Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Farge: Orangebrun
Nese: Litt saisonaktig.
Smak: Ganske frisk.
Kommentar: Ganske godt øl, men jeg ser ikke helt juletilknytningen. Det later dessuten til å være en trykkfeil på etiketten, da det er betegnet som en «Münchenker dunkel», og «münchenker» er vel ikke en betegnelse jeg har vært borti før (ikke Google heller, men det endrer seg vel når jeg har publisert dette innlegget).
Stokkøy bryggeri er så nyoppstartet at de ikke engang er med i Knut Alberts Norsk øl- og bryggeriguide som kom ut i høst. Juleølet deres er det første jeg smaker fra den kanten, så la oss se om de er verdt litt oppmerksomhet:
Farge: Sett opp mot lyset har den lekker, dyprødbrun farge, men uten lys bak ser den svart ut.
Nese: Lett krydder- og humlepreg.
Smak: Krydder, særlig anis og nellik. Maltsødme, men ikke overdrevet mye. Passe bitterhet. Ettersmak av god lakris.
Kommentar: Brukbart fyldig til å være butikkstyrke og god balanse på krydderpreg og bitterhet, en klar kandidat for session-øl i jula.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Farge: Også svart som natten. Fint skum, men sank til det halve ganske fort.
Nese: Krydder. Jeg sier nellik, det sier etiketten også. Like greit.
Smak: Krydret lakris. Beksvart kaffe. Läkerol orginal halspastiller.
Kommentar: Litt fersk? Men, jo, dette går an. Definitivt en kandidat for kjellerboden.
Farge: Svart som natten. Fint skum.
Nese: Krydder. Jeg ville sagt koriander og nellik, etiketten sier kanel. Ok da. Brent malt. Litt kaffe.
Smak: Krydderkake, tørt, appelsinskall og lett såpepreg.
Kommentar: Litt mye bitterhet og litt mye såpe for meg. Litt ferskt, også, kanskje? Mulig kandidat for lagring i kjelleren noen år for å se hva som skjer.
Nese: Mørk sjokolade, kaffe og cognackuler. Spritpreg, altså.
Smak: Ganske lett øl. Maltsødme, men ikke så mye, mørke karameller og spritpreg.
Kommentar: Tja. Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg synes nok ølet er for lett til å tåle fatpreget. Det blir mer sprit enn fat. Om problemet er at alkoholstyrken på ølet er så lav eller om det er andre årsaker vet jeg ikke, men jeg kunne ønsket meg et langt fyldigere øl. Jeg kjøpte en flaske til som jeg hadde tenkt å «glemme» i kjelleren i noen måneder, men akkurat det hjelper vel neppe på fylden.
Denne flasken kom i hus rundt juletider, men grunnet ymse omstendigheter ble det ikke mye av hverken juleølsmaking eller -drikking og flaska har blitt dyttet lengre og lengre inn i kottet etter diverse turer på Systembolag, VInmonopol og ikke minst Gulating. I dag skulle jeg lete etter noe og kom til å velte denne slik at korken fikk en smell og begynte å lekke. Dermed bar turen inn i kjøla for å avsmakes og drikkes iløpet av noen timer.
Farge: Gylden med hint av kobbetoner. Tykt, hvitt og aktivt skum som kom ut av flaska helt av seg selv (kan jo ha noe med at jeg sparket til flaska for et par timer siden.
Nese: En markant maltsødme med en litt sur syrlighet. litt som en eim av gammel kornsilo der en kasse lett overmodne sitroner står borti et hjørne.
Smak: Lett og frisk med preg av sitrussaft og en bismak av gamle krydderbokser som har stått tomme lenge. En viss emmen og metallisk bismak forstyrrer litt og trekker ned.
Konklusjon: En grei øl med en liten bismak som ødelegger litt. Et lett og friskt eksemplar av arten juleøl og er langtfra så søtt som de klassisk norske er. En litt renere friskhet og en tur i krydderskapet hadde nok gitt meg mer julestemning.
Innkjøpt: Vareprøve fra bryggeriet.
Mathias Dahlgren er en svensk stjernekokk (med flere Michelinstjerner i sekken) som sammen med S:t Eriks Bryggeri og deres sjefsbrygger, Jessica Heidrich, har laget mange forskjellige øl og til jul i år slår de til med en dobbel-IPA.
Her er det brukt pilsner- og karamellmalt i tillegg til humlesortene Citra og Cascade fra USA og australsk Galaxy.
Farge: Gyldenbrun men fint brunfarget skum.
Nese: Elegant med fyldig. Preg av appelsin, sitronmarmelade, banankaramell, lime og byggvann. Smaskens.
Smak: Fruktig og nesten litt tropisk nektar i anslaget. Markant humlebitt som en sånn rimelig greit intergrert. Mye, til dels litt kvalmende, sødme som kjemper litt mot bitterheten. Fersken, pære, syrlige fruktdrops, bittersjokolade og litt røkelse.
Konklusjon: En svensk-amerikaner av en IPA, veldig balansert og kompleks. Det faller ikke meg helt i smak, men bevares det er et kvalitetsøl. Blir litt for mye av den litt kvalmende sødmen mange US(-inspirerte) øl har. Tilhengere av US-IPA kan fort finne en favoritt i dette brygget, som kun er tilgjengelig nå til jul.
Innkjøpt: Systembolaget (Juldrycker, 29.90 SEK, 33cl)
Hod er det andre av de to butikkjuleølene til Ægir Bryggeri. Hod var den blinde broren til Balder som ble lurt av Loke til å skyte en pil av misteltein i hælen på den 99,9% usårbarlige Balder og dermed tok livet av ham.
Brygget er en lysere type enn tradisjonelle norsk juleøl.
Farge: Lys kobberfarge med et tynt og lyst skum.
Nese: Tropisk frukt, maltsødme, grapefrukt og litt lys pepper er noen av aromaene jeg plukker opp. Lett, frisk og elegant. Dypere toner og et visst krydderpreg kommer med temperaturen.
Smak: Lett og fruktig med et merbart bitterpreg. Bitterheten er litt metallisk og skjærer litt mot det ellers elegante preget. Ganske kort ettersmak der malten og bitterheten går litt bedre sammen etterhvert som det metalliske demper seg. Når temperaturen stiger kommer det fram et krydderpreg som er nesten helt skjult når den er kjøleskapskald.
Konklusjon: Et godt og leskende juleøl som skjemmes litt av et visst metallisk preg, med absolutt godkjent igjen fra Ægir.
Innkjøp: Meny Lade, Trondheim
Lervigs juleøl kommer både i flaske og boks og skal visstnok ha et røstet preg og en smak av karamell.
Farge: Dyp brun med et lett rødlig skjær. Tynt skum med en liten brunfarge.
Nese: Lett og med et litt brent kornpreg. Frisk men utover det litt brente preget rimelig intetsigende i kald utgave. Litt mer sjoko- og karamell kommer fram med økt temperatur.
Smak: Lett med en anelse vannaktig anslag. Den brente karakteren kommer igjen her med får også følge av litt fruktighet og en viss sødme. En krydderaktig karakter spiller også litt ute i periferien. Den brente smaken og litt sitrussødme sitter igjen en stund, grei lengde på den.
Konklusjon: En lettdrikkelig og forholdsvis enkel juleøl i butikkstyrke. Den har et par elementer som trekker opp og gjør den noe mer enn en av mange. Et høvelig godt øl som man trygt også kan servere til de som syns at ting laget av andre enn dem de alltid har drukket er skummelt.
Innkjøpt: Bunnpris Elgeseter, Trondheim
Jämtlands Bryggeri satser nå mer seriøst på svakøl (svensk butikkøl) om dagen. Steamer og Bärnsten har gjort seg fortjent til hylleplass hos mange svenske dagligvarebutikker (Steamer er til og med funnet på en Ica När i verdensmetropolen Bograngen (pop: 89)) og nå kommer de også med juleølen i 3,5-utgave.
Som med storebror er også den svake varianten laget av fire sorter malt i tillegg til havre og fem forskjellige humlesorter. Brygget er et overgjæret ale og upasteurisert.
Farge: Lys gyldenbrun med et lite gulskjær. Tett, hvitt skum av små bobler.
Nese: Tydelig maltkarakter og en liten sitrusnote. Hvit sjokolade, gammel fruktcocktail og litt innestengt kornsilo er også å finne.
Smak: Lett fruktig og maltdrevet anslag med litt ubalansert bitterhet. Blir litt vannaktig også etter litt tid, men det er bitterheten som blir sittende igjen. Ingen fylde å snakke om og det som er av smaker blir skjult godt av bittersmaken. Litt frukt, sjokolade og lær er i ane men man må lete godt.
Konklusjon: Overraskende mye bitterhet i denne og det blir ikke helt rett i min bok når det er snakk om juleøl. Muligens den passer bedre til mat for alene var den ingen höjdare.
Innkjøpt: Coop Konsum, Åre