasker jo til jul (eller later i alle fall som), så ett juletre.

7 Fjell Hovmesteren 4,7 %

Nese: Tørt maltstøv, mye malt, i grunn, litt karamell.

Smak: Litt brent, litt bittert, litt karamell, definitivt litt lite fylde. Metallisk på annenhver slurk.

Kommentar: Dette skal være juleøl i engelsk stil, inspirert av brune ales. Jeg vet ikke, jeg, altså. Jeg tror ikke det.

Grad av jul: Ett nek. Kanskje.

Moe Gårdsbryggeri Juleglæden 4 %

Nese: Litt syrlig maltpreg.

Smak: Maltrikt. Overraskende fyldig, men fortsatt «butikkstyrketynt». Lett metallisk humlepreg, med lite bitterhet.

Kommentar: Et bra tørsteslukkerøl for den kalde årstiden, og dermed kanskje egnet til julematen, men i mylderet av juleøl blir det litt anonymt og kjedelig. Pluss for egendyrket korn/malt.

Grad av jul: Ett juletre.

Larvik Mikrobryggeri + Gulating Rudolfs Hreindyr Bjor (Jule3) 4,7 %

Nese: Nellik og einer, og Fenjal såpe.

Smak: Nellik, røkelse, bitter ettersmak.

Kommentar: Litt i overkant mye krydder og litt lite fylde å balansere krydderiene med når det skal drikkes sånn for seg selv, men jeg tenker det kanskje funker bra til fet (dvs. jule-) mat.

Grad av jul: Tre juletrær.

Grad av mormor: Uendelig antall nostalgipoeng (min mormor likte Fenjal såpe, og det fikk hun derfor ofte til jul).

Cervisiam (for Gulating) Seasonal Stash 4,7 %

Nese: Vaniljesukker med et dryss kanel.

Smak: Først tørt stoutpreg med litt kaffe, så et lass med vanilje, før ettersmaken er litt mer mot kaffe og stout igjen.

Kommentar: Å lage noe som skiller seg fra det jevne butikkøl har de klart, og på mange måter er resultatet godt også. Men jeg må innrømme at den mest overveldende assosiasjonen jeg får er til «instant» kaffedrikk. Det vil si en sånn pose med pulver som du heller kokende vann på og så vips har du liksom en cappucino med vaniljesirup. Bare at du smaker at både kaffe, melk og vaniljesirup har vært frysetørret. Og så smaker det litt vann-aktig. Og nå høres jo det hele ganske fryktelig ut, og det er litt synd, for egentlig er det slett ikke så verst. Men jeg er ikke så sikker på at det er sesongens vinner (i butikkstyrke) for meg, akkurat. På en måte er det nok med den ene flaska.

Grad av jul: To juletrær

Færder Jul 4,7 %

Nese: Tørr malt med søtt lakrispreg, anis, lauper.

Smak: Belgisk stil med en del malt i bunnen, med noe syrlighet i tillegg til tørket frukt, og tydelig lakris/anis på toppen.

Kommentar: Ganske fyldig til butikkstyrke å være, men kunne med fordel vært enda fyldigere (men sikkert dermed også sterkere). Likevel, dette må prøves til ribba, tror jeg.

Grad av jul: Tre juletrær.

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan «glemmes» på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som «under etablering», mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, «et mørkt øl inspirert av porter», så her kommer noen notater for den.

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.