Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Dette skal være Balvenie «teaspoonet» med Glenfiddich. Det vil si det er Balenie, men med en teskje Glenfiddich helt på fatet for at den uavhengige tapperen ikke skal kunne selge denne som single malt Balvenie.
Nese: Toast, litt for mye ristet, av hvitt brød. Eplemos.
Smak: Eplemos, eik, planker, korn, hel malt.
Kommentar: Best uten vann, ganske god da. Burde hatt en standard Balvenie å sammenlignet med.
Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)
Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.
Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.
Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.
Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.
Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.
Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.
Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.
Smakt på Macbeth, Trondheim.
I-siste-liten-notat for denne flaska også, men denne har ikke vært åpen så fryktelig lenge. Et år, kanskje.
Tappet i 2011.
Nese: Malt, lett eik og sitrontoner. Mer mot tropisk frukt med vann.
Smak: Malt, lett bitter eik, tropisk frukt. Ingen nevneverdig endring med vann.
Kommentar: En ukomplisert og helt grei dram. Lite spennende, men helt ok drikke.
Altså tappet, ikke destillert, i 2009. Tappet i anledning Homecoming ved Scone Palace, der Runrig spilte. Runrig er et folk rock band fra Skye, har jeg nå lest meg fram til. Jeg fant et klipp fra konserten på YouTube:
Nese: Uvanlig tydelig torvpreg til Highland Park å være, i tillegg til appelsinmarmelade og eik. Torv og kalk med vann, fruktkompott og krydder, korianderfrø tror jeg.
Smak: Smaken følger opp nesa med tydelig torv, godt integrert eik, sylta appelsinskall og honning. Vann legger ingen demper på røyken, og forsterker egentlig bare alle smakene.
Kommentar: Et godt eksempel på at tydelig fatpreg ikke alltid er negativt, her er det balansert med torvrøyk og karakteristiske Highland Park smaker, og det hele fungerer aldeles utmerket.
Takk til Gunleif for smaksprøven.
Destillert februar 1979, tappet juni 2011. Fatnummer 1774.
Nese: «Grønt», og overraskende mye spritstikk. Pærer og lett eukalyptus. Med vann finner jeg litt maltsukker og mer pærer og pæretre.
Smak: Fruktig, men med et tydelig trepreg. Honningmelon og noe pepper og menthol.
Kommentar: Tar en del vann. Et lettere og mer dempet preg enn jeg hadde forventet, og jeg er vel i grunn litt skuffet. Det er ingen dårlig dram, bevares, men man burde kunne forlange mer av en såpass gammel Bunnahabhain.
Nese: Eik, blomstrende trær (hegg?), pære.
Smak: Sitron, men dempet. Eikeparkett.
Kommentar: MYE bedre enn den forrige, men ingen höydare.
Tappet 2011.
Nese: Pæreis, hint av røyk, eik. Med vann utvikler det seg i retning melonyogurt og tørr drivved.
Smak: Eik, honning, varme, litt pepper. Mer bitterhet med vann, og et subtilt røykpreg, men også noe fruktig, appelsinaktig.
Kommentar: Litt artig at jeg oppfatter nesa som «kjølig», særlig med assosiasjonen til pæreis, mens smaken er «varm». Det gir en interessant kontrast. Ellers er dette en hyggelig drikkewhisky. Sånn passe kompleks, men ingenting å fordype seg i.
Nese: Fusel, svovel, bakte epler.
Smak: Fusel, blanding av gammeldagse bland drops (uten sjokolade) og kongen av danmark.
Kommentar: Smaker newmake, og ikke veldig god newmake heller. Verre og verre jo mer vann jeg har i.
Nese: Sitrus, vanilje og stikkelsbær. Etterhvert krydderkake, og noe jeg mener er laubærblad.
Smak: Smaken er en overraskelse med tanke på lukta. Jeg får et snev av røyk på denne, tørt krydderpreg og fyldig sødme. Med vann kommer et hint av sitrus.
Kommentar: Denne stiller i en annen klasse enn tapningen fra Berry’s Own. Her er det lag på lag med både lukt og smak. Snadder.