Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Vanilje. Litt eik. Vann henter fram litt eple.
Smak: Vanilje, eik, bourbonaktig. Med vann blir trepreget skarpere, og et hint av… nellik dukker opp.
Kommentar: Faktisk også ganske god, men definitivt kjedeligere enn Port Dundas. Kanskje jeg bør forsøke å få tak i samples av noen Cadenhead grain-tapninger.
Nese: Treverk og vanilje, kandissukker og… hm… tørket eple?
Smak: Ganske typisk grain, treverk, litt appelsin og appelsinskall, vanilje.
Kommentar: Det både smaker og lukter typisk grainwhisky, som jeg jo ikke er noen stor fan av, men dette er såpass godt balansert og avrundet – uten å bli dønn kjedelig av den grunn – at jeg tror jeg er en fan. Denne håper jeg ble/blir tappet som den er, for den fortjener å komme på flaske.
Sample kjøpt på Cadenheads Lucky Dip Bar under Campbeltown Malts Festival 2016.
Hentet fra fatet juli 2013, merket med «No 664», fatnummer, muligens? I alle fall fra samme Lucky Dip Bar som gårsdagens Teaninich.
Nese: Spritete på en litt «kjemisk» måte, det vil si at jeg får litt løsemiddelassosiasjoner. Men jeg finner også sedertre og bakte epler. Når spriten dempes med vann forsvinner også løsemiddelpreget, og sedertreet og eplene får ta førersetet.
Smak: Mye eik, men med krydderpreg, muskatnøtt og stjerneanis, kanel kanskje også. Mye det samme med vann.
Kommentar: Førsteinntrykket var litt avskrekkende, men når den fikk litt tid i glasset ble ting straks mye bedre og det begynte å ligne mer på noe man faktisk kunne tenkt seg en dram til av.
Fra Cadenhead’s «Lucky Dip Bar» under Campbeltown Maltsfestival. Det funket slik at de hadde noen hundre (300ish) nummererte fatprøver, stort sett halvflasker. Du betalte fem pund, fikk trekke tre lodd og så fikk du en dram av den flaska som korresponderte med loddnummeret ditt. En genial idé, særlig for oss som lider av akutt beslutningsvegring når vi får noen hundre forskjellige whiskyer å velge mellom.
Nese: Sitron og noe vegetalsk syrlig, vanilje og hvite blomster. Det mest ekstremt syrlige forsvinner med vann, ellers mye det samme.
Smak: En del sitronsyrlighet som går over i en litt uggen tresmak og så avsluttes det hele med appelsin. Om noe så ble det ugne forsterket med vann. Litt råttent tre, litt eikebitterhet og litt muggen kanel eller noe sånt.
Kommentar: Like greit at det ikke er noen fare for at jeg får mer av denne. Nesa var bra, særlig uten vann, men den smaken… Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.
Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.
På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):
Springbank 1995, no. 494
Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.
Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.
Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.
Springbank 1999, no. 431
Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.
Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.
Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.
Springbank 2000, no. 276
Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.
Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.
Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.
Springbank 2000, no. 746
Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.
Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.
Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.
Springbank 2000, no.848
Nese: Trelakk.
Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.
Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.
Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-491, unpeated, fyllt på fat 4. juli 2012, tappet på flaske 20. januar 2016 54 %
Nese: Gammel koffert, fløtekaramell, gule epler, eik. Med vann, mer frukt. Pærer og appelsinmarmelade, skifer.
Smak: Fersken- og appelsinmarmelade, eikebitterhet i svelget. Vaniljekaramell med vann, mye eik, særlig bitterstoffene.
Kommentar: God, men jeg synes det blir litt mye (bitter) eik. Tre og et halvt år er nok på 40-litersfat kan det virke som. Ingen dårlig reklame for Box, men det får meg mer til å se fram til ti år gammel whisky lagret på vanlige fat enn til å ville ha mer fra akkurat dette fatet.
Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-469, peated, fyllt på fat 27. juni 2012, tappet på flaske 18. november 2015 54 %
Nese: Kvae, sitron og honning, bakenforliggende røyk. Vann henter fram banan, lett aceton og mer kvae.
Smak: Brent hvetebolle med sukkerglasur, motorolje, hint av lakris. Med vann dukker søt kvae opp på smaken, honning og vaniljekrem.
Kommentar: Godt synes jeg i alle fall det er. Best uten vann, det ble for mye sødme på smaken med vann. Det skal bli gøy å se om peata Box blir like bra (eller bedre!) på vanlige fat.
Box Cask Sample Sherry Cask No 2013-626, peated, fyllt på fat 22. april 2013, tappet på flaske 10. januar 2016 54 %
Nese: Ost, kanskje helst stekt ost, og korianderfrø. Lettsvidd brødskorpe. Mer mot svidd gummi med vann, men på den behagelige siden, det er nok røyk fra malten til at det svidde ikke føles feil. Med mye vann får jeg også aprikossyltetøy.
Smak: Klassisk svidd-gummi-fatpreg, med et tillegg av innstengt våtdrakt. Hasselnøtter og et hint av lakris. Den blir desverre ikke bedre med vann, snarere tvert i mot, da det dukker opp en skarp bitterhet i tillegg.
Kommentar: Ok, så jeg gleder meg til å se hvordan peata Box blir på vanlige bourbonfat, for om dette er forsmaken av hva sherryfat vil medføre står jeg over. Ikke min tekopp, som det heter.
Maltsprit fra Myken lagret i ni uker på et middels svidd 5-liters eks-bourbonfat.
Nese: Ung whisky, rom-rosin-iskrem, nybakt brød.
Smak: Vanilje og eik, appelsinskall og fusel.
Kommentar: Drikkelig som den er, i aller høyeste grad, men kan vel med fordel få bli litt eldre også (dog på litt større fat, kanskje), for den lukter og smaker veldig ungt.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2015.
Nese: Et veldig lett fjøspreg her også, men mest ganske ren røyk. Mindre fruktig enn lillebroren, men med litt gråpæreskall og vinterepler. Fjøset forsvinner helt med vann, og jeg sitter igjen med røyk, jern, skifer og litt svovel.
Smak: Nå snakker vi. For mye sprit på denne styrken, men røyk, røtter og korianderfrø. Litt frukt i bakgrunnen med vann, men mest røyk og atter røyk.
Kommentar: Dette kunne de forsåvidt godt tappet, men jeg tror kanskje det er like greit de lar det ligge en 9-13 år til. Det er godt, men det blir bedre.
Nese: Sukkertøystang med rabarbrasmak. Sukkerspinn og pepperkaker. Kokesjokolade, rosiner og lett, lett røyk. Med vann utvikler den nellik, kardemomme og kaffebønner.
Smak: Mørk sjokolade, ingefær og nellik. Mye det samme med vann, men også litt vanilje og plommesyltetøy. Det bitterpreget jeg forbinder med Springbank er der, men er balansert av sødme og kompleksitet og er derfor ikke forstyrrende.
Kommentar: Dessertwhisky. Denne hadde jeg gjerne kjøpt en flaske av om den ble gjort tilgjengelig, en av de beste Springbankene jeg har smakt.
Jeg har nettopp lest meg gjennom Thomas’ rapport fra Islay på STOW whiskyblogg (mange innlegg, men jeg kan vel anbefale å starte med oversikten) og drømt meg tilbake til øya over alle øyer selv. Jeg har vært der to ganger, og sist – i 2010 – var jeg på samme Warehouse Demonstration & Tour på Lagavulin som Thomas & Co, med den samme Iain MacArthur.
Vi var lagt heldigere med selve turen, riktignok, vi fikk for eksempel lov til å ta bilder og tapningen kun for destillerishoppen hadde akkurat ankommet, så den fikk vi kjøpt oss. Dessuten fikk vi smake på washen, noe som alltid er gøy.
I haugen med småflasker som jeg forsøker å få ryddet i er det to flasker fra dette besøket, en med newmake og en med en 30 år gammel Lagavulin. Jeg er nemlig frekk/erfaren nok (stryk det som ikke passer) til å ha med meg småflasker og trakt på sånne smakinger. Som regel får man rimelig generøse drammer, og både for levra og smaksnotatenes skyld kan det være greit å spare litt til senere (man kan selvsagt helle ut resten når man er «ferdig» med å smake, men samme hvor stor fan jeg er av spyttebakker på festival er jeg vel ikke den eneste som har tungt for å «kaste» slike edle dråper). Planen er aldri å spare dem i tre år, selvsagt, men sånn ble det denne gangen. Nå bare håper jeg at den ikke har tatt skade av oppholdet på flaska (generelt anbefaler jeg IKKE å oppbevare småprøver så lenge, altså).
Lagavulin 30 år, fatprøve fra destilleribesøk 2010
Nese: Kraftig røykpreg, alderen til tross. Sitron, jod og salt sjø. Ganske kraftig alkoholstikk uten vann. Med vann (den trenger en del) dukker det opp epletoner og stikkelsbærbusk.
Smak: Avrundet røyk, sødme og varm eik. Bitre mandler og tropisk frukt.
Kommentar: Fatet og alderen har dempet røykpreget overraskende lite (men denne er vel fra tiden før Lagavulins peatspesifikasjon ble samkjørt med Caol Ilas på 35 ppm i malten, og kan derfor være noe kraftigere røyka i utgangspunktet). Framstår som relativt ung, egentlig, fatet har ikke vært voldsomt aktivt, det er lite flis å spore. Hadde gjerne tatt en flaske av denne, mendet blir nok med dette ene glasset (resten av fatet kan være drukket opp for alt jeg vet), jeg får nyte det mens det varer.