Douglas Laing & Co – Side 2

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.

Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.

Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.

Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.

Takk til Stian for smaksprøven.

Julekalender 2015 luke 3

Farge: Lys strågul

Nese: Pæreis, hermetisk fersken, Haribo-fersken, tørr eik. Med vann blir den mindre godteripreget og får vanilje og friske pærer på nesen.

Smak: Eik, babyspy, lett metallisk preg. Med vann forsvinner spypreget (heldigvis), og jeg får mer krydder fra eika, korianderfrø og litt ingefær.

Kommentar: Ganske alkoholsterk. Smaken uten vann er ikke behagelig, men med vann blir det straks langt bedre. Jeg har virkelig ingen anelse om hvor vi skal hen med denne, men tipper den er over 46 %, og aldersmessig tidlig i tenåra. Og, ja, eks-bourbon.

Fasit: Cragganmore 1997 for Frank Znort Quartet. Den har jeg jo drukket før, og da med langt mindre spennende notater. Interessant.

Talisker 5 år Douglas Laing Premier Barrel Selection 46 %

talisker_stills

Nese: Einerbær og bak der lett røyk. Mye av einerpreget forsvinner med vann, men røyken henger i sammen med grillet mango. Fusel dukker opp også.

Smak: Ung sprit, einerbær og røyk, men på smaken er røyken dominerende. Med vann blir den søtere, litt brunt sukker og søtlig røyk.

Kommentar: Enkel, men på mange måter ganske god. Jeg begynte først å lure på om jeg hadde plukket meg et brukt glass for det luktet nærmest gin, ekstreme mengder einer på nesa før vann.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Talisker 2008 5 år Douglas Laing The Speakeasy for K&L Wines 58,2 %

Fra et refill hogshead.

Nese: Sprit med et vagt innslag av røyk. Lett maltpreg og noe som kan minne om bakte epler. Med vann blir røyken tydeligere, men får også følge av mer fusel, og noe skiferaktig.

Smak: Malt, røyk og fusel. Malten blir mer kjeksaktig med vann, og det dukker opp litt epler.

Kommentar: Denne kunne de med fordel ha ventet litt med å tappe, den fremstår som veldig uferdig. Udrikkelig er den ikke, men det hjelper å like nysprit…

Takk til Håvard for smaksprøven.

Lochside 1991 19 år Old Malt Cask 50 %

Destillert oktober 1991, tappet oktober 2010, DL Ref 6553.

Nese: Bakte epler, vaniljekrem og ristet korn. Med vann blir den mer blomstrete, syrin og spirea, men fortsatt mye vanilje og et hint av lakris.

Smak: Vanilje og eik, lakris/sisselrot og sitron. Mildere med vann, litt småkaker og vaniljekrem.

Kommentar: Dette var bedre enn forventet. Nå er det grenser for hvor mange forventninger (positive eller negative) jeg har til Lochside, det er ikke akkurat det destilleriet jeg har smakt mest fra, men dette synes jeg er riktig så godt.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Clynelish 1982 28 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Koriander og kardemomme, epler, sitrus og melon, tørt treverk. Vann trekker fram St. Hansbål (ikke mye røyk, bare veldig tydelig bål, om det gir noen mening), fortsatt frukt i bakgrunnen.

Smak: Litt skarpt, noe krydder og vanilje. Med vann tenderer smaken mort urter med litt bålpreg.

Kommentar: Førsteinntrykket var at lukta var veldig god, men med vann tapte den seg litt. Smaken er ok, men ikke noe å hoppe i taket av. I det hele tatt er jeg “underveldet”.

Takk til Stian T for smaksprøven.

Port Ellen 1983 26 år Old Malt Cask 50%

Destillert mars 1983, tappet august 2009. DL Ref 5441.

Nese: Kardemomme, lakk og (dempet) røyk. Lakken blir mer fruktig (om det gir noen mening); grapefrukt, melon og eple.

Smak: Svart pepper, nesten chili, lett eik, melkesjokolade, røyk. Vann gjør lite for smaken, men jeg får badstue (altså varmt treverk) på ettersmaken.

Kommentar: Skjemmer ikke ut Port Ellen-navnet, men mangler det lille ekstra for å havne i toppskiktet.

Imperial 1976 35 år Old Malt Cask 50 %

Lagret på en refill butt, tappet 2011, DL Ref 7431.

Her forventer jeg egentlig at jeg skal synes den den overeika, så får vi se om det blir en selvoppfyllende profeti.

Nese: Vanilje og appelsinskall, malt og melon. Med vann eik og bitter, mørk sjokolade. Etter litt tid i glasset blir det mer fruktighet igjen og jeg får assosiasjon til Juicy Fruit-tyggegummi.

Smak: Tobakksrøyk, eik, hel kanelbark. Bitrere med vann, fortsatt et litt spesielt røykpreg. Bitterheten forsvinner med litt tid i glasset, men til gjengjeld dukker det opp noe plastaktig.

Kommentar: Merkelig greie. Ikke overeika på den måten jeg forventet, i alle fall, men fortsatt ikke veldig godt.

Takk til StianT for smaksprøven.

Caol Ila 1984 27 år Douglas Laing Platinum 52,2 %

Destillert mars 1984, lagret på et eks-sherry hogshead, tappet januar 2012.

Nese: Medisinsk, lett tjæreaktig, menthol og bålrøyk. Med vann dukker det opp noe søtlig, litt bivoks, kanskje?

Smak: Brannskadet medisinskap. Med vann blir det mer og mer røyk, menthol i bakgrunnen og også noe tørket frukt langt der bak. Men mest røyk.

Kommentar: Det er vanskelig å la være å like denne. Røyken er overraskende lite dempet med tanke på alderen. Price/performance gjør den det neppe veldig skarpt, Platinum pleier å koste skjorta, og med det i mente ville jeg ønsket meg enda litt mer dybde og kompleksitet, men jeg smatter meg uansett fornøyd gjennom resten av drammen.

Takk til Are for smaksprøven.

Caol Ila 1981 19 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.

Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.

Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»

Takk til Geir Tore for smaksprøven.