Nese: Søtlig eplesider, men av den tørre typen (nei, det er ikke en selvmotsigelse). Røde epler, scrumpy lukt.
Smak: Hoi. Medium, sa du? Please give me more! Tørrere enn de fleste kommersielle sidere.
Kommentar: Jeg angret umiddelbart på at jeg hadde latt den søte varianten stå igjen i hylla hos Mother Kelly’s. God, skikkelig eplesidersmak med bittertørr finish.
Mother Kelly’s er en bar som er bygd inn i en av buene under jernbanen rett nord for Bethnal Green tube stasjon i London. I nabobuene er det flere restauranter og barer, så det er faktisk mulig å ha en liten pubcrawl fra bue til bue. Jeg var mer interessert i «Bottle Shop» biten av Mother Kelly’s ved dette besøket, men hadde gjerne satt meg ned for å teste utvalget på kran også.
23 kraner bak baren skulle holde de fleste opptatt en stund. Når jeg nevnte at jeg er norsk ble personalet veldig ivrige på å fortelle meg at de akkurat hadde satt på et fat Ægir Bøyla, de hadde også en annen Ægir på fat. Langs den ene veggen sto 8-10 kjøleskap med sider og øl på flaske. Disse kan man enten kjøpe for å drikke der og da eller for å ta med seg hjem. Ett av skapene var fylt med sider, jeg kjøpte ni forskjellige og da prioriterte jeg bort de som var klassifisert som «sweet» i følge etiketten, samt den ene franske og den ene amerikanske.
Lokalet var ganske tomt når vi var innom, men interiøret var kult og jeg har definitivt notert meg Mother Kelly’s som et sted jeg skal besøke igjen, både for å drikke og å shoppe.
Det finnes en egen Mother Kelly’s Bottle Shop også, i Homerton (E9), om det skulle være mer i nabolaget for deg neste gang du er i London. Der selger de også på «growlers» fra kran.
Hadde jeg vært smartere hadde jeg selvsagt tatt bilder av ølutvalget, menyen og kjøleskapene. Som det er får dere ta mitt ord for at Mother Kelly’s er verdt et besøk.
Nese: Lite. Litt tørt eplepreg, noe vagt kokt skinke (som er litt merkelig).
Smak: Relativt tørr eplesider, men med bismak av solbærgele og bjørnebærsyltetøy.
Kommentar: Smått merkelig. Litt for lite tørr til å være veldig god, men slett ikke søt på den måten «sider med bær» vanligvis er. Nesa kan nesten tyde på en eller annen flaskefeil, men smaken er ikke påvirket.
Nese: Melne, rødlige hageepler, men samtidig lukter det tørt.
Smak: Både melne epler og syrligere grønne, litt sitronsaft også.
Kommentar: Smaken er god, men sideren oppleves litt tynn, nærmest utvannet. Det har nok mye med alkoholstyrken å gjøre, og hadde jeg hatt valget ville nok Old Rosie funnet veien ned i handlekurven oftere enn Rosie’s Pig.