Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert høsten 2005, tappet våren 2014.
Nese: Røyka malt, litt emmen sødme. Med vann: Røyka, fyllte drops.
Smak: Whoi! Kaldt ildsted, kull, røyk. Lett bittert eikebitt på ettersmaken. Den blir søtere med vann, assosiasjonen til røyka, fyllte drops holder også for smaken.
Kommentar: Grei nok. Provenance er nok riktig serie for denne.
Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.
Nese: Ungt. Våt papp. Etter en stund i glasset blir det mye bedre. Sitrus og frisk fersken, lett solbærpreg.
Smak: Fusel. Lett krydret fruktsalat og søte sukkertøy med fuselpreg.
Kommentar: Nesa går fra uff til lovende, smaken fra ugh til ok med litt tid i glasset. Ikke noe jeg ville kjøpt som den er, men jeg tror den kan bli god med flere år på baken.
Smakt på Oslo whiskyfestival 2014.
Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).
Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.
Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.
Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.
Denne åtteåringen ble lansert i 2009 og er den første generelt tilgjengelige tapningen fra Armstrong & Co fra Bladnoch. La oss se om den er mer moden enn seksåringen.
Nese: Sprit, sitron, syrin, vanilje og malt. Med vann får jeg litt melne, men likevel syrlige epler, lyng og krattskog.
Smak: Vaniljen er tydelig, malten gjemmer seg litt bak. Tørt treverk og gjærdeig. Med vann blir den fruktigere; sitron og epler. Eikebitterhet på ettersmaken.
Kommentar: Egentlig drikkelig på 55 %, men om du skal ha i vann, ha i mer enn noen dråper, for med bare noen dråper blir den litt i overkant fyrrig. Kjemi er rare greier, men man frigjør tydeligvis noe fusel eller noe.
En lett whisky, og fortsatt har den noe ungt over seg, men denne er langt mer lovende enn lillebroren.
Legg forøvrig merke til de fine fargene reflektert i flaska på bildet over. De skyldes at jeg gikk ut på verandaen for å ta bilde, og vi har himmel som ser sånn ut i kveld:
Nok en blind sample fra Leif Olav.
Nese: Neglelakkfjerner, malt og kanel. Med vann får jeg litt grønt treverk og litt epler.
Smak: Sprit, sødme og krydder. Krydderet blir mer markant med vann og jeg får treverk i tillegg.
Kommentar: Relativt alkoholsterk denne også, og igjen er jeg egentlig fristet til å tippe Lowland. Det kan godt være en Bladnoch til. Den er litt for endimensjonal til å komme høyt på poengstigen.
OK: Laaaangt unna. Vel, muligens ikke geografisk, men fasiten var langt unna mine tanker.
(En litt dårlig merket rest av en reisedram.)
Nese: Ungt preg, litt fusel, malt, sitrus, høy og tørr lyng. Mer sitrus med vann, grapefrukt og sitron.
Smak: Litt røff, sitrus, appelsinsjokolade. Mer sitron og syrlig fersken med vann, samt vaniljetoner, også de litt beske.
Kommentar: En lett og grei drikkewhisky. Fungerte utmerket til formålet (altså som reisedram).