Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Grønne og gule epler. Pæreis. Med vann får jeg litt maltpreg.
Smak: Eik, bakte epler og pæreis. Blir hakket bitrere med vann.
Kommentar: En enkel og elegant whisky, nesten i overkant elegant, det blir litt lite ooomph. Men fullt drikkelig, for all del.
Lagret på ex-bourbon, sluttlagret på oloroso sherry.
Nese: Appelsinmarmelade på «brown toast». Krydder. Med vann får den pepperkakepreg, nellik, kanel, ingefær og vanilje.
Smak: Appelsin og sprit. Litt nellik? Jeg får litt julevibber. Vann trekker fram litt pepper og et underliggende maltpreg.
Kommentar: Veldig jul over denne, men den er ikke videre søt og får dermed ikke det «kan bare drikkes i små mengder i romjula»-preget som enkelte sherrybomber har. I overkant dyr på polet (hva har skjedd i kalkylen her?), men et helt greit kjøp f.eks. i Sverige eller i Skottland.
Nok en dårlig merket 5cl. Her mangler opplysning om år/batch. Jeg tror prøven er fra sommeren/høsten 2011, men er slett ikke sikker. Uansett, selv om det er batchforskjeller på Diageos Distillers Editions er de ikke så store at jeg ikke like gjerne kan skrive smaksnotater.
Nese: Røyk, sitrus, hermetisert frukt.
Smak: Røyk, bittert treverk, litt løsemiddelpreg eller noe slikt.
Kommentar: Det er mulig det er ganen min denne uka, men dette ble også litt mye røyk og litt lite annet. Men der gårsdagens Laphroaig var riktig så god er denne mindre imponerende. Røyksmaken skjemmes av for mye bitterhet og noe som minner om løsemidler. Det er drikkelig, men ikke noe mer.