Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Ingefær, litt fruktig, epler eller noe sånt, og litt blomstrete.
Smak: Roser med ingefærsmak. Kandisert appelsinskall.
Kommentar: Sær. Ikke helt min stil, egentlig, litt for blomstrete. Samtidig liker jeg den på en måte også, særlig den litt kandiserte smaken. Ambivalent.
Drukket på E. C. Dahls Pub & Kjøkken.
Selma startet førjulsfeiringen den første fredagen i november ved å sette på juleøl på alle de tjue variable kranene sine. Fram mot jul vil selvsagt noen av fatene måtte skiftes, men de lovte at de hadde nok til å holde helt fram til jul. Dette er et tiltak vi kan like, og selvsagt noe av moroa med å ha en tapperekke som ikke er bundet til en leverandør.
I forbindelse med lanseringen inviterte de en gjeng folk fra Trondheims ølmiljø til en uhøytidelig blindsmaking, og jeg var så heldig å få være med. Å speedsmake seg gjennom tjue øl er ikke en egnet situasjon for skikkelige smaksnotater, men jeg tenkte likevel jeg skulle dele det jeg fikk notert med dere, så får det heller komme mer omfattende notater om jeg rekker å smake ølene på nytt (det er så mange juleøl tilgjengelig nå at om man skal smake alt skikkelig får man ikke gjort så mye annet før jul, i alle fall om man ikke har det som fulltidsjobb).
Skjemaet Selma hadde ordnet hadde plass til noen stikkord, karakter i form av 1-5 stjerner og til å gjette øl. Vi hadde menyen tilgjengelig, så det var «så enkelt» som å plotte inn rett øl på rett sted, men det er slett ikke så enkelt, selv med øl man faktisk har drukket før (det hjelper vel ikke at det er et år siden sist, og ny årgang). I alle fall, vi diskuterte oss i mellom, og jeg fikk noen hjelpsomme hint og noen hint som var helt på jordet. Etterhvert slapp jeg opp for sannsynlige øl å gjette på og begynte å gjenta tall. Trivelig var det i alle fall. For leselighetens skyld får dere fasit med en gang.
Øl #1: Mikkeller – Hoppy Lovin X-Mas
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. For mye humle for meg, 1 stjerne. Tippet Hornbeer Julehumle. Feil.
Øl #2: Austmann – Juleøl
Lukter krydder (nellik?) og litt blomstrete. Smaker ikke å mye, malt og pepperkakedeig, oppfattes litt dødt. To stjerner. Tippet Austmann Juleøl (ut fra antatt alkoholstyrke), 1 rett!
Øl #3: Hornbeer – Julehumle
Lukter humle og kandisert appelsinskall, smaker malt og litt appelsin. Grei, men kjedelig, 2,5 stjerner. Tippet Hoppy Lovin X-Mas (fordi noen sa den ikke var så veldig humlet, de tok feil). Feil.
Øl #4: Cervisiam – Hans Trapp
Lukter nugatti, popocorn poppet med smør og litt treverk. Smaker som den lukter. To stjerner på grunn av for mye smør. Tippet Cervisiam Hans Trapp (etter diskusjon i gruppa). 2 rette.
Øl #5: Mikkeller – Red & White X-mas
Lukter syrin og lett vinøst. 2,5 stjerner. Tippet To Øl Fuck Art. Feil.
Øl #6: Ægir – Ylir Julebrygg
Lukter kirsebær, krydderkake og ingefær, smaker kirsebær, bitterhet og krydder. Fire stjerner, den første jeg hadde lyst på mer av. Tippet Ylir. 3 rette.
Øl #7: E. C. Dahls – Juleøl Sterk
Lukter og smaker standard norsk juleøl, kjedelig i selskapet. To stjerner. Tippet Dahls (her var det stor enighet rundt bordet). 4 rette.
Øl #8: Austmann – Vintersolverv
Lukter solbær og porteraktig, smaker solbær og brent malt. Fire stjerner. Tippet Monkey Brew BA Pavlov. Feil.
Øl #9: To Øl – Snowball
Lukter lett humle, malt og eple. Smaker metallisk av humle. To stjerner. Tippet Solsnu (påvirket av diskusjon rundt meg). Feil.
Øl #10: To Øl – Fuck Art: Winter is Coming
Lukter ingefær og parfyme, smaker ingefær og sjampanjebrus. Tre og en halv stjerne. Tippet Mikkeller Ginger Brett. Feil.
Øl #11: Kinn – Julefred
Lukter tørr karamellmalt, smaker tørt og stoutish. Tre og en halv stjerne. Tippet Julefred. Fem rette.
Øl #12: Monkey Brew – BA Pavlov Porter
Lukter sisselrot og stout, smaker det samme, men litt funky? Tre stjerner. Tippet Cervisiam Krampus. Feil.
Øl #13: To Øl – Yeastus Christus
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. Begge mer dempet enn øl 1. To og en halv stjerne. Tippet Hoppy Lovin X-mas (hadde sluppet opp for lyse øl å tippe på, helgardering som ikek funket). Feil.
Øl #14: Great Divide – Hibernation Winter Ale
Lukter kaffe ved peisen og nybakt flatbrød stekt på vedfyrt takke. Smaker kaffe og kaffedrops. Kjempegod. Fem stjerner. Tippet Hibernation etter tips fra sidemannen (som faktisk hadde smakt det ølet før). 6 rette.
Øl #15: Austmann – Stille Natt
Dårlig med notater, men godt! Fem stjerner. Rimelig sikker på Austmann, men bommet da jeg tippet på Vintersolverv siden jeg ikke husket fra i fjor hvilken som smakte hva. Feil.
Øl #16: Cervisiam – Krampus
Lukter bringebærsukkertøy, smaker «Søppeldynga» fra Bon-Bon. Sært, ganske godt på sett og vis, men jeg klarte aldri å bestemme meg for karakter. Ny helgardering når jeg tippet Krampus, denne gangen funket det. 7 rette.
Øl #17: Kinn – Solsnu
Ingen notater (det ble dårlig med det mot slutten, gitt). Tre stjerner. Tippet Solsnu på grunn av skråsikkerhet på andre siden av bordet. 8 rette.
Øl #18: Mikkeller – Ginger Brett
Lukter parfymert. Tre stjerner. Burde sikkert gjenkjent ingefær, men klarte ikke å prikke inn noe, så tippet blankt (dårlig strategi). Ingen poeng.
Øl #19: St. Feullien – Cuvee de Noel
Lukter rosin, smaker vinøst og rosin. Veldig godt, fem stjerner. Ingen tips, ingen poeng.
Øl #20: Evil Twin – Even More Jesus
Ingen notater, men også godt. Fem stjerner. Tippet Austmann Stille Natt. Feil.
Åtte rett (med litt hjelp og noen bjørnetjenester) er jeg ganske fornøyd med. Vinneren ble Jorg fra Monkey Brew/Taps med tolv rette, for å sette perspektiv på det hele for dere som eventuelt ikke har prøvd blindsmaking før (og du: Prøv det!).
Austmann Juleøl har jeg allerede smakt igjen, notater kommer plutselig, og noen av de andre er innkjøpt. Jeg satser dessuten på noen flere turer på Selma fram mot jul, for en mer omfattende smak på noen av de jeg likte best og kanskje noen nye ettersom fatene blir byttet ut. Vi fikk forresten pizza til ølet, men jeg lot være å smake, siden det var litt mer chili på den enn jeg takler om smaksløkene skal virke. Men vi har spist på Selma flere ganger før, så jeg vet at pizzaen er god.
Whisky
Craigellachie: Fiddichside Inn er en pub verdt å besøke om man er i området. The Press and Journal har tatt en prat med eieren, Joe Brandie, som håper å kunne drive puben i minst tre år til. Da har den vært i samme familie i 100 år, og Joe selv har stått bak baren i 60.
Moray: Coleburn har vært stengt siden 80-tallet, og flere planer for å bruke bygningmassen har vært lagt fram. De nåværende eierene, brødrene Dale og Mark Winchester, ønsker å bygge hotel med integrert whiskymuseum, og planene er oppe til diskusjon hos Morays byggesakskomité i disse dager, skriver The Press and Journal (via).
Edinburgh: Edinburgh Whisky Academy tilbyr fra og med september et to-dagers diplomkurs som skal gi fundamental kunnskap om whisky. Kurset er godkjent av myndighetene (the Scottish Qualifications Authority), og er beregnet både på folk i bransjen og på seriøse amatører. Les mer hos Scotchwhisky.com.
Campbeltown: Michael Kravitz, som skriver bloggen Diving for Pearls, har vært på besøk på Springbank.
Storbritannia: Sazerac, som eier en rekke amerikanske destillerier, later til å være interessert i å utvide i Europa. Tidligere i år kjøpte de merkevaren Paddy Irish Whiskey fra Irish Distillers (Pernod Richard) og nå har de kjøpt Last Drop Distillers (som spesialiserer seg på å tappe veldig gammel whisky). Les mer hos The Whiskey Reviewer.
Øl
Trondheim: Under Dusken har vært på besøk hos E. C. Dahls.
Oslo: Jeg er litt sur (pun intended) for at jeg ikke kommer meg på Vill & Syrlig i år, men man kan ikke få med seg alt. Er man nok fan av surøl til å starte festival er vel det neste logiske skrittet å starte bryggeri, Eik & Tid hadde lanseringsfest i går, og kan selvsagt treffes på festivalen. De kommer til å ha åpent bryggeri på fredagene framover, så jeg har et visst håp om at jeg skal klare å komme meg innom. Sjekk også Facebooksiden deres for «bryggeriomvisning og smaking» events. Noe oppmerksomhet i media har de også klart å pådra seg, Osloby og Hotellmagasinet har skrevet om bryggeriet.
I dag er den offisielle åpningen av «nye» E. C. Dahls for publikum. Det er solgt billetter til første del av kvelden, men om du er utålmodig og ikke har fått tak i billett skal det visstnok være åpent for alle fra 21.00 og utover.
Selv har jeg vært på en sniktitt, så jeg utsetter nytt besøk til… Vel, ikke veldig lenge, det blir nok en bordbestilling hos Bryggeriet Pub & Kjøkken i løpet av de nærmeste ukene.
Jo, altså, sniktitt: Det første som skjedde var at vi fikk en flaske Dahlspils i hånda. Det var jo spennende nok, for det er altså den nye Dahlspilsen, på 0,33-flaske (uten pantemerke). Så vidt jeg klarte å bedømme smakte den som den skulle, men jeg overhørte etterlysning etter banansmaken. Her bør det nok en paralellsmaking til. Vi fikk en ny omvisning inne i bryggeriet, der var det ikke så mye nytt siden forrige besøk (annet enn langt mer øl på tank, men det så vi jo ikke så mye til) så jeg skal ikke dvele så lenge ved det.
Både flaskelagrings- og fatlagringsrommene var fortsatt tomme. De venter en leveranse på 22 barrels i morgen (fredag 5. august), og det skal brygges øl som skal lagres på disse senest neste uke, så kanskje vi får se noen fat ved neste besøk.
Etter rundtturen ble vi loset opp i andre etasje, selskapsavdelingen av serveringslokalene for litt mat og drikke. Først og fremst fikk vi en smak av tre nye øl:
Lamo Wit 5,2 % fikk vi fra flaske, det luktet av malt, hvete, litt ubestemmelig sitrus og noe tørt, støvete krydderaktig som jeg nesten ville beskrevet som pepper uten noe særlig futt (men jeg kan ha vært påvirket av navnet på neste øl) eller steinstøv. På smaken hadde det tørr bitterhet, appelsinskall og malt i tillegg til noe litt ukjent jeg ikke klarte å sette fingeren på, men som sannsynligvis kommer av nypene de har brukt i brygget. Ølet var godt og friskt og vil sannsynligvis fungere bra som sessionøl, særlig til mat.
Pepper Saison fikk vi på mugge, men det viste seg at kranene var feilkoblet, så det vi fikk først var Lamo Wit igjen. Notatene ble derfor litt rotete, men Pepper Saison (når vi endelig fikk rett øl) hadde definitivt pepper i seg, det merkes ikke med en gang, men kommer som en ganske plutselig ettersmak. Jeg likte det ganske godt, jeg er større fan av pepper enn chili.
Bolt IPA fikk vi også på mugge, og rett øl på første forsøk i dette tilfellet. Den luktet ganske lett av humle og gjærdeig og smakte malt og tørr humle med en underliggende karamellsødme. Ølet er da også ganske mørkt i fargen og ser mer ut som en bayer enn den jevne IPA. Jeg synes det var mindre humlekick på denne varianten enn den forrige batchen jeg smakte (som var testbrygget hos Nya Carnegie), til tross for at den forrige var mindre fersk, men det var også langt mer fylde i denne, så det kan være balansen som fungerte bedre for min gane.
Alle tre ølene vil jeg mene fungerer bra. Om man skal komme med noe kritikk må det vel være at alle tre også oppleves som noe tynne og litt kjedelige, men samtidig godt plassert i den enden av «kjedeligskalaen» der jeg gjerne drikker noen flasker på tidspunkter der ikke tiden, orken eller situasjonen tilsier at hovedfokus skal være på ølet. Sessionøl, altså.
Og det er vel gjerne det de er tenkt å være også. Dette er en utvidelse av standardutvalget fra E. C. Dahls og er nok mer giret for å treffe dem som drikker «en halvliter» enn ølnerder. Er du ute etter noe mer spesielt er det nok bedre å smøre seg med tålmodighet, for det skal det også bli etterhvert. Det eksperimenteres allerede, og enkelte av eksperimentene kan dukke opp – på puben eller på festivaler (så hold utkikk på Bryggerifestivalen som starter i dag!) – under samlebetegnelsen E. C. Dahls BETA. Brooklyn avslører noen av variantene det jobbes med i sitt siste blogginnlegg om E. C. Dahls, hva sier du til en gjenoppliving av Dahls Export?
Vi fikk en smak av en slik variant også, et øl som ble brygget 23. april for å teste anlegget og som var noe av et «man tager hvad man haver»-opplegg. Malten var restlager av Munchenermalt som egentlig skulle vært kastet, gjæra var hentet fra den siste batchen brygget på det gamle (store) bryggverket. Maltsammensetningen skulle helst ligne Dahlspilsen sin (av hensyn til testing), men til gjengjeld ble det slengt på langt mer humle. Det var merkbart på smaken, det ble i overkant, særlig på ettersmaken, for min gane, men er du mer humlefan enn meg bør du holde utkikk. Ølet holdt 6,8 % sånn cirka, og var en Norwegian India Pale Lager, eller NIPL om du vil, som bartenderen stavet Nipple.
Ellers rundt bryggeridriften er det ikke så mye nytt. Vi fikk se inn på laben som nå har det meste av utstyr på plass og som det loves dyrt og hellig skal gjøres tilgjengelig for andre trønderske bryggerier og til og med også for hjemmebryggere. Åpenheten virker genuin, så vil bare tiden vise hvor mye av den gamle «ikke gi en millimeter til konkurrentene»-metaliteten fra Ringnes som kommer til å henge igjen.
Så var det maten, da. Vi ble lovet «litt snacks» i invitasjonen, som viste seg å være mer enn nok mat for de fleste. En buffet med smaksprøver var satt fram og der var det blant annet små hamburgere, pølse og surkål (hjemmelaget, selvsagt), vårruller med Hitrakrabbe og peppersalami. Alt smakte ganske utmerket og var god reklame for kjøkkenet. Vårt bord argumenterte hardt over for Roar Hildonen at det de MÅ se å få på pubmenyen er hjemmebakte pretzels (gjerne servert med den hjemmelagde sennepen fra buffeten), det blir spennende å se om han hører på oss.
I mai var ølklubben så heldige å få besøke E. C. Dahls midt i ombyggingen for en lurkikk. Jeg troppet selvsagt opp med kamera og notisbok. Og siden den offisielle åpningsdatoen for «nye» E.C. Dahls er 4. august, torsdag neste uke, begynner det vel å bli på tide å dele både bilder og notater med dere?
Guidene våre var Wolfgang Lindell, Kristian Berger og Alexander Skjefte. Det vil si, det var Wolfgang som viste rundt og forklarte om bryggeriet. Det var rimelig tydelig fra start at vi befant oss på en byggeplass, det lå verktøy både her og der, og mange av løsningene var ganske midlertidige. Ikke selve bryggverket, riktignok. Der var alt på stell. For ikke å snakke om milevis med rør og til sammen 22 lagringstanker.
Men vi begynte ved mølla, som er «ny». Ok, så har den kvernet malt i Bayern i 50-60 år, men for Dahls er den ny. Det er en seks-rullers Saeger, produsert i Tyskland på femtitallet, nyoppusset og overhalt før installasjon i Trondheim.
Så fikk vi se rommene som ligger inn mot gangen som leder fra det som kommer til å bli den nye porten til bryggeriet. Her skal det være humlelager, fatlagringsrom og rom for modning av 75 cl-flasker. De forventet første leveranse av eikefat i uke 21, så vi får anta at fatlagringsrommet er noe annet enn et tomt hull i veggen nå.
Bryggverket er nytt, og er et 5000-liters-anlegg fra BrauKon, med separat meskekar, silkar og kokekar. Siden man kan ha fler brygg på gang paralelt kan det brygges 4-8 batcher om dagen, avhengig av om man brygger «vanlig pils» eller spesialøl. Og alt er fjernstyrt og kan i prinsippet kjøres uten oppsyn (med unntak av enkelte prosesser for spesialøl).
Bryggingen er i gang, denne maikvelden kunne de rapportere at de hadde 60.000 liter på tank allerede. Den første store jobben er å kjøre inn bryggeriet og sørge for at de kan brygge en Dahlspils som smaker som Dahlspils. I tillegg har de begynt å eksperimentere med andre øltyper og har tenkt å ha flere varianter klare før åpningsdatoen.
Av lagringstanker har de 14 på 10.000 liter og 8 på 40.000 liter, og da sier det seg selv at førstnevnte er ment for mer eksperimentelle øl og spesialøl i små batcher, mens de store tankene vil være fyllt hovedsakelig med pils.
Tappeanlegget er også nytt, Trondheimsbryggeriet skal tappe på 0,33- og 0,75-liters flasker og på fat. Rundt 1000 flasker i timen kan tappelinja spytte ut.
Er du interessert i enda fler detaljer rundt bryggeriet anbefaler jeg at du leser Anders’ innlegg fra før sommeren, han var selvsagt med på ølklubbens besøk han også, men hadde i tillegg fått en titt noen måneder tidligere.
Ikke overraskende involverte del to av besøket konsumpsjon av øl. Vi benket oss på Dahlsloftet og fikk både øl og mer om pub- og arrangementskonseptet presentert. Bryggeriet Pub & Kjøkken skal ha 20 kraner på tappelinja og har en målsetning om å ha alle trønderske bryggerier representert. Maten skal passe til øl, og det vil blant annet innebære noe heftigere krydderbruk enn på To Rom & Kjøkken. I konferanse-/arrangementsavdeligen vil det være mulig å booke inn selskaper fra 15 til 125 gjester, og selv uten aktiv reklame hadde de allerede hatt enorm pågang der. I pubteamet skal de ha både hjemmebryggere og ølkelnere, så kompetansen burde det ikke skorte på.
Jeg er fortsatt optimist når det gjelder nye E. C. Dahls. Brooklyn virker gjennomgående entusiastiske, de oppdaterer jevnlig bloggen sin med nyheter fra Trondheim. Vi fikk vite at noe av det som påvirket beslutningsprosessene var den høye markedsandelen Dahls hadde i lokalt uteliv, langt høyere enn Carlsberg normalt forholdt seg til. I tillegg er Trondheim «største by verden» i konsumpsjon av Brooklyn-øl per capita.
Jeg gleder meg til åpningen!
PS: Fler bilder i Flickr-galleri nederst, først følger smaksnotater for ølene vi fikk.
Brooklyn Ghost Bottle Galahad
Ølet er en Local 1 batch som har ligger på eikefat med rester av ciderlees. Luktet av appelsinskall, nellikspiker, kanel, sider, kokos og syrlig mango. Smakte appelsinskall, melkesyre, kokos og ganske surølaktig. Veldig spennende og veldig gøy å ha smakt, men jeg er samtidig ikke så sikker på at jeg trengte mer enn de trekvart desiliterene jeg fikk. Lukta var ganske fantastisk, smaken litt skuffende. For mye appelsinskall for meg, men også en følelse av at den manglet fylde, rett og slett.
Nya Carnegie Små Experiment Nr 1: Primus Lux, Strong Dark Ale 7 %
Fra 2015, en batch på 3500 liter. Luktet av kaffe, kaffedrops, hasselnøtter og malt. Smakte overraskende syrlig, med solbærblad og kaffe. Røsta malt, særlig på ettersmaken. Jeg kunne ønsket meg litt mer av sødmen fra lukta også på smaken, men ellers var dette veldig godt.
Improved Old Fashioned 12,8 %
Øl med rug i mesken som også er lagret på eikefat som tidligere har huset rugwhiskey. Luktet kyllingcurry… Kardemomme, kanel, koriander, kokos og noe appelsin. Smakte curry også, med en del syrlighet og lett lakris på ettersmaken. Jeg ble sulten.
E. C. Dahls Bolt IPA (prototyp) 7 %
Brygget hos Nya Carnegie for tre måneder siden på drikketidspunkt, så godt og vel forbi høydepunktet for et humleøl. 65 IBU, tørrhumlet med Bravo og Amarillo. Luktet ganske fruktig humle, mot mango og appelsin. Smakte tørr humle og appelsinskall. Nøtter, og særlig nøtteskall, på ettersmaken. IPA, altså, og selv om den ikke var blodfersk var det for IPA for meg, men opplagt bra, egentlig. Fin tørrhet, ikke ekstremt appelsinskall/muggen appelsin og ingen kattepiss. Dette kan bli en vinner i markedet, tror jeg.
Fra og med denne uka vil sakene være kategorisert i whisk(e)y, sider, øl, øvrig drikke og spiselig i et forsøk på å gjøre det hele mer oversiktlig.
Whisky
USA: Det går med mye kjølevann i whiskyproduksjon, og det er ikke alle steder i verden vann er like lett tilgjengelig. Flere skotske destillerier har funnet måter å utnytte spillvarme på, blant annet varmes svømmehallen i Bowmore opp ved hjelp av spillvarmen fra destilleriet vegg i vegg. Mikrodestillerier må være oppfinnsomme og Jason Riley ved J. Riley Distillery i Redlands, California har funnet en løsning han kaller «the swamp thing», noe som er strengt nødvendig for å sikre videre drift i en stat som har store problemer med grunnvannet.
Verden: Great Drams har vært på whiskykonferanse (!) og viderebringer interessante notater fra et seminar om det vi her hjemme kaller «taxfree-markedet», global travel retail.
Irland: Mark Reyniers (primus motor sammen med Jim Murray bak Bruichladdichs renessanse) nyeste prosjekt er Waterford Distillery ved elva Suir sørøst i Irland. De er aktive på Twitter og torsdag postet de bilde av den første spriten på vei ut av destilleriet for å fylles på fat og lagres.
Sider
England: I Herefordshire har en mann ved navn Henry May gjort en kjempeinnsats for å bevare britiske siderepletrær, noen hundre forskjellige varianter med navn som slack-ma-girdle, the netherton late blower og billy down pippin i frukthagene sine i Tidnor Wood. May trekker på årene og kan ikke lenger vedlikeholde frukthagene, og eiendommen de er på planlegges solgt. Han har forsøkt å få andre til å ta over driften, men har mislykkes, og siste utvei så ut til å være å «flytte» samlingen til en eiendom han har i Frankrike. Nå har The National Trust trådd til og i samarbeid med May tatt grep for å dyrke nye trær av alle variantene som skal plantes på eksisterende National Trust eiendommer i siderdistriktene, blant annet er 95 varianter planlagt plantet ved Montacute House i Somerset. Les mer i The Guardian og hos BBC.
Øl
Trondheim: E. C. Dahls’ nye lederteam er på plass, melder Adressa. Wolfgang Lindell er ansatt som bryggmester og Kristian Berger som bryggeri-ambassadør, sammen med Erik Norgård (som har vært på plass siden i høst) skal de forme bryggeriets nye identitet. Det blir gøy å følge med på, og jeg gleder meg til åpningen i august. Er du nysgjerrig på den nye bryggmesteren kan du jo se denne videoen der han snakker om øl og dessert:
Norge: Jeg har lenket til Atles hobbyprosjekter før (for eksempel Øl i Trondheim som henter data fra Untappd). Nå har han laget en ny side, som riktignok er på beta-stadiet, men likevel allerede nyttig og artig å leke seg med: Ølmonopolet. Siden henter data fra Vinmonopolet og fra RateBeer og kombinerer disse. Test den ut!
Trondheim: For noen uker siden skrev vi om Vinmonpolets planer for ølpol. Nå har Adressa publisert en mer utdypende sak om satsingen i Søndre gate.
Telemark: Det er mulig alle andre har fått med seg at Fjellbryggeriet har funnet en kjøper, men det hadde gått meg hus forbi. Meldingen om at Marit og Aasmund ønsket å gi seg kom i september, og bryggeriet og merkevaren ble lagt ut for salg, og onsdag la de ut melding på Facebook om at roret blir overlatt til de nye eierene. Fredag ble den fulgt opp med følgende status:
Som kjent høsten 2015 tok Margit og Aasmund beslutningen om å legge inn meskeårene. Einar Zakkæus på Tuddal Høyfjellshotel satte da igang en prosess med å få flyttet bryggeriet til Tuddal og beholde det i Øvre Telemark. Som sagt så gjort, så har en gjeng med venner og familie gått sammen og nå er bryggeriutstyret flyttet til den gamle stallen i kjelleren på Gildehallen. Ved foten og på solsiden av Gaustatoppen blir dette knallbra!! Geir Arnesen er ansatt som brygger og driver, og han har erfaring fra hjemmebrygging, hotell- og restaurantbransjen, samt en stor lidenskap for øl. Er du forbi, så ta gjerne turen innom for en omvisning. Vi er ikke helt oppe og går ennå, da de nødvendige tillatelsene mangler.
Et googlesøk avslører kanskje hvorfor jeg ikke har fått med meg noe, for salget er bare omtalt i Dagligvarehandelen, og der er det meste bak betalingsmur. Vel, det er gode nyheter at Fjellbryggeriet skal drives videre lokalt, tillatelsene antar jeg blir innvilget, og vi kan håpe på mer godt øl fra Telemark framover.
Spiselig
Ukas oppskrift: Nå drikker jeg ikke akkurat shots så ofte (eh, aldri? I hvert fall er det et tiår eller to siden sist), men bacon & sjokolade shotglass? Ok, jeg er med. Ideen dukket opp i feeden min på Facebook og et klikk ledet til at flere kilder dukket opp i «People also shared». Det er kanskje ikke så rart at ideen viderepubliseres flere steder, men to forskjellige blogger utpeker seg som orginalkilder. Den ene er uten dato, men er lenket til i en HuffPo-artikkel fra i fjor sommer, så var nok først ute: Oh Bite It. Den andre bloggposten er datert nå i januar, men den har til gjengjeld sjokoladen som et av hovedpoengene, i motsetning til den første som bare foreslår sjokolade som hulltetter dersom baconet ikke er tilstrekkelig: Through the Eyes of My Belly. Og sjokolade må opplagt til, dessuten ville jeg nok også satse på ovn for å steke baconet snarere enn micro (begge bør likevel testes).
Jämtland: Når vi besøkte Jämtlands bryggeri i fjor fikk vi vite at de vurderte å bytte ut returflaskene på en halv liter med 0,33-flasker. Nå er utskiftingen i gang, og i samme omgang bygger bryggeriet ut, melder ÖP. Årets juleøl skal tappes på halvlitersflasker, så det blir først på nyåret at de nye flaskene dukker opp i hyllene. Fordelen for oss på denne siden av grensen er at returflaskene hadde bryggeriet ikke lov til å eksportere, slik at det Jämtlandsølet som fant veien til Norge begrenset seg til privatimpor av øl kjøpt i Sverige. De nye flaskene finnes det ingen slik begrensning på, så da er det lov å håpe at vi kan få Jämtlandsøl her også. Blant annet har de en særdeles god «folköl»-versjon av sitt steam beer, Steamer på 3,5 %, som jeg gjerne ser i butikkhyllene.
Maine: Mainebiz har en fin artikkel om Heather Sanborn fra Rising Tide Brewing Co.
Japan: Nylig ble det kjent at Nikka slutter med singlemalt med aldersbetegnelse (Yoichi- og Miyagikyo-seriene). Nå avslører Japanese Whisky at det kommer to tapninger i begrenset opplag under disse navnene nå i høst, i tillegg til de to nye NAS-tapningene som skal være del av den normale porteføljen, en Yoichi Heavily Peated og en Miyagikyo Sherry Cask.
Storbritannia: Om du skal til Storbritannia og kunne tenke deg en tur innom en siderprodusent (eller 20) er dette et nyttig verktøy: Cider and Perry Locator. Et tips: Om du sitter hjemme og planlegger turen, ikke gi tillatelse til siden til å spore lokasjonen din, selv om du kan søke på spesifikke plasser er det lite poeng i at den faller tilbake til din geografiske plassering om du ikke sitter midt i et siderdistrikt.
Shetland: En noe forvirrende artikkel i STV News denne uken melder at den første singlemalten tappet på Shetland blir lansert senere i år. Det er ikke direkte feil det STV skriver, men saken er altså at The Shetland Distillery Company har startet gin-produksjon på Unst. På sikt vil selskapet også bygge whiskydestilleri, men foreløpig er whiskyen det er snakk om skotsk maltwhisky fra fastlandet, tappet av The Shetland Distillery Company som uavhengig tapper. Den første tapninge skal være produsert ved Portsoy distillery, som var et nytt navn for meg. Man kan jo spekulere i om det er et alias for Glenglassaugh, som ligger i Portsoy.
Trondheim: Ting går framover hos E.C.Dahls. Øl-akademiet har tatt en prat med Kristian Berger for å få en oppdatering.
Island: Great Drams har intervjuet Haraldur Þorkelsson, sjefen for Eimverk destilleri på Island som blant annet produserer Flóki whisky og Vor gin.
Oslo: Helt normalt tar kaffesnobberiet (og diverse andre hipstermarkører) såpass på kornet her at jeg er nødt til å dele, kanskje du også får deg ukas latter (med en god dose selvironi involvert, kaffesnobberi er nært beslektet med øl- og whiskysnobberi): Mann tatt med pulverkaffe på Øyafestivalen. Jeg er kaffenerd på min egen måte (kanskje blir det et innlegg om kaffe her etterhvert), men gjenkjennelsesfaktoren er nok større i overført betydning.
Norge: Nå er Myken såpass godt i gang at om du ønsker deg et helt eget fat har du muligheten til å få deg et. Fatene er på 40 liter og du kan dermed anta at whiskyen sannsynligvis kan tappes når den er «myndig», altså om tre år. For fler detaljer kan du kontakte Myken (epost: post alfakrøll mykendestilleri.no), men siden jeg allerede har kontaktet Myken kan jeg jukse litt, så her er infoskrivet delt via Google Docs.
Tasmania: Malt Review har intervjuet Jane Overeem, fra det tasmanske destilleriet Overeem Whisky.
Storbritannia: 15. juni 2015 feires Beer Day Britain for første gang. Det kan jo være en god unnskyldning for å drikke en øl fra de forente konge(dronning?)dømmer.
Trondheim: E. C. Dahls har utlyst to stillinger, en for bryggemester og en for bryggeriambassadør. Vi venter spent på å se hvem som blir ansatt i begge stillinger, det har utvilsomt mye å si for bryggeriets framtid.
Islay: Selv er jeg fint lite interessert i whisky som «investeringsobjekt», men om du er interessert har The Cutting Spirit en grundig analyse av Feis Ile-tapninger og prisutvikling.
London: Meantime Brewery er kjøpt opp av giganten SABMiller. Mange har spådd at dette er noe vi kommer til å se mer av framover, særlig ettersom «craft beer» har gjort et alvorlig innhugg på ølmarkedet.
Norge: Enkelte politikere synes avisene skriver for mye om vin. Det er jo en ærlig sak å mene det, selvsagt (mitt tips: Kjøp en annen avis), men det blir mer alvorlig når de i ramme alvor fremsetter forslag om at regjeringen bør «fremme forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon». Med andre ord: Blande seg i hva avisene skriver. Vi snakker ikke «content marketing», eller betalt innhold her, vi snakker redaksjonell omtale av alkoholholdig drikk. Sammy har skrevet om saken, og i dag dømmer Joackim Lund forsøket nord og ned i Aftenposten.
Det var mange som trakk et slags lettelsens sukk når nyheten om at Carlsberg/Ringnes ville investere 110 millioner i E. C. Dahls bryggeri for å lage et ølsenter ble kjent i november i fjor. Noen måneder har gått, og selv om det ikke har skjedd så mye på den fysiske fronten har det vært frenetisk planleggingsarbeide på gang.
I dag var det en pressekonferanse som jeg fikk anledning til å være med på, og den største nyheten der var nok at Carlsberg/Ringnes har fått med seg Brooklyn Brewery som partner i prosjektet. Det betyr ikke at det skal brygges Brooklynøl i stedet for Dahlsøl på det nye bryggeriet, men, som Søren Brinck, sjef i Ringnes formulerte det, at de vil videreføre det pionerarbeidet som både E. C. Dahls og Ringnes historisk har stått for ved å trekke inn noen moderne pionerer.
Eric Ottaway fra Brooklyn Brewery trakk fram likheten mellom det litt slitne industriområdet Dahls ligger i i Trondheim og slik WIlliamsburg i Brooklyn var når Brooklyn Brewery først flyttet inn der på nittitallet, og sa at håpet for det nye ølsenteret er at det på lang sik blir en del av en blomstrende bydel, etterhvert som boliger og andre mer menneskevennlige strukturer tar over for nedslitte lagerbygninger langs sjøkanten. Det er jo en rimelig lang tidshorisont man må operere med om man skal se sånn på sakene, men spennende kan det jo bli.
Roar Hildonen og Alexander Skjefte er også med på laget. En viktig del av det nye ølsenteret blir en pub og en restaurant, puben er tenkt å skulle ligge der utsalget på Dahls ligger i dag, på hjørnet mellom Strandveien og Stiklestadveien, og så blir restauranten innefor. Jeg pratet litt med Alexander og han sa at de planelegger en litt mer jordnær og pub-vennlig versjon av gourmetmat. Man skal kunne få seg en burger på puben, selv om det selvsagt skal være en innmari god burger. På restauranten skal man selvsagt også kunne spise en skikkelig treretters, og det er også snakk om et litt større rom i annen etasje som vil kunne fungere til «normal størrelse bryllup».
Garrett Oliver snakket varmt om hele prosjektet. Han sa at det var en av de kuleste dagene i hans liv, og lot til å mene det, så det lover jo godt. Han nevnte lokalkjærligheten til E. C. Dahls som et viktig element og dro paralleller fra det som skjer i ølverdenen i dag til det seriøse kokker har gjort i årevis, der de har reist verden rundt og vært gjester i hverandres kjøkken i noen uker eller måneder.
For dem som er bekymret for Dahlspilsen er planen fortsatt som det ble annonsert i høst at flaske-varianten og fatølet skal brygges i Trondheim på det nye anlegget, boksølproduksjonen flytter til Gjelleråsen. Eric Ottaway forsikret at de skulle klare å bevare smaken identisk når de får det nye anlegget opp å kjøre, så får vi vel tro ham på det. Nordlandspilsen skal også brygges i Trondheim. Ellers er planene for hva de skal brygge ganske vage, men det er heller ikke ansatt noen bryggerimester ennå, det er første post på programmet for de nye samarbeidspartnerne, deretter skal hen få sette seg ned med Garrett og resten av teamet og finne ut av retningen de skal starte med. Det som var helt klart er at det ikke skal brygges «Brooklynøl».
——————–
Det var noen kjappe notater fra i ettermiddag. Nå har jeg lagt til noen bilder, og her kommer noen flere detaljer og funderinger:
Det nye bryggeriet skal komme fra Braucon og ha en kapasitet på 5000 liter. Med 8 batcher per dag skal det gi en kapasitet på 10 millioner liter i året, hvorav 8 millioner liter kommer til å være Dahlspilsen og Nordlandspilsen. De resterende 2 millioner literene blir… Tja. Si det? De virket opptatt av å videreføre lokale tradisjoner, så vi kan kanskje håpe på både bokk og bayer, men ingen var villige til å si noe konkret i dag. Det ble vitset om schwarzbock fra Svartlamon, og både røykøl basert på Stjørdalstradisjon og andre potensielt spennende sorter ble nevnt.
De skal også ha et microanlegg for å eksperimentere. Det var først tenkt at det skulle ligge i forbindelse med puben, men det fungerte ikke så bra plassmessig, så det kommer til å ligge sammen med hovedanlegget. Det er ikke endelig besluttet hva det blir ennå, men de antar et 500-liters anlegg. Og selv om ikke bryggeriet ligger akkurat der kan vi vel anta at noen av de eksperimentelle batchene kommer til å serveres i puben.
Oppstart er altså forventet på sensommeren 2016, så det er mulig juleølet for 2016 kan brygges på nytt anlegg, men det skal vel ikke mange forsinkelser til før man i stedet må satse på det gamle anlegget.
Det som var beroligende – og trivelig – for oss lokalpatrioter var at alle virket veldig engasjert og entusiastiske og ga inntrykk av at dette virkelig er et prosjekt med en framtid.
Så sterkt som Dahlspilsen står lokalt er det nok ikke snakk om noen store endringer på den, ikke engang på utseendet, så den nye logoen kommer kanskje først til sin rett på de andre produktene. Men selv om det er besluttet (etter mye hardt tankearbeid ble det vitset) at bryggeriet også i framtiden skal hete E. C. Dahls bryggeri er det ikke tatt noen beslutning på om de mer eksperimentelle ølene skal selges under det varemerket.
Logoen likte jeg i alle fall godt. Den er passe stilren og enkel, de har fått med seg den gamle bakvendte E’en og at sirkelen rundt er et tverrsnitt av et fat fungerer godt. Den komplimenterer også Brooklyn-logoen godt, uten på noen som helst måte å oppleves som noen kopi eller avart.
Mer å lese:
Folldal: Grimsbu Ølfestival arrangeres for tredje gang denne helga, nærmere bestemt i dag. Et 50-talls frivilling og 40 forskjellige øl fra 15 bryggerier vil være å finne ved foten av hoppbakkene i Stormoegga. Kinn, Atna, Hubertus, Nøgne Ø og Haandbryggeriet er å få, og Atna og Hubertus stiller med bryggere som kan gi litt faglig insikt. Kinn stiller med hele 15 forskjellige brygg, deriblandt to som har premiere denne helgen, Billetter kan kjøpes på nett.
Folldal: Ølkjillærn Bryggeripub har søkt om serverings- og skjenkebevilling i lokalene til Ølkjillærn – ølbutikken i Folldal. Bevillingen ønskes også utvidet til å gjelde å produksjon av øl også. Så ikke nok med at Grimsbu i Folldal har en av landets beste ølbutikker, nå blir det mikrobryggeri også. For de som er lystne på tur ligger Grimsbu i Folldal kommune, omtrentlig midt mellom Hjerkinn og Alvdal.
Konsberg: Det er også ølfestival i Kongsberg denne helga. Stedet er Opsahlgården og festivalen startet i går og fortsetter i dag. Nytt av året der er øl fra Opsahlgårdens eget mikrobryggeri – Kongsberg Bryggeri.
Trondheim: Ukas største nyhet på ølfronten var vel at Ringnes endelig at fått med seg Carlsberg på at E.C.Dahls Bryggeri skal utraderes. Lærdom fra nedleggelsen av Tau i Stavanger har vel gjort til at de enda en stund skal brygge Dahls Pils i Trondheim, og de beholder 14 bryggere til denne jobben. 120 personer får derimot sparken.
Tautra: Ølet Alstaberger (produsert av Klostergården Håndbryggeri i samarbeid med Alstadberg Tradisjonsbryggeri) er det første øl som er tildelt «Spesialitet»-merket. For å kvalifisere til dette må produktet være basert på lokale råvarer og særegne lokale oppskrifter.
Oslo: Ikke nok med at regjeringen vil myke opp informasjonsforbudet norske alkoholprodusenter er befengt med, men nå skal også gårdssalg utredes. Dette er noe Senterpartiet ivret for i den forrige regjeringen, men ble nedstemt av sine partnere. Dersom det går i boks kan småprodusenter selge alkoholholdige varer ut fra produksjonsstedet uten å være begrenset av 4.7%-grensen.
Åmotsdal: På gården Vihus i Åmostdal (Seljord, Telemark) har det vært et mikrobryggeri i noen år. Nå åpner de også butikk i tilknytning til bryggeriet, i tillegg skal det søkes om skjenkebevilling slik at besøkende kan få smake på ølet i ordnede former. Lokalmarkedet er ikke det helt store, da Åmotsdal kan skilte med omtrent 75 husstander, men gjennomgangstrafikken av hyttefolk er stor hver helg. Åpningstidene blir i første omgang fredag og lørdag i oddetallsuker. Første åpningsdag blir lørdag 21. juni.
Oslo: Dagsavisen har begynt å oppdage at det finnes andre ting enn vin og har kjører på med en ølanmeldelse denne uken. Det er Matilda Ale fra Goose Island som omtales.
Oslo: Dagbladet og DinSide har i samarbeid med Norøl og Ølakademiet publiserte en sommerøltest denne uken. 48 øl er avsmakt av både en fagjury og en folkejury. Dagbladet har gjemt den komplette testen bak betalingsmuren så den er litt vanskelig å lese, men DinSide har et utdrag av den liggende ute. Bloggen Godt Drikke har lest den hele testen og både humrer og fortviler litt over resultatene. Uansett er det fornøyelig lesning fra Vidar Pedersen (Godt Drikke).