Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Torvrøyk og lett kunstig sitron. Brødskorpe på nystekt grovbrød. Litt mer frukt med vann, epler, kanskje?
Smak: Tydelig røyk, maltsukker og krydder. Litt uggen på ettersmaken. Det ugne forsvinner med vann, ellers er det lite utvikling
Kommentar: Trenger mye vann. Forholdsvis enkel, og mye røykpreg til en Clynelish å være. Enkel, men ganske god.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Destillert juni 1995, tappet april 2013 lagret på et sherry hogshead med fatnummer #142102.
Nese: Eik, litt sedertre, veldig «fat» på sett og vis. Malt, eplekompott og blå druer. Med vann kommer sitrus, sitron og lime, mer hageeple og malt.
Smak: Malt, litt emmen frukt, overmoden mango. Med vann minst like mye emment og hint av babyspy. Med mer vann blir det mye bedre, da finner jeg lett krydder, fat og litt bitterhet.
Kommentar: Litt forstyrrende smak uten/med lite vann, men den har nydelig nese.
Feis Ile-tapningen til Lagavulin i 2013 var begrenset til 3000 flasker. Destillert 8. mai 1995, tappet 15. februar 2013.
Nese: Tørr røyk, tørket aprikos, nettmelon, eik og vanilje. Etterhvert mer torv. Med vann epler og sitron, torvrøyk og salt tang.
Smak: Sotet kobberkjele. Litt brente vaniljekjeks. Tørket aprikos. Enda mer in-your-face torvrøyk med vann. Salt og sotet, rustent metall.
Kommentar: Peat monster med kompleksitet, slik jeg liker det. Finner fint lite å utsette på denne, bortsett fra at den selvsagt er helt utilgjengelig om du ikke vil betale idiotiske summer på auksjon. Jeg skal nyte siste rest av smaksprøven min.
Takk til Are for smaksprøven.
Nese: Sherry, rosiner, tørket aprikos, lett hint av gummi. Lakrishubbabubba, brent gummi og svart pepper med vann.
Smak: Sykkelslange og tørkede røde bær. Brent clutch. Vann hjelper ikke, om noe fjerner det bærene og etterlater bare brent gummi.
Kommentar: Ikke drikkelig. Beklager. Lukta er ok, men er en advarsel om smaken, og smaken er bare rett og slett ikke god. Dette må du være veldig glad i eks-sherry for å like.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Destillert 21. august 1995, lagret på hogsheads med fatnummer 50143 og 50144, tappet 7. januar 2014.
Nese: Vanilje og appelsinmarmelade. Mer frisk frukt med vann, litt pære, og eik også på lukta.
Smak: Veldig eikepreget appelsinmarmelade, lett marsipan. Fortsatt eik, noe vanilje og noe frukt med vann.
Kommentar: Godt, men litt mindre spennende enn lillebroren.
Takk til StianT for smaksprøven.
Lagret på et refill hogshead, tappet i 2012.
Nese: Malt, ananas, appesin og pasjonsfrukt. Eik og hint av einertre. Vannet åpner for vaniljesukker og noe andre ting fra krydderhylla, dessuten får jeg assosiasjoner til bål, men det er ikke røyk, heller noe, hm, grillaktig?
Smak: Malt og pasjonsfrukt. Betraktelige mengder vanilje. Eikestøv. Ikke mye endring med vann, en liten forsterking av eika, bare.
Kommentar: En heeeeelt kurant Imperial, og det er jo i seg selv bedre enn det meste annet. Hadde slett ikke vært lei meg om jeg hadde en flaske i skapet.
Takk til StianT for smaksprøven.
Lagret på en refill butt, tappet i 2013.
Nese: Røyk, kvae, vanilje og noe vinøst. Etter litt vann tenker jeg at her er det definitivt noe barskog. Grankvist og mer kvae. Litt småsvidd barskog, riktignok. Noe karamellaktig dukker også opp.
Smak: Røkte, tørkede bær. Aske. Mer ren aske og røyk med vann, og et metallisk preg.
Kommentar: På smaken er dette ganske klassisk Caol Ila, men den nesa… Ja, hva skal man si? Her kan jeg bli sittende resten av kvelden.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.
Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.
Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)
Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.
De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.
(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)
Nese: Malt, pære og sitron. Nyhøvla plank. Vann åpner for vaniljekrem og demper den friske frukten litt.
Smak: Tydelig maltpreg, lett bitterhet, litt støvete trelast på ettersmaken. Vann gjør at maltpreget blir til digestivekjeks med smør.
Kommentar: Riktig så hyggelig som kosedram. Jeg hadde ikke gjettet på at den er nærmere 20 år enn 10, må jeg innrømme.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Håndtappet fra fat på destilleriet av Snorre (på bestilling fra meg). Destillert 21.11.1995, tappet 08.07.2010, lagret på bourbonfat nummer 2851.
Nese: Alkoholstyrken er merkbar, ellers lukter det vanilje, treverk og tørkede tranebær. Vann åpner for mørk sjokolade, brente mandler og korn.
Smak: Krokanis av god kvalitet. Vann henter fram mer trepreg, men vaniljen og krokanen henger på. Ettersmaken sitter i lenge og er først og fremst preget av søt, men ren lakris.
Kommentar: Trenger i aller høyeste grad vann. Jeg tror jeg liker den bedre nå enn når jeg først smakte den, så det er mulig litt luft har hjulpet. Ikke den beste Pulteneyen jeg har smakt, men den skremmer meg slett ikke fra å ville tappe en flaske selv om jeg noensinne kommer meg til destilleriet.