Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Neglelakkfjerner, korn, tørket appelsin, appelsinskall. Vann henter fram en lett eim av røyk, mer korn og eikeparfyme.
Smak: Appelsinskall, eik, og korn. Med vann finner jeg christmas cake, den blir bitrere, men har fortsatt betraktelig kornpreg.
Kommentar: Helt grei. God nese, grei smak. Kornpreget er nesten maltaktig, noe som er interessant siden dette altså er grain.
Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.
Tappet i juni 2012.
Nese: Marsipanbrød med mørk sjokolade. Fruktre. Blir fruktigere med vann, hermetisk fruit coctail, men med mynte og sjokolade blandet i.
Smak: Plomme i madeira, mørk sjokolade, litt After Eight. Kornpreget dukker opp med vann, eik og et hint av pepper.
Kommentar: Skikkelig, skikkelig godt, rett og slett.
The interwebz: Wine folly har lagt ut et oppdatert aromahjul for vin. Mange av aromaene går selvsagt også igjen i whisky.
Norge: I kveld bør du skru på Norge rundt. Rammeprogrammet kretser rundt ølbrygging og Godt i glasset bidrar.
Skottland: For oss som har vært gjengangere på Dufftown-festivalen er Mark Watt et kjent navn. Han begynte å jobbe for Cadenhead i fjor, og var blant annet på WhiskyMeet i år, så det er vel en del nordmenn som har møtt ham etterhvert. Malt Review har intervjuet Mark.
Danmark: The Malt Desk var på smakingen av Dark Origins i Skagen, og har skrevet litt om Dark Expedition og brukt noen av de fine bildene Jalle (turens offisielle fotograf) tok.
Trøndelag: Knut Albert har vært på Teveltunet og smakt på øl fra det nye bryggeriet.
Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.
Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.
Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.
Takk (tror jeg) til Daniel for sample.
Fra 2 eks-bourbon hogsheads. Smakt blindt.
Nese: Umiddelbart litt gin-assosiasjoner, einebær og hint av lakris. Det blir borte etterhvert og erstattes av appelsin, melkesjokolade og etterhvert malt. Vann henter fram litt pæreis og vanilje.
Smak: Appelsinchutney (eksisterer det?), det vil si krydret appelsinmarmelade. Kornstøv og littt metall.
Kommentar: Dette var godt, synes jeg. Tar gjerne en dram til, kunne også kjøpt en flaske ved en anledning.
Fra et eks-bourbon hogshead.
Nese: Fersken og malt. Med vann får jeg sterke assosiasjoner til sånne støvete buketter bundet av diverse krydder (særlig stjerneanis og kanel) fra 80-tallet; anis, anislikør, eventuelt fruktlikør krydret med anis.
Smak: Krydder, litt babyspy. Med nok vann forsvinner spyet og etterlater tørket aprikos.
Kommentar: Helt ok.
Nese: Malt, tang og et hint av sitrus. Litt lukket. En dråpe vann åpner den litt og jeg finner ingefærkjeks (ginger snaps), granskudd og gule epler.
Smak: Malt og litt skarpt krydder, svart pepper på ettersmaken. Vann henter fram sitron og nybakt brød, nettmelon og tørr eik.
Kommentar: Denne krever litt innsats, for både nesa og smaken er tilbakeholdne. Jeg endte med å ha ganske mye vann i, særlig på smaken var spriten framtredende ganske lenge (har nok noe med relativt ung whisky fra eks-bourbonfat å gjøre). Til slutt ble vi ganske gode venner og jeg hadde ikke takket nei til en dram til, men den mangler litt dybde og havner ikke på noen ønskeliste.
Takk til Daniel for sample.
Fra et eks-bourbon fat.
Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.
Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.
Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).
Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).
Fra en sherry butt.
Nese: Sherrytoner, krydder og musk. Litt vann henter fram et hint av gummi, men det forsvinner nesten helt igjen med mer vann. Syltet frukt og svart pepper.
Smak: Sherrytoner, men desverre også litt mye eik, gammelt lær og småsvidd gummi. Det bedrer seg ikke nevneverdig med vann. Den brente gummien sitter i som ettersmak, med vekt på brent.
Kommentar: En whisky som passer best når man ikke kan drikke. Nesa er bra, uten vann er den veldig lovende, smaken var en skuffelse. Lukta redder den poengmessig, men slanten går i vasken.
Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Det er jo galskap å la en så ren og elegant (les: kjedelig) sprit som Dufftown ligge 34 år på et sherryfat, det er dømt til å bli overeika og gummiaktig. Men så er det jo noen som liker whiskyen sin sånn, da, så kanskje det ikke er galskap likevel.
Destillert 9.september 1992, fatlagret i 20 år på hogsheads, tappet i 2013.
Nese: Vanilje, eplekake (uten kanel) og malt. Med vann utvikler det seg til fruktkompott.
Smak: Litt emmen, vanilje og eik. Den blir bedre med vann siden emmenheten forsvinner.
Kommentar: Best på nesa, men ganske god.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)