Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Bourbon, aceton og vannilin, veldig lukket til å begynne med, åpner seg etter litt tid i glasset. Med vann får jeg appelsin, appelsinskall og grønne epler.
Smak: Appelsinskall og vannilin.
Kommentar: Muligens feil whisky å starte dagen med. En litt skuffende Caperdonich, egentlig. God, men mindre fantastisk enn den kunne vært.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Fra to eks-bourbon hogsheads.
Nese: Røyk og voks. Med vann får jeg sitrus og mentol.
Smak: Søt røyk, med vann mint og lakris.
Kommentar: En uvanlig og spennende Bowmore. Drikker gjerne mer av denne.
Fra to hogsheads.
Nese: Oljete, plastelina, frukt, nysaget tømmer. Vann henter fram krydder i tillegg.
Smak: Sitrus, olje og tre.
Kommentar: Fantastisk nese, god smak. Særdeles drikkelig.
Fra en eks-sherry butt.
Nese: Bakte epler, hint av svovel. Vann forsterker svovelen og gir nytent fyrstikk.
Smak: Sherrytønne. Med vann blir den bedre og får krydder og også her nytent fyrstikk.
Kommentar: Dette er godt. Ikke himmelstormende, men godt nok til at jeg egentlig kunne tenkt meg en flaske. Siden jeg sjelden lar meg imponere av rene eks-sherrytapninger for tiden var dette et hyggelig bekjentskap.
Fra 2 hogsheads.
Nese: Sitrus, pære og krydder. Med vann får jeg fruktpai med krem og gule epler.
Smak: Maling. Men det smaker ikke vondt, det var bare litt uventet. Med vann kommer det frukt og litt krydder, først appelsinskall og med mer vann epler, pærer og fersken.
Kommentar: Også helt grei, men ikke noe å hoppe i taket over.
Fra to eks-bourbon hogsheads.
Nese: Vanilje, hint av sherrytoner, faktisk og pærer. Med vann blir det mer appelsin, litt sjokolade og sitron.
Smak: Appelsinskall, eik, krydder. Med vann blir den bitrere, men det dempes igjen med enda mer vann.
Kommentar: Fantastisk nese! Ikke fullt så god på smak, bedre med en del vann.
Fra 2 eks-bourbon hogsheads.
Nese: Litt fusel, malt, litt syrlig frukt. Med vann får jeg litt krydder og mer frukt, særlig sitron.
Smak: Også litt fusel, bedre med vann; krydder, litt malt, litt frukt. Med mye vann dukker det opp lakris og jeg liker den mye bedre.
Kommentar: Ikke veldig spennende. Den lakrisen på smaken reddet den fra total anonymitet.
Det har blitt tradisjon i NMWL Trondheim at septembermøtet inneholder noen litt mer eksklusive tapninger. Vi startet med tre (?) år på rad med Rare Malts tapninger, og når de rett og slett ble for dyre og for vanskelige å få tak i gikk vi over til andre ting. I år hadde styret først annonsert «skatter fra skapet», men så blitt så befippet over septemberslippet på polet at vi til slutt fikk servert bare to fra skapet og fire fra slippet. Men jeg hørte ingen klager…
The Glenlivet, Douglas Laing Director’s Cut, 35 år, 55, 3 %
Destillert juni 1977, tappet juni 2012, DL Ref 8574.
Nese: Gin, dvs. einerbær og litt rå sprit. Frisk frukt, litt sitron.
Smak: Bitter, maltsødme og grønne epler.
Kommentar: Lukta er ok, men den er for bitter på smaken. Jeg tilsetter mye vann, men det blir ikke bedre og jeg drikker faktisk ikke opp drammen.
Isle of Arran Single Cask no 387, 50,5 %
Destillert 19. mars 1997, tappet 5. mars 2013
Nese: Frukt, litt fersken? Vanilje, appelsinmarmelade og kandisert appelsinskall.
Smak: Frukt, lyng, hint av honning.
Kommentar: Godt. Mye bedre en Glenliveten og ikke halvparten så dyr engang.
Imperial 17 år, Dougas Laing Director’s Cut, 53,3 %
Destillert oktober 1995, tappet februar 2013, DL Ref 9527.
Nese: Stikkelsbær, kald stein, sødme og aske.
Smak: Maltsødme, røde bær, sitrus, aske, pepper.
Kommentar: Trenger mye vann, men blir god med passe mengde.
Banff 36 år, Cadenhead Small Batch 49,8 %
Destillert 1976, tappet 2013, bourbon hogshead, 192 flasker
Nese: Aske og kull, ristet kokosnøtt, tørket aprikos.
Smak: Kull, sødme, forkullede spareribs som noen har glemt på grillen. Hermetisk fersken.
Kommentar: Får litt mer kick med litt vann, blir ganske god med litt mer. Er nesten verdt prisen (2800 kroner).
Tomatin 32 år, Douglas Laing Old & Rare, 55,7 %
Destillert 1975, tappet 2008, bourbon cask
Nese: Sitronvoks, bonevoks? Vegetasjon. Mye! (Klarer ikke sette ord på alt.) Røde druer, sukkertøy (kongen av danmark?).
Smak: Lime, urter, sitronmelisse og noe annet. Solbær og solbærblader på ettersmaken.
Kommentar: Spesiell. Smaker på en måte ikke whisky. Men god, veldig god. Jeg måtte ha påfyll. Desverre var dette en av de fra skapet og den er ikke tilgjengelig lenger. Kommer jeg over en flaske er det mulig jeg må kjøpe en, tross at innkjøpsprisen til laget var 2500 kroner.
Caol Ila 22 år, Cadenhead, 46 %
Nese: Røyk!
Smak: Kull og ildsted, sødme i bakgrunnen.
Kommentar: Ikke veldig kompleks. God, for all del, men litt kjedelig, særlig i dagens selskap.
I tillegg til det oppsatte programmet måtte jeg få med meg denne, som var blitt åpnet på et tidligere møte:
Laphroaig 18 år, Douglas Laing Old Malt Cask 46,6 %
Destillert desember 1993, tappet desember 2011, DL Ref 7992.
Nese: Røyk, sødme, rødkittost (Le Vieux Pané).
Smak: Også ost og røyk.
Kommentar: Knallgod.
Nese: Ganske lukket, et hint av melkesjokolade og pæredrops. Med vann blir det syrlige preget tydeligere.
Smak: Klassisk sherrypreg, litt flis. Umodent treverk, tørket aprikos,
Kommentar: Det er litt for mye treverk på denne til at den treffer helt. Samtidig er det noe ved den, og jeg blir sittende og smatte og lete etter flere ord som kan beskrive smak og lukt. Tror den må få en ny sjanse en annen kveld.
Fra en sherry hogshead, en av 264 flasker. En slant som har stått en stund, så det kan ha påvirket smak og lukt.
Nese: Aprikos, bakt eple (men ikke kanel). Med litt vann gir den fra seg et hint av røyk og nellik eller til og med anis.
Smak: Svak røyk, lynghonning, lyng, krydder (allspice og nellik) og fersken.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)