Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Litt honning, uten å være søt.
Smak: Tørrhet og syrlige epler.
Kommentar: Litt endimensjonal og lett, men samtidig veldig god. Mye tørrere enn forventet, men av den lettdrikkelige typen, ikke munnsnerpende tørr. Kan godt finne på å kjøpe flere av denne.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Nese: Frisk eplejuice, grønne epler, med syrlig anslag.
Smak: Friskt av epler, epleskall og pæreskall.
Kommentar: Mye bedre enn forventet. Smaker som frisk, sprudlende, god kvalitet eplejuice. Rimelig bortkastede alkohyler, riktignok, for det er ikke mye siderpreg over denne.
Kjøpt i Estland, produsert av Royal Unibrew Estland.
Nese: Halls drops med bærsmak.
Smak: Halls drops med bærsmak.
Kommentar: Meget merkelig. Ikke vondt, direkte, men det har lite med sider å gjøre. Og vil man egentlig drikke halstabletter?
Produsenten er forøvrig egentlig Aspall, selv om det er forkledd som noe annet. De kaller den «moreishly dry». I beg to differ.
Kjøpt i Latvia.
Dette er en annen batch av Lovløs enn den jeg sist smakte, og produsenten selv er visstnok mer fornøyd. Allerhelst burde man jo hatt en flaske av hver for å sammenligne, men det er ikke praktisk mulig. Jeg synes likevel det er verdt å ta en ny vurdering.
Nese: Lukter friskt av røde epler, men med et bruspulverpreg, og bruspulveret har ikke eplesmak, men… bringebær eller noe slikt?
Smak: Frisk smak av hm, vel gule epler, tror jeg nok. Pez med eplesmak sa jeg sist, det er ikke helt galt nå heller, men jeg heller mer mot bruspulver også på smaken. Eller kanskje sånn Double-dip greie?
Kommentar: Den litt underlige bismaken har forsvunnet, så jeg tror jeg må si meg enig i at denne batchen er bedre. Sideren er overraskende frisk med tanke på hvor mange godteriassosiasjoner jeg får, likevel er den jo langt fra tørr. Konklusjonen fra sist holder jeg fast ved: «Jeg ville nok valgt den framfor de aller fleste kommersielle engelske siderene, og DEFINITIVT framfor Magners (for ikke å nevne ufyseligheter som Kopparbergs), som de fleste steder i Norge er alternativet. Men i en opplyst verden der f.eks. Sognefjord eller Dunkerton’s Organic var tilgjengelig på barene jeg frekventerer ville de vunnet glatt.»
Smaksprøven mottatt fra produsenten.
Nese: Epler, en blanding av perfekt modne rødlige hageepler med innslag av syrlige Granny Smith.
Smak: Eplemost av de samme eplene, med et tørt preg.
Kommentar: Kjempegodt og forfriskende, men litt for nær sprudlende eplemost i smaken. De 6,5 prosentene føles litt bortkastede. Litt mer tydelig siderpreg hadde vært å foretrekke.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Nese: Vinterepler, epleskall.
Smak: Vinterepler, epleskall, sprudlende tørrhet.
Kommentar: En heeeelt annen stil enn Oliver’s som jeg drakk rett før, men dette er også veldig, veldig godt. Frisk, men samtidig tørr og tydelig eplepreget. Alternativ til champagne. Denne skal hamstres om vi kommer oss på den sommerferien til Baltikum som vi driver og vurderer.
Nese: Skikkelig scrumpy sider, røde epler, epleskall og tørt eplesiderpreg.
Smak: Tørt, syrlige grønne epler og epleskall, men samtidig mørkerøde, perfekt modne epler. Dekker munnhulen med en herlig tørrhet.
Kommentar: Nam. Oliver’s, altså. Knallgod perry og nå altså knallgod sider. Skal definitivt holde utkikk etter dem ved framtidige turer til det forgjettede land (altså UK). Og de har online shop, gitt. Det skal utnyttes ved egnet anledning.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Nese: Ganske lett og friskt av eple.
Smak: Epler og epleskall. Lett bittert, faktisk.
Kommentar: Den er ganske søt, men med et bittert stikk. Jeg foretrekker nok syrlig og/eller tørr, så dette er ingen vinner for meg, men drikkelig er det.
Kjøpt i Riga. Ikke så lett å finne noe mer info om denne, siden alt jeg finner ved nettsøk er på Latvisk og Google translate er begrenset hjelpsomt, men produsenten har i alle fall en Facebookside.
Nese: Eple, med et tørt preg.
Smak: Tørrish eplesider. Veldig typisk fransk.
Kommentar: Enkel, men god sider av den franske typen, mye lettere og friskere enn engelsk tørr sider pleier å være.
Drukket på Creperie & Logi i Åre.
Nese: Eple
Smak: Fransk eplesider av det halvtørre slaget
Kommentar: Overdrevent karbonert, nesten vanskelig å drikke, jeg får kullsyre i nesa når jeg forsøker å holde sideren i munnen for å smake skikkelig. Jeg skulle hatt champagnevisp… Ellers ganske god, men mindre intens enn jeg hadde forventet, men det kan selvsagt ha noe med kullsyra å gjøre.
Drukket på Wersen:s i Åre.