Islay – Side 5 – drikkelig.no

Laphroaig 21 år 48,4 %

Denne tapningen var kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig (FoL) i forbindelse med Laphroaigs tohundreårsjubileum i 2015. Destillatet er fra 1993, og modningen har skjedd på first fill bourbonfat.

Nese: Torvrøyk, rustent jern, kaffe, vanilje. Med vann blir det bare mer av alt, særlig torven, og den får også et varmt krydderpreg.

Smak: Torvrøyk og rustent jern. Torv og sot på ettersmaken. Med vann finner jeg noe motoroljeaktig også.

Kommentar: Klassisk Laphroaig. Dessverre er det vel neppe noen vits i å forsøke å få tak i en flaske eller tolv, uten å sjekke mistenker jeg at om det dukker opp noen på auksjon vil de gå for en god del penger. Og den er god, men ikke SÅ god. Gratulerer hvis du har en flaske av denne stående i skapet, da var du smartere enn meg når det var mulig å bestille.

Port Charlotte Islay Barley 2008

Som navnet tilsier har Islay Barley blitt destillert fra bygg som har vokst på Islay. Byggen ble høstet september 2008 fra gårdene Coull, Kynagarry, Island, Rockside, Starchmill og Sunderland. Maltet og tørket med peat til en peatinggrad på 40 PPM, og destillert desember samme år. Uten spesifikk aldersangivelse, men sluppet i 2014, så man kan regne seg fram til 5 år (siden destillasjonen foregikk i desember). Skal man ha whisky med «terroir» i vinverdenens betydning er det her man får det (Kilchoman har forøvrig sin 100 % Islay etter samme prisipp, og Springbank har nettopp sluppet en ny batch av sin legendariske Local Barley).

Nese: Røkt kaviar. Med vann får jeg ung sprit, men også mye røyk og røykalaks.

Smak: Tendenser til røkt fisk, men renere røyk enn på lukta. Litt malt dukker opp med vann.

Kommentar: Merkelig, og på sett og vis god, men kanskje vel mye mot røykalaks for min smak (jeg foretrekker varmrøkt fisk, aller helst sik).

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Laphroaig 2005 8 år Provenance 46 %

Provenance er en av seriene til Douglas Laing, gjerne billigere, og dermed ofte yngre, whisky enn f.eks. Old Particular. Denne Laphroaigen er destillert høsten 2005 og tappet våren 2014.

Nese: Peat, motorolje, jod. Enda bedre med vann, fersken dukker også opp.

Smak: Sotete pipe, frukt (aprikos?) under, nedrøkt rød murstein.

Kommentar: Laphroaig slik Laphroaig skal være. Mangler bare litt på det medisinale for å være 100 % old-school. Særdeles drikkelig.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Bunnahabhain 1989 Berrys’ 42,9 %

Tappet i 2014, 24 år, fatreferanse 5716.

Nese: Frukt av typen med en stor stein; frisk aprikos, kanskje? Jeg lukter steinen også. Med vann heller det mer mot epler, med et støvete innslag.

Smak: Fruktkompott av fersken med eikespon som krydder. Nellik dukker opp med vann, og et litt underlig, vagt urtete sitronpreg (om det gir noen mening?). Eik på ettersmaken, og etter en stund malta korn. Det siste henger i lenge.

Kommentar: Godt, forsåvidt, dette også, men jeg er ikke helt solgt. Ingen løp og kjøp for min del. Mer i klassen «jeg kan hjelpe deg å tømme flaska». Jeg savner litt… oomph.

Bunnahabhain 1990 Berrys’ 54,3 %

Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.

Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.

Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.

Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.

Bowmore Laimrig 15 år 50,3 %

Dette er en «limited release» på 4500 flasker, men det har kommet i alle fall to batcher til senere. Den har fått sluttlagring på sherryfat, og det begynner å haste med å få skrevet smaksnotater siden flaska nærmer seg tom.

Nese: Tobakk, bålrøyk og tørket frukt. Kirsebær i mørk sjokolade. Med vann snur det mot kvistbål og lett gummipreg, litt lakrishubbabubba og fortsatt mørk sjokolade.

Smak: Mørk, tørket frukt. Mye røyk. Jeg er fristet til å si «varmrøkte, mørke plommer», uten at jeg helt vet om det er fysisk mulig å røyke plommer i røykovn. Et hint av brent gummi akkurat i det jeg svelger som går over i mørk sjokolade og fruktig, men mørkbrent kaffe på ettersmaken. Tørrere røyk med vann, og et drag av bitterhet fra eika.

Kommentar: Den har et heftig sherrypreg til «bare» å være sluttlagret, men den balanserer på rett side av grensen for for heftig. Et godt kjøp den gangen, de nye batchene er muligens litt i overkant dyre (om enn ikke i forhold til resten av markedet), men jeg kunne godt tenke meg å smake noen av dem for å se om de fortsatt holder samme kvalitet.

Lesestoff til helga #98

Islay: Gartbreck får konkurranse om å bli det første nye Islaydestilleriet siden Kilchoman i 2005: Hunter Laing har levert byggesøknad til Argyll & Bute Council om å bygge destilleri ved Ardnahoe, ikke langt fra Port Askaig på nord-østkysten av Islay. De satser friskt, også, planlagt kapasitet er 500.000 liter i året.

England: Fine, gamle bilder av fine, gamle puber ble reddet fra en avfallskontainer for 25 år siden og er nå blitt scannet og gjort tilgjengelig på nett.

Kjøkkenet: Ukas oppskrift er med øl: Spicy beer shrimp.

Caol Ila 1991 11 år Signatory 43 %

Destillert 7. oktober 1991, tappet 8. mai 2003, fat nummer 14159 og 14160.

Nese: Røyk og stekte, litt svidde bananer. Friskere frukt, muligens pære og melisglasur. Med vann får den ett litt jordaktig preg, eller sand og torv, kanskje, for å følge opp bildet av strand som smaken gir.

Smak: Bålrøyk, sødme, vaniljeskuffkake, saltvann og drivved. Hissigere røyk med vann, men det er godt det også. Litt krydder på røyken, chili til og med.

Kommentar: Jeg beklager å melde at denne rett og slett er veldig god. Klassisk Caol Ila with a twist. Det er jo synd, for den ble kjøpt (for 20 pund i følge oversikten vår, bare for å gni det inn) kort tid etter tappedato i 2003 hos Royal Mile Whiskies i Edinburgh, og det er neppe mulig å få tak i en til (men si gjerne fra til meg om du kommer over en kasse). Og dette er slanten. Jeg åpnet den i høst og har hatt den som kosedram noen måneder og bare ikke kommet meg til å skrive smaksnotat før.

Laphroaig 1993 21 år 48,4 %

En tapning gjort i jubileumsåret 2015, kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig.

Nese: Pæreis, pasjonsfruktsorbet, fruktpai, paideig, sjampanjebrus og et veldig mildt røykpreg. Med vann får jeg gjærdeig i tillegg.

Smak: Mer røyk på smaken. Urter! Frisk oregano, lett einer. Veldig oregano på ettersmaken, og røyk. Vann henter fram litt bitterhet, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Særdeles drikkelig. Men med tanke på prisen, ville jeg kjøpt en flaske? Nei.

Laphroaig Cairdeas (2014) 51,4 %

2014-utgaven av Cairdeas bla først lagret på first-fill eks-bourbonfat før den fikk ett år på Amontillado (en type sherry som er mørkere enn Fino, lysere enn Oloroso) hogsheads.

Nese: Marsipan med pasjonsfruktsmak, kvistved, einerkvist, geletopper. Med vann kommer det masse kanel, og dessuten lakris, krydderkake og tobakk.

Smak: Pasjonsfrukt og røyk. Med vann kommer mer røyk, søtlig smak, muligens marsipan, kaldt ildsted, sistnevnte henger også igjen på ettersmaken, sammen med litt bitterhet.

Kommentar: Rar, men god.