bar – drikkelig.no

Pub-til-pub: Åre by day

Jeg måtte selvfølgelig bestille Box The Messenger når den ble sluppet på Systembolaget 4. desember, så nok en gang ble det harrytur på en av oss midt i julestria. Denne gangen passet det best for meg, og siden Arve ikke har hatt tid til å dra på sin tradisjonelle juleølhenting fikk jeg med lang liste over øl også. Vi har for lengst konkludert med at bil fra Trondheim til Åre i desember er en dårlig ide (ikke at det er aktuelt for meg uansett), men toget fungerer utmerket som transportmiddel. Ulempen (eller fordelen, alt ettersom man ser det) er at man får ganske mange timer i Åre. Toget kommer til Åre 10.25 og går tilbake 17.45. Noe av denne tiden går selvsagt med til å stå i kø på systemet (jeg var ikke den eneste nordmannen der, gitt), men det blir likevel noen timer å slå i hjel. Jeg fant ut at det var greit å benytte sjansen til å sjekke ut Åres serveringssteder.

Jeg startet på Creperi & logi, Åregatan 70, åpningstider oppgitt som «11 till sänt». De serverer galettes med tilbehør – vegetar, kjøtt eller fisk – og crepes med søtt tilbehør til dessert. Jeg hadde falt for fristelsen til å spise frokost på Åre bakeri på vei mellom stasjonen og systemet (115 svenske kroner for lekker buffet, anbefales!), så jeg var ikke sulten. Jeg bestilte derfor en kaffe og et glass sider, Creperiet har nemlig spesialisert seg på franske sidere. De hadde seks forskjellige navngitt i menyen, samt «dagens sider». 3 av de seks kan kjøpes i glass, resten bare i helflaske. I tillegg har de La Ribaude, det alkoholdfrie alternativet. Jeg valgte en Dupont Pays d’Auge, som ble servert i frostet glass (som jo er langt bedre enn isbiter).

På ølmenyen hadde de Melleruds og Wisby Hansa Pils på fat, 8 øl på flaske og en alkoholfri, de fleste ølene fra Gottland, der søsterrestauranten befinner seg.

Det er ikke så mange av barene i Åre som har åpent på dagtid, av naturlige årsaker. Det neste stedet jeg testet ble derfor Wersen:s, som ligger ved torget og som må gå tålelig bra, de har i alle fall ligget der så lenge jeg kan huske. Det er bar og pizzarestaurant i første og restaurant i kjelleren. Jeg fant meg et vindusbord i baren og før jeg fikk tatt av jakka spurte en servitør om jeg skulle spise. «Nei, jeg skal bare ha en øl,» svarte jeg. «En öl?» sier hun og er nesten i ferd med å tappe en Carlsberg før jeg får stoppet henne. «Ikke en hvilken som helst øl,» sier jeg og bestiller en Community Beer fra Åre bryggcompagni.

Mens jeg sitter på Wersen:s og nyter min IPA (ja, faktisk) har jeg bedre tid til å se på de utstilte flaskene og oppdager at jeg nok må ta en til før jeg går videre for på hylla står jaggu en sider fra Dupont! Utover de seks kranene med kjeeeedelig øl har de 9 flaskeøl, hvorav tre fra Åre bryggcompagni, og tre sider (selv om jeg vel knapt burde telle Somersby). Ganske bog standard spritutvalg, 7-8 skotske whiskyer, bare standardtapninger og flaskene står delvis gjemt bak hverandre så det er vanskelig å se.

Ellers, minus: Barkrakker og tilsvarende høye bord, ikke et bra sted å sitte lenge. Pluss: Stikkontakt ved bordet jeg satt ved, så jeg fikk påfyll på mobilen.

På vei fra Wersen:s mot stasjonen passerte jeg to steder som klart hadde vært på lista om det ikke var for at de var stengt så tidlig på dagen. Parkvillan har eget øl, og Supper har noen interessante innsjekk på Untappd, men førstnevnte åpner fem, sistnevnte vet jeg ikke når åpner, og toget hjem går 17.45.

På stasjonen finnes Lounge Bar, som har fordelen av dype lenestoler og nærhet til toget, og er dermed et greit sted å avslutte dagen. Ulempen var at det viste seg at de stengte fem, så de siste tre kvarterene ble det å henge i ventehallen, men det er mulig det var et lørdagsfenomen.

De hadde 8 øl på flaske, men det eneste interessante var Community, som jeg jo alt hadde drukket den dagen, og på fat hadde de Norrlands Guld Lite (!). Jeg satset på kaffe. Den var god.

Lesestoff til helga #88

Skottland: Diageo skal pusse opp Clynelish. I fjor annonserte Diageo planer om å doble kapasiteten til Clynelish, men de planene er lagt på is. Kapasiteten utvides ikke, men nødvendig vedlikehold og utbedring for å sikre at destilleriet fortsatt kan drives framover står på planen. For å få til det må destilleriet stenge i ti måneder neste år, melder The Northern Times. Besøkssenter og butikk holdes åpen, og ingen ansatte blir permittert.

Hele verden: Denne gikk meg hus forbi i september, men Great Drams har valgt ut ti av noen av de merkelige reglene myndighetene har valgt å innføre rundt alkohol forskjellige steder i verden. Norge dukker opp på lista, med våre restriktive åpningstider på alkoholsalg. Og ellers kan det jo være kjekt å vite at det i Skottland er ulovlig å være beruset og «in charge of a cow». Jeg mistenker at akkurat den loven har noen år på baken. Noen av mine favoritter fra Norge, som Great Drams ikke har med, er den regelen som fantes på blant annet Voss når mine foreldre studerte, der det var ølutsalg hvor man måtte bestille en kasse øl om gangen. I edruskapens navn fikk man altså ikke kjøpe seg en enkel flaske øl. Eller i Trondheim, inntil relativt nylig, var det ikke lov å servere øl (eller annen alkohol) ute før 1. mai. Så kan man jo spørre seg hvor mange dager før 1. mai det egentlig pleier å være aktuelt å ta seg en utepils i Trondheim og lure på hvor mange som ble reddet fra drukkenskap på grunn av den regelen (det var forøvrig greit om kunden selv kjøpte øl inne og tok det med ut til restaurantens uteområde, men servitøren kunne ikke servere øl ute).

Norge: 11. og 12. november er det tid for ny auksjon for vin og brennevin i regi Vinmonopolet og Blomqvist. Brennevinet går under hammeren den 12., og denne gangen er det faktisk hele 49 lots med whisky av diverse slag, mest «mixed lots» med 3-6 flasker blended, riktignok.

Belgia: Klimaendringer får konsekvenser for det meste, nå også for Belgisk øl. Cantillion har måttet stoppe produksjonen i høst fordi temperaturene i oktober har vært alt for høye. Jean Van Roy sier at brygeperioden for lambic har blitt kortere og kortere, og er bekymret for bedriften, og øltypens, framtid. Ler mer i The Guardian.

Norge: 1. november trådde de nye reglene for «alkoholreklame» i kraft. Reklame er fortsatt ikke lov, men produsenter, importører og barer har nå lov til å gi «nøytrale» opplysninger om produktene de lager, importerer og serverer. For mer analyse av hva det egentlig betyr, les for eksempel Anders’ utmerkede innlegg Sladden har falt. Noen har vært mer forberedt enn andre, og de første «oppussede» sidene ble publisert allerede den 1., fler følger garantert i ukene og månedene som kommer. Noen av de jeg har fått med meg: Kinn, Nøisom, BD57,

Frankrike: Om man vil nerde skikkelig over whisky kommer man ikke unna å gjøre en glasstest på noe tidspunkt, men ikke alle drar det så langt så Le Blog Wallon sur le Single Malt som har testet hele 13 noenlunde tulipanformede glass mot hverandre. Innlegget er på fransk, men konklusjonene bør man kunne tyde uansett.

Hele verden: Klikk har testet maltwhisky fra «alternative land»: Der ingen skulle tru at nokon kunne lage whisky. Jeg kan ikke akkurat si jeg er helt enig i resultatet, men det er jo morsomt at også «massemediene» oppdager mangfoldet i maltwhisky.

Oslo: Om litt publiseres det neste pub-til-pub-innlegget mitt, denne gangen fra Sandnessjøen. Da er det fler steder å ta av i Oslo, noe Johnny fra The Craft Beer Channel forsøker å dekke i denne videoversjonen av en pubcrawl.

The Tasting Room, Bergen

Jeg fikk endelig tatt turen innom The Tasting Room i forbindelse med en jobbreise nylig. Jeg sto nærmest og trippet utenfor døren da de åpnet klokka seks, jeg skulle hjem med fly samme kveld, så jeg hadde ikke all verdens tid.

Ølutvalget var ikke til å kimse av. Noen indiskutseende, engelsktalende (jeg tror de var amerikanere) unge menn kom inn mens jeg satt der (det fikk meg forøvrig til å føle meg helt hjemme) og spurte etter ølmeny. «We made a menu and then we switched all the beers. We’re more heart than brains in this bar,» var svaret fra bartenderen. Tavler rundt om kring listet opp mye av utvalget likevel, det var der jeg fant «mine» to øl for kvelden: Ægir + Beavertown Bæver Double White IPA og Ægir + Garage Project First Wave Pacific Invasion Oyster Stout, sistnevnte var en instant hit. Jeg må få tak i fler.

Baren i første etasje, whisky og annen sprit står fremme på hyllene bak baren, mye av ølmenyen kan leses på tavlene på veggen til høyre.

Whiskymeny fantes, derimot, til min store glede. Foruten whiskyen som finnes bak baren er nemlig også veggene i kjelleren dekket med whiskyskap. Her snakker vi utvalg (ikke overraskende). På det tidspunktet jeg var der var lokalet naturlig nok ganske tomt og det var på ingen måte umulig å gå langs hyllene for å sikle og bestemme seg for neste dram på den måten, men når det er folk ved bordene, en fredag kveld i stedet for mandag ettermiddag, blir det fort litt mer tricky.

Menyen var riktignok trykket i litt vel god kvalitet. Ikke at vi har noe i mot kvalitet, selvsagt, men med tanke på hvor fort en slik meny blir utdatert fordi flasker tømmes og nye kommer til har jeg mer tro på en lefse av vanlig printerpapir som kan skrives ut ved behov for å være ærlig (man ender fort med samme problem med whiskymenyen som de allerede hadde oppdaget med ølmenyen). Men jeg skal ikke klage, ingen av de whiskyene jeg spurte etter var de tomme for.

Menyen hadde også informative tekster om whisky.

Den første whiskyen jeg drakk var riktignok på anbefaling fra bartenderen, en Glenfiddich The Original, et hyggelig bekjentskap. Deretter ba jeg om en Mortlach 1995 fra Svenska Eldvatten, og jeg avsluttet med en Tomatin 2003 for Oslo Whiskyfestival, som jeg av en eller annen grunn ikke hadde smakt før. Begge de to siste befant seg i kjelleren.

To sider med BenRiach-tapninger... — To sider med BenRiach-tapninger…

Jeg satt meg ved et av bordene nær baren, det gjorde at jeg kunne underholdes av de andre gjestenes spørsmål og akkedering om hva de skulle drikke. Foruten den vellykkede anbefalingen av ‘fiddichen til meg selv fikk jeg med meg surøl-anbefaling til dem som spurte etter ølmeny, chili-basert coctail til en mann som himlet over prisen for en gin tonic på Scandic (tror jeg det var), peata whisky til et par unge menn som tydeligvis var nye i whiskygamet og Inveralmond Ossian til en som ville prøve noe nytt, men som egentlig bare likte «vanlig pils». Så vidt jeg klarte å bedømme var alle gjestene tålelig fornøyde med det de fikk i glasset.

tasting_room-10 — Chili-coctail in the making.

Alt i alt kan vi vel lett konkludere med at jeg hadde hengt på The Tasting Room ganske ofte om baren hadde befunnet seg i Trondheim.

Kafé Soil og Monkey Brew

Addendum 15.04.2015: Da har også «brewpubdelen» av konseptet dukket opp på Facebook: Taps.

I februar lenket jeg til et innlegg Anders hadde skrevet etter en samtale med gutta bak Money Brew. Da var de i gang med å tilrettelegge de gamle lokalene til Annas kafé for oppstart av mikrobryggeriet sitt. Tidsplanen var usikker, det Anders klarte å få fra dem «indikerer at man trolig kan ta en ute-øl på åpningsdagen, uten å trenge ullundertøy. »

I dag meldte Annas kafé på Facebooksiden sin:

Siden desember har det skjedd ting på Bakklandet og nå er de nye eierne klar for åpning. På dagtid Kafé Soil og på kveldstid mikrobrygget øl. Sjekk det ut -åpnes i helga.

Som Anders meldte blir det kafédrift på dagtid, ved Iren Haukvik, og det har tydeligvis fått navnet Kafé Soil (lenke til Facebooksiden, som forhåpentligvis vil ha noe å melde i løpet av de nærmeste dagene).

På Kafé Soils Facebookprofil kan man lese:

Bakklandets nyeste tilskudd åpner 16.april 2015. Her vil du finne rettferdig handlet kaffe, hjemmelagde kaker og mye annet. Velkommen!

Med et slikt navn kan man vel håpe på et fokus på skikkelig kaffe også? Den positive assosiasjonen til ordet «soil» har i alle fall med landbruk og kvalitet å gjøre. Så gjenstår det å se hvor langt øldelen er kommet i forhold til kaffedelen.

Siden jeg er en nysgjerrig sjel tok jeg meg en liten spasertur bort på Bakklandet i lunsjen og kan rapportere at det var hektisk aktivitet i lokalene, og at det var mye som så klart ut (blant annet skimtet jeg en tappelinje med langt mer enn fem kraner). Så mye annet spennede er ikke å rapportere fra utsiden, men at det kan bli klart til helgen har jeg tro på ut fra det jeg så.

Vi følger med videre, og blir det åpning til helgen kan du regne med at drikkelig.no stikker innom.

Bror, Trondheim

Inntoget av nye konkurrenter på kaffemarkedet i Trondheim har ført til at Choco Boco-konseptet måtte erstattes. På Solsiden åpnet Sot i fjor, og i går åpnet lillebroren (i alder, om ikke i størrelse) på Nordre: Bror.

bror_trondheim-10 Adressa skrev om Bror i går og det passet seg så beleilig å stikke innom for lunsj i dag, så da gjorde vi det. Lokalet er selvsagt pusset opp, og barområdet er ganske annerledes enn når Choco Boco var her, men hovedstrukturen er ikke endret.

Vi satt i «bakgården» (det som en gang var en bakgår, i alle fall). Der er kjøkkenet er synlig gjennom noen vinduer jeg ikke kan huske at var der før, de hadde i alle fall ikke et sånt fokus.

Vi var sultne og bestilte hver vår burger. Arve valgte Mekks, så da tok jeg Sterk slik at vi skulle få testet to forskjellige.

Begge smakte aldeles utmerket. Men jeg har vel et innspill til beskrivelsen av Sterk i menyen: Selv om navnet gir et hint (og jeg derfor var forberedt) kunne det muligens vært en idé å nevne «chili» som ingrediens? «Karamellisert sjalottløk og rom-marinert ananas» gir ikke nødvendigvis kunden forventing om brennhet chili. Just a tip.

Så var det ølutvalget. I Adressaartikkelen er daglig leder Frank Robert Knudsen sitert med «Vi har Trøndelags kuleste tapperekke, uten tvil». Jaggu store ord, det. Nå kan man selvsagt diskutere hva som gjør en tapperekke «kul», om det er utvalget, utseendet, rotasjonen eller noe helt annet. Utseendemessige synes jeg vel at den var ganske ordinær.

I tillegg var det ikke direkte lett å lese ølnavnene som var skrevet med kritt over kranene. Ok, så fantes en helt ok meny lett tilgjengelig, så kanskje var skriften først og fremst der for de ansatte så de skulle finne rett kran?

I dag var ølutvalget (på kran):

To Øl Reparasjonsbajer
Hornbeer Grisk
Austmann Tre Gamle Damer
Brooklyn EIPA
Rouge Dead Guy Ale
CAP Black Celebration
Rouge Chocolate Stout
Austmann Vintersolverv
Sierra Nevada Torpedo
Magners Irish Cider
Dahls pils
Brooklyn Lager

De to siste på brandede kraner separat fra tappelinja. I tillegg hadde de 27 flaskeøl i følge menyen.

Så. Tja. Det var jo noe å velge i, og de skal definitivt ha kudos for å kjøre 0,2 liter som standardstørrelse. Og jeg utelukker slett ikke at vi stikker innom igjen for å ta en øl. Men prisene er, vel, Nordre? Og Trøndelags kuleste utvalg er de vel langt unna.

Og så å beskrive Magners som «tørr cider».

Det er til å grine av. Men så lenge man tror at alternativet er Kopparbergs (og det gjør nok dessverre store deler av deres uttalte målgruppe) har de jo et poeng. Legg forresten merke til at den har toner av «røde eller». Mulig det skulle stått epler?

For å komme til en slags konklusjon: Vi tar nok turen innom igjen, men mest for burgerens skyld. Er vi først og fremst ute etter øl tror jeg vi går noe annet sted.

Tillegg: Noe som ble tatt opp i Trønderske ølfanatikeres uformelle informasjonsside (en gruppe som selvsagt anbefales om du er ølinteressert og oppholder deg i Trondheim eller deromkring); Bror har vennlige åpningstider: mandag til fredag 11-00, lørdag 11-02, søndag 13-00. Det betyr jo at man kan ta seg en lunsj der (det er de nesten alene om av ølsteder i sentrum) og at det går fint an å stikke innom etter jobb. Det er et pluss.

Casc Bar, Aberdeen

Mens jeg virret rundt på Orkney surfet Arve på nett og sendte meg tips til barer å besøke i Aberdeen (det er mannen sin, det). En kveld er dessverre alt for lite tid til å få med seg alt byen har å by på av sjenkesteder med spennende utvalg, men jeg valgte meg Casc litt tilfeldig, delvis fordi de også skulle ha sider på fat. Med adressen plottet inn i Google maps på mobilen, gikk jeg inn Hadden Street fra Market Street og kikket ned Stirling Street.

Vel. Her ser det ikke akkurat ut til å være flust med barer?

Vel, ok, vi får gå ned her og se hva vi finner…

Aha.

Casc ligger altså i en rolig sidegate, i et kjellerlokale. Lokalet er innredet så det føles luftig, men samtidig lunt, og det første man legger merke til når man kommer inn (i alle fall om man er meg) er hyllene bak baren.

De har en og annen whisky. De har også, som reklamert, sider på fat, samt en god del øl, 6-7 tappelinjer (jeg glemte å telle. Bad blogger.) og mange på flaske. Jeg satt meg ned med en øl og leste meg gjennom whiskymenyen.

Denne var på det jevne. Whiskymenyen, derimot, bød på mange fristelser. Jeg skrev en «ønskeliste» fortløpende og så prioriterte jeg ut fra den når jeg handlet. Noen måtte de lete litt etter.

casc_aberdeen-8 — Tre personer for å finne en whisky…

Denne gangen smakte jeg:
Allt-a-Bhainne 1991 22 år Signatory Cask Strength 54 %
Auchentoshan Festival 2009 56,6 %
Cambus Single Grain 1991 Signatory Cask Strength 53,8 %
Bunnahabhain 24 år 1988 Signatory Cask Strength 55,9 %

Utpå kvelden ble det folksomt på Casc, men ikke overdrevet.

Betjeningen var hjelpsom og tålmodig (ikke at jeg satt dem på urimelige prøver, men jeg har opplevd mindre iver etter å lete når man ikke finner whiskyen på første forsøk, kan jeg si). Stemningen i baren var ypperlig og whisky- og øllista slik at man sikkert kunne tilbragt hver kveld en uke på Casc uten å gå tom for nye ting å teste. Med andre ord, jeg har tenkt meg tilbake, og anbefaler uten å nøle andre whisky- og ølhunder å ta seg en tur innom.

Tilleggsopplysning: Casc informerte meg via Twitter at de har 24 tappelinjer. Ikke akkurat stusselig det. Jeg var jo altså helt på jordet med mine 6-7, kan man unnskylde det med at jeg var mer fokusert på whiskyen?

The Bishops Arms, Karlstad

Vi benyttet muligheten til et besøk i Karlstad i ferien, det passet sånn måtelig bra å overnatte der når vi skulle på Gammelvala i Brunskog (anbefales) den ene dagen og Jan Lööf-utstilling i Kristinehamn (anbefales også) den neste. Har man mulighet til å sette av noen timer et sted som har en Bishops Arms gjør man jo gjerne det.

I Karlstad ligger Bishops Arms i samme bygning som Stadshotellet, vakkert plassert nede ved Klarälven. Det var mildt sagt fantastisk sommervær, så uteserveringen var stappfull, men inne var det god plass.

Vi var der først en tur på ettermiddagen for å spise middag, da med barn på slep. Det var ikke noe problem, de har barnestoler for små barn og barnemeny for de litt større. Her ble jeg forøvrig behørig imponert, her kunne de å servere mat til barn, bare se:

Viktigst av alt: Saus i egen kopp, ikke helt ut over det hele. Så vitaminer i form av rå grønnsaker snarere enn ihjelkokte. Plusspoeng for spidd, det er selvsagt mye morsommere å spise av enn gaffel.

Vi voksne var også fornøyd, men vår mat glemte jeg å ta bilde av.

Puben i Karlstad har utallige tappetårn, blandt annet fire håndpumper med roterende utvalg. I tillegg har de et ganske rikholdig whiskyutvalg. Etter at barna var i seng fikk vi utforsket begge deler litt etter tur.

Jeg valgte meg først ‘Malt of the Month’, som var en Glen Grant 170th Anniversary til 25 SEK per cl.

Glen Grant 170th Anniversary 46 %
Nese: Malt, høy, noe sitrus. Rent umiddelbart ville jeg tippet at det var en lowlander.
Smak: Malt, sødme, en viss bitterhet.
Kommentar: Smaker på ingen måte vondt, men man kunne nesten skrevet «Nese: Whisky. Smak: Whisky.» Med andre ord, ganske kjedelig.*

Det merkes at de er vant til å servere whisky her, for det første får du selvsagt skikkelige glass, for det andre blir du spurt om du vil ha vann til, og svarer du «Ja» får du en mugge av typen «god å helle av» med et «sugerør» i hard plast (tydeligvis gjenbrukbart) til å bruke som pipette.**

Siden de tar sin whisky alvorlig finnes selvsagt en whiskymeny. Her fant jeg noen snodigheter. I utgangspunktet var whiskyene inndelt etter geografisk område, men ikke alle hadde havnet på rett plass. Likevel, det var mye å velge i, og i møte med menyen fikk jeg akutt beslutningsvegring, men endte med en ‘Bishop’s Old Pulteney 1990’. Jeg formoder at det er en tapning spesielt for kjeden, men har ikke funnet noe info om det noe sted. Dessverre viste den seg å være en skuffelse, så det er kanskje ikke så farlig hvem som har tappet den.

Old Pulteney Bishops Arms 1990
Nese: Malt
Smak: Bitterhet, malt.
Kommentar: Om mulig enda kjedeligere enn den forrige.*

Og med det takket jeg for meg, og gikk tilbake til hotellet for å overlevere stafettpinnen til mannen.

__________

* Det skal nevnes at det ikke var direkte kjølig den dagen, hverken ute eller inne. Temperaturen på ettermiddagen lå på mellom 25 og 30 varmegrader. Det kan ha påvirket smaksbildet, siden whisky helst skal drikkes på den berømmelige romtemperaturen (rundt 18-19 grader).

** Kan du ikke den teknikken? Enkelt: Om du bare skal ha noen dråper vann i whiskyen er sugerør genialt, mye lettere å styre enn den beste mugge. Du putter sugerøret ned i vannet (i mugga eller et glass), setter en finger over toppen og løfter opp med fingeren på plass. Deretter holder du den nedre enden av sugerøret over whiskyglasset og løfter fingeren slik at vannet renner ut. Mengden styrer du ved hvor dypt i mugga/glasset du dypper sugerøret når du henter vann.