Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert høsten 2005, tappet våren 2014.
Nese: Røyka malt, litt emmen sødme. Med vann: Røyka, fyllte drops.
Smak: Whoi! Kaldt ildsted, kull, røyk. Lett bittert eikebitt på ettersmaken. Den blir søtere med vann, assosiasjonen til røyka, fyllte drops holder også for smaken.
Kommentar: Grei nok. Provenance er nok riktig serie for denne.
Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.
Destillert 19 juli 1993, lagret på en sherry butt med fatnummer 11143, tappet 21. januar 2013.
Nese: Marsipan og et hint av vindusspylervæske. Gamle tømmervegger. Med vann får jeg assosiasjoner til forkullet tre med litt lakkrester.
Smak: Badstue og tørket frukt. Vann henter fram litt melkesjokolade og kull.
Kommentar: Sherryfat maskerer ofte alkoholen, det er ikke tilfellet her, den er betraktelig for sterk ved fatstyrke og trenger vann. Jeg er ambivalent til denne. Den er ikke vond, men HVOR god er den?
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Tappet 2013, fatnummer 8393.
Nese: Lettrøkt bananasplitt med vaniljeis og krem. Og kanskje en liten dæsj jordbæris også? Med vann får jeg jernbanesviller og grillet (svidd) kjøtt.
Smak: Bålrøyk og rustne blikkbokser. Kaldere røykpreg med vann, og noe fruktig. Hermetiske ferskener?
Kommentar: Et trivelig bekjentskap. Mulig jeg bare er lyrisk over å ha smaksløker igjen etter noen uker med forkjølelse, men denne skulle jeg gjerne hatt mer av.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Dette blir nok julewhiskyen i år, siden den kom i hus i tide. Treet er pyntet, whiskyen er åpnet og roen og freden har senket seg. Og med noe utvidede smaksnotater sammenlignet med forrige innlegg om denne whiskyen ønsker jeg dere en god jul – vi tar sannsynligvis fri et par dager, men er plutselig tilbake.
Nese: Varmrøkt fisk, hint av banan og karamell. Bål og sukkerspinn. Med vann tilsatt finner jeg brioche og røkt pølse.
Smak: Bålrøyk, aske og kanel. Epleskall på ettersmaken. Med vann blir den snillere, men får et tydelig preg av god, gammel, skolelimstift (sånn litt søtlig, marsipanaktig, noen som husker den?).
Kommentar: Slett ikke lei for at jeg kjøpte en flaske av denne. Kan komme til å måtte kjøpe fler, den er en opplagt kandidat til helårs kosewhisky til tross for innpakkingen. Den er forbløffende lettdrikkelig på full styrke, så det må man nok passe seg litt for, men ellers er det nok røyk og nok andre godsaker til at den både har kick og er interessant utover en enkelt dram.
Nese: Varmrøkt fisk.
Smak: Aske, røyk og varmrøkt fisk.
Kommentar: Nam!
Og det var ordrett det (lille) jeg har notert for kveldens siste dram på Oslo whiskyfestival 2014, dag 1. Dette var en sånn perfekt kosewhisky at jeg hadde tenkt jeg skulle kjøpe en flaske, men jeg har ikke kommet så langt, og nå er det tomt. Det vil si, i skrivende stund er det tre flasker i Tromsø. Dit skal jeg ikke med det første. Akk, ja.
Nese: Nysaget tømmer av bjørk, ingefær, tørket frukt og rosiner, nøtter. Med vann får den preg av lær, vaniljekrem, toffee apples.
Smak: Tørket frukt og bitter eik. Med vann kommer malten frem, whiskyen blir «chewy» og den får også et preg av brent sukker.
Kommentar: Nja. Kompleks, og slett ikke vond, men heller ikke så god at jeg er villig til å betale for en flaske.
Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.
Nese: Umiddelbart gummi/fat. Etterhvert sitron. Med vann åpner den seg og byr på furubark, gjærdeig og grønne epler.
Smak: Fat/gummi, brent karamell. Med vann finner jeg strandpreg og drivved.
Kommentar: I kontrast med Juraen: MYE fat, men det bedrer seg etterhvert. Slett ikke dum, jeg tror jeg bør smake den igjen snart med ren gane.
Disse smaksnotatene er et typisk eksempel på at rekkefølgen i en smaking har mye å si.
Smakt på Dave Brooms «They’re all whiskies from the fringes and you can see otters from each distillery» på Oslo whiskyfestival 2014.
Lot nummer L9 344 16125.
Nese: Røyk, tørket aprikos og banan.
Palate: Kald røyk og malt. Med vann blir det mer malt, banan og lett røyk.
Kommentar: Godt, dette.
Fra en barrel med fatnummer 1782, juni 1998-2010.
Nese: Klementinskall, særlig det hvite, ganske søtlig malt, grist (mye mel), lærsofa. Med vann blir det mer korn og litt sitron.
Smak: Asfaltstøv, kald røyk og kull.
Kommentar: Namnam. Genial blanding av korn/grist og røyk.
Nese: Lett svovel, tørket aprikos, tørket eple, mye malt, litt papp, litt røyk.
Smak: Lett røyk, svovel, «farmyard».
Kommentar: Det er mest en kuriositet, selvsagt, men som vanlig med nysprit tenker jeg at de gjerne kunne ha tappet det på flaske, for jeg hadde glatt kjøpt en.