Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Sitrus og grønt eple, vanilje. Mer av det samme med vann, etter litt tid i glasset Pigalle (pæreis).
Smak: Vanilje. Smaker litt utvannet på sett og vis. Røde epler. Med vann vaniljefløteis.
Kommentar: Joda, jeg tar gjerne mer. Men spektakulær er den ikke.
Nese: Fruktig, både appelsin og tropisk frukt. Også noe treverk og lakk eller noe sånt. Vann forsterker lakken, men fortsatt er det mye frukt.
Smak: Aceton, frukt – gule epler – og trelakk. Med vann får den et litt bittert eikepreg.
Kommentar: Jeg blir ikke helt venner med denne. Noe virker kjent, men jeg klarer ikke å plassere det. Jeg tror den er 46 % eller mer (muligens fatstyrke), midt i tenåra (15-16) og… Highland?
Fasit: Vel, Speyside er vel også Highland, og det var kanskje ikke så rart at det var noe kjent. Craigellachie 19 år. Ganske riktig 46 %. Må si jeg var litt skuffet over denne, jeg syne jo 13-åringen er så veldig bra, dette var mer sprikende. Men 13-åringen er jo også billigere, så sånn sett er det jo fint det ikke er omvendt.
Destillert 21. august 1995, tappet 8. desember 2014 i serien The Ultimate. Fat nummer 50168, som var et hogshead.
Nese: Malt, eik, litt pepper og noe friskt fruktig, kiwi eller noe sånt. Mer epleaktig med vann, fortsatt tydelig trepreg.
Smak: Eik, vanilje, sitrus, litt granbar. Med vann fortsatt tydelig eik, gule epler og en ettersmak av stikkelsbær.
Kommentar: En helt ok Imperial. Jeg synes den er litt blass, det kan være den hadde kledd en høyere alkoholprosent.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Nese: Grønne epler, lett hint av marsipan, (hassel)nøtter. Mer mot appelsin og kandisert appelsinskall med vann, etterhvert heller det mot kunstig appelsinsaft.
Smak: Lett rosin, grønne epler, litt innestengt loft. Med vann kommer eik, litt einer og malt.
Kommentar: God, men mer på det jevne enn løp-og-kjøp.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Destillert oktober 1991, tappet oktober 2010, DL Ref 6553.
Nese: Bakte epler, vaniljekrem og ristet korn. Med vann blir den mer blomstrete, syrin og spirea, men fortsatt mye vanilje og et hint av lakris.
Smak: Vanilje og eik, lakris/sisselrot og sitron. Mildere med vann, litt småkaker og vaniljekrem.
Kommentar: Dette var bedre enn forventet. Nå er det grenser for hvor mange forventninger (positive eller negative) jeg har til Lochside, det er ikke akkurat det destilleriet jeg har smakt mest fra, men dette synes jeg er riktig så godt.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Eik, einertre og granskudd. Tropisk frukt og rosmarin med vann, etterhvert gule rosiner og hermetisk fersken.
Smak: Grønne urter; rosmarin? Eik og vanilje. Mer bittert trepreg med vann, men også tropisk frukt. Mango, tror jeg.
Kommentar: Trengte litt tid i glasset, førsteinntrykket var veldig endimensjonalt, men så blomstret den opp. Et hyggelig bekjentskap.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Sitrus – sitron – og granskuddsirup. Vanilje og tørr ved. Med vann finner jeg kandisert appelsin og brent sukker.
Smak: Vanilje, nøtter og trelakk. Snillere med vann (den var tross alt nesten 64 prosent før, så det er kanskje ikke så rart). Appelsinmarmelade og småkaker.
Kommentar: God, og litt annerledes. Burde testet den opp mot en ny Benromach, egentlig.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.
Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.
Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.
Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.
Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)
Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.
De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.
(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)
Nese: Whiskytrukket rosin. Med vann utvikler den badstuepreg, et hint av røyk og etterhvert mer karamell.
Smak: Sherryfat og litt flis. Med vann får jeg appelsinmarmelade.
Kommentar: Helt grei, men ikke noe mye mer enn det.