Av og til kan man som blogger få innpass som presse. Det er slett ikke så dumt, særlig når Beer Enthusiast frir til Trondheims utelivsbransje med mini-messe. Jeg smakte fler enn jeg fikk notert noe fornuftig for, det er helt normalt, men her er i alle fall en oppsummering av notatene mine.
Schneider Weisse Mathilda Soleil (Tap X) 7 %
Nese: Maltrikt med umoden banan og melne epler
Smak: Overraskende tydelig humle, men den oppleves likevel godt intergrert, med bitterhet snarere enn mye aroma. Ellers mye det samme som nesa; malt og umoden banan.
Kommentar: Godt. Litt mer snert enn den jevne weissbier.
De Molen Rasputin Bourbon BA 11,4 %
Nese: Fruktig og vaniljepreget, mørk sjokolade.
Smak: Mørk sjokolade, engelsk Christmas pudding med en god dæsj vanilje.
Kommentar: Nam. Smakte den ikke-fatlagrede versjonen først, og den er også god, men litt mer endimensjonal (den manglet f.eks. både frukt og vanilje på nesa). Denne er en fulltreffer.
De Molen Hel & Verdoemenis 10 %
Nese: Brødskorpe, mørk sjokolade og mørk sirup.
Smak: Kaffe, brent sukker og mørk, tørket frukt.
Kommentar: Helt ok, skulle gjerne smakt BA-varianten.
Færder Classic Lager 4,7 %
God pils. Ganske eplepreget med tydelig maltbase, men ikke søt.
Færder Belgisk Gyllen 8,5 %
Fyldig maltsmak uten overdreven sødme, lett syrlighet. Overbevisende typeriktig.
Chimay Peres Trappistes Speciale Cent Cinquante 10 %
Lukter sitronbrus og litt pæreis. Smaker det samme men med krydder, nellik tror jeg.
Rodenbach 5,2 %
Luktersyrlig, lett kirsebærpreg, egentlig. Smaken følger opp, syrlig, men med en del sødme i bunnen. Kirsebærsukkertøy. Alt for søt for min smak, ellers ok.
Rodenbach Grand Cru 6 %
Mer kompleks, men fortsatt for søt. Den har også en bismak jeg ikke blir venner med. Det er noe med sødmen og den syrlige tonen sammen som får meg til å tenke på oppkast. Jeg har ikke lyst på mer.
BFM Bière Ambrée parfumée au Tarry Suchong (BATS) 6 %
Lukter malt med lett røykpreg. På smak har den røyk, lett malt og preg fra belgisk gjær; estere og banan, men det gjennomgående inntrykket jeg får er at den er litt tynn.
BFM Cuvée Alex Le Rouge 10,276 %
Lukter lett syrlig, med tørt maltpreg. Smaker tørr, røstet malt, men også overdrevet bittert for min gane.
Nese: Sitron og litt skarpe urter. Malt, lett bålrøyk og lyng med vann.
Smak: Litt malt, mest sprit, en litt uggen (spyaktig) tone akkurat når jeg svelger. Med vann blir den snarere bitter, tydelig trepreg, hint av røyk.
Kommentar: Nja, dette var litt skuffende. Det har vært så mye bra i det jeg har smakt fra Arran i det siste, men det beste jeg kan si om denne er «ordinær», og selv det er litt under tvil.
Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.
Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.
Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.
Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.
Som nevnt i slutten av oktober har ett av mine smaksnotater havnet mellom stive permer. Tidligere i uka var jeg tilfeldigvis hjemme på grunn av kraftig forkjølelse da det ringte på døra og en hyggelig mann fra Bring overrakte meg en pakke som viste seg å inneholde ikke bare en, men tre kopier av The New Single Malt Whiskey. Det sier vel litt om hvor lite vekt jeg hadde tillagt den opprinnelige henvendelsen (der det selvsagt sto slike detaljer) at jeg helt hadde glemt at det var fler enn en kopi på vei til meg. Siden jeg strengt tatt ikke har bruk for mer enn en (og vi har bøker nok, så å ta vare på de ekstra av ren forfengelighet er lite aktuelt), gir jeg bort de to andre, se nederst i posten for detaljer om du er interessert.
Men først litt om boka. Ikke la deg forlede av e-en i whiskey, dette er en bok om både whiskey og whisky. Skottland er representert, men fokuset for boka er innovasjon i whiskyverdenen og nye produksjonsland, så de skotske destilleriene som er valgt er de som har fokus nettopp på innovasjon og majoriteten av de presenterte destilleriene ligger utenfor skottland. Første del av boka består av artikler om whisky generelt, hvordan maltwhisky lages, hva fatlagring har å si, hvorvidt man skal skrive whisky med e eller uten, osv. Så kommer et lite utvalg coctailoppskrifter med whisky, før man kommer til hoveddelen av boka: Presentasjon av destillerier – 197 i alt – gruppert på land og smaksnotater for utvalgte tapninger fra disse destilleriene. Innimellom er det intervjuer med bemerkelsesverdige personer i bransjen.
Eksempel på generell artikkel
Det er over 50 bidragsytere i boka, de fleste, skal sies, har bidratt mer enn meg. Mange er bloggere eller journalister, men det er også representanter for produksjonssiden av bransjen som har bidratt. Fordelen med så mange forskjellige skribenter er at boka ikke blir monoton, alle har sin måte å ordlegge seg på og sine «quirks» når de skriver smaksnotater. Det tilbakevendende spørsmålet om whisky eller whiskey er også gjenspeilet i at stavemåten den individuelle skribent har brukt er beholdt, det er ikke gjort noen standardisering.
Flere kjente navn blant bidragsyterne
Illustrasjonsfoto florerer det av, og de er behøring kreditert bakerst i boka på en relativt oversiktlig måte. Dette er en liten kjepphest for meg, jeg vil kunne finne ut hvem som har tatt et gitt bilde på en rimelig enkel måte. Jeg foretrekker egentlig «Foto: NN» på/ved bildet, men skjønner at ikke alle synes det er like pent i layouten, her er det løst på nogenlunde greit vis, selv om «Shutterstock» som kilde sier lite (også på Shutterstock er det faktisk en fotograf som har tatt bildet).
Mitt bidrag.
Mitt lille bidrag kommer på side 188 og er altså et smaksnotat for Lille Gadegård. Jeg har endt opp som «he» i biografien til slutt, er jeg redd. Sånn går det når jeg leverer biografi i jeg-form (å omtale meg selv i tredjeperson faller ikke naturlig). Hadde jeg valgt stavemåten Robyn på mitt engelske kallenavn hadde sjansen for rett pronomen vært større, så jeg kan i grunn skylde meg selv. Vel, det er ikke akkurat første gangen jeg er blitt omtalt som «he», så jeg lever greit med det. Noe annet er at det er hyggelig å se at det er en god andel damer blant bidragsyterne (selv om det er langt fra noe som kan kalles likestilling).
Presentasjonen av bidragsyterne, der jeg nok dessverre har endt som «he».
Ellers er det underlig tilfredsstillende for meg at forlaget som har gitt ut boka heter Cider Mill Press.
Så til de to ekstra bøkene. Boka er ikke dyr (relativt sett), på Adlibris koster den 192 kroner, på Amazon.com (i skrivende stund) USD 21,16, så det har lite hensikt for meg å betale hundrevis i porto for å sende boka (og siden den klokker inn på nesten 1,5 kg koster det fort litt). Det vil si at jeg denne gangen begrenser mulighet for deltagelse til de som har en postadresse i Norge eller Sverige (og i Sverige kan jeg ikke garantere at den kommer frem til jul, for da blir den sendt neste gang vi skal over grensen og det kan være det drøyer til utpå nyåret). Til gjengjeld er alt du må gjøre om du er interessert i å være med på trekningen å kommentere, enten her, eller på Facebook-posten. Jeg trekker to vinnere første søndag i advent, det vil si 27. november 2016.
«Still» spansk sider er nytt for meg. Lett perlende, i følge polet, men med vinkork som måtte trekkes ut, så tilnærmet uten kullsyre.
Nese: Eple og siderpreg, men også et litt spesielt, urteaktig preg og et hint av eddik.
Smak: Mye syre. Tydelig eplesmak, norske vinterepler, men også litt eddikaktig.
Kommentar: Litt mer endimensjonal enn de to jeg nettopp har smakt. Litt mye syre, definitivt for mye mot eddik, og det inntrykket forsterker seg jo mer jeg drikker, hvilket er litt synd i en helflaske. Som aperitif i form av en desiliter eller to kunne den kanskje funket, men etter halve flaska smaker det mest eddik og det er ikke noe jeg kan si jeg liker å drikke.
Nese: Lett søtlig av røde epler, krydderaktig siderpreg,
Smak: Ganske tørr, men med smak av røde, melne epler. En del bitterhet og epleskall på ettersmaken.
Kommentar: «Medium dry», du. Jeg har aldri forstått hvorfor britene har en helt annen tørrhetsskala enn alle andre, men denne er tørr etter alle målestokker utenfor UK. Nesten like god som den forrige fra Oliver’s, men hakket mindre kompleks. Hvilket ikke betyr at jeg ikke gjerne tar et par kasser.
Man kunne kalt det et tilfeldig utvalg, men siden utvalget består av «de jeg hadde lyst til å smake først», plukket på en tur på Bankkvartalet fredag ettermiddag, ville det være løgn. Forhåpentligvis rekker jeg en del 2, 3 osv. før jul, det vil vise seg. I første omgang kikket jeg bare på de norske, det er i grunn nok å ta av der.
Færder Mikrobryggeri Jul (2016) 8,5 %
Nese: Lukter maltrikt og «belgisk», med innslag av nellik.
Smak: Maltrikt, men også ganske tørt. Et lett vinøst preg, og smak av, hm, kvae, nellik og… Jeg har lyst til å si røkelse, men det er mindre parfymert enn det skulle tilsi.
Kommentar: Skikkelig gjort. Skikkelig godt. Skal prøve å sette en flaske eller to i kjelleren, tror jeg, i alle fall til påske.
Grad av jul: Fire (og et halvt?) juletrær.
Bådin Tussvatnet (2016) 8,2 %
Nese: Lukter «juleøl». Litt syrlig, mørk frukt, mye krydder.
Smak: Mørkt, tørt, lakristoner og krydder.
Kommentar: Mer spennende på lukt enn på smak, men ikke ueffent.
Grad av jul: Tre juletrær.
7 Fjell Sinterklaas (2016) 7,7 %
Nese: Maltsødme.
Smak: Maltrikt, brent sukker, hint av svart pepper, mørk sirup på ettersmaken. Tross alt det, ølet er ikke søtt.
Kommentar: En ganske god belgisk dubbel. Men er det et juleøl? Tja. Det kan uten tvil drikkes i julen.
Siden jeg har lest etiketten har jeg et spørsmål: Det står «dadler og kandissirup gir ølet en sødmefull men tørr avslutning» (sic) og så står det «Ingredienser: Vann, malt, humle: Horizon, Fuggles, gjær, dadler. Inneholder gluten» (ikke helt sic, da jeg har fraveket fra orginalens store bokstaver, men jeg har ikke fjernet noe, kors på halsen og ti kniver i ryggen). Ok, to spørsmål, men det viktige først: Hvor ble det av kandissirupen? (Det andre spørsmålet er om noe kan være sødmefullt og tørt samtidig. Det tredje – ja jeg kom på et til – er hvor ble det av kommaet før «men»?) Ja, jeg flisespikker. Ølet er fortsatt godt.
Grad av jul: To juletrær.
Lindheim Ølkompani 100 Days of Juleøl (2016) 7,8 %
Nese: Tørt og litt kaffeaktig, vanilje
Smak: Kaffebønner og tørr stout. Litt treaktig vanilje. Veldig mørk sjokolade.
Kommentar: Jeg tror jeg hadde likt det bedre med litt mer maltsødme, dessuten høres ølet mer spennende ut når du leser etiketten enn det faktisk smaker, noe som er litt skuffende. I tillegg får jeg ikke noe særlig julefølelse. Likevel vokser det litt på meg, og havner på lista over øl det kunne vært interessant å lagre et par flasker av, i alle fall fram mot påske.
Nese: Litt fruktig, røde plommer eller noe sånt. Lett krydret med «julekrydder».
Smak: Malt, litt fruktig eller bæraktig, ganske lett krydret med nellik og noe applesinskallpreg. Dempet, men tydelig bitterhet.
Kommentar: Velbalansert, men kanskje litt for dempet. Virker ikke så tynt som butikkstyrkeøl ofte gjør, særlig i julekategorien, men mangler likevel oomph. Mistenker at det funker ganske bra til julemat, vi får se om ikke det kan bli anledning til å teste det på noe tidspunkt.
Grad av jul: Tre juletrær.
Røros Bryggeri Gledelig Jul Krydret (2016) 4,7 %
Nese: Ingefær og koriander (litt såpete)
Smak: Ingefær og andre krydder i rimelig god harmoni. Et visst maltpreg og bitternoter fra humla.
Kommentar: Føles tynnere i basen enn Austmann sitt, men krydderbalansen er vellykket og jeg tror det kan være et bra matøl til fet julemat.
Grad av jul: Tre juletrær.
Røros Bryggeri God Jul (2016) 4,7 %
Nese: Ikke så mye, lett maltpreg.
Smak: Ganske dempet i smaken også. Malt og lett humlepreg. Når jeg leter finner jeg fat-, eller snarere akevittpreget, men det er ganske dempet.
Kommentar: Det forrige fatlagrede gyldne ølet jeg drakk fra Røros synes jeg hadde i overkant spritaktig preg. Nå er jeg fristet til å klage over for lite fatpreg. Aldri fornøyd, altså. Fremstår som greit, men litt anonymt og ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen.
Selma startet førjulsfeiringen den første fredagen i november ved å sette på juleøl på alle de tjue variable kranene sine. Fram mot jul vil selvsagt noen av fatene måtte skiftes, men de lovte at de hadde nok til å holde helt fram til jul. Dette er et tiltak vi kan like, og selvsagt noe av moroa med å ha en tapperekke som ikke er bundet til en leverandør.
I forbindelse med lanseringen inviterte de en gjeng folk fra Trondheims ølmiljø til en uhøytidelig blindsmaking, og jeg var så heldig å få være med. Å speedsmake seg gjennom tjue øl er ikke en egnet situasjon for skikkelige smaksnotater, men jeg tenkte likevel jeg skulle dele det jeg fikk notert med dere, så får det heller komme mer omfattende notater om jeg rekker å smake ølene på nytt (det er så mange juleøl tilgjengelig nå at om man skal smake alt skikkelig får man ikke gjort så mye annet før jul, i alle fall om man ikke har det som fulltidsjobb).
Skjemaet Selma hadde ordnet hadde plass til noen stikkord, karakter i form av 1-5 stjerner og til å gjette øl. Vi hadde menyen tilgjengelig, så det var «så enkelt» som å plotte inn rett øl på rett sted, men det er slett ikke så enkelt, selv med øl man faktisk har drukket før (det hjelper vel ikke at det er et år siden sist, og ny årgang). I alle fall, vi diskuterte oss i mellom, og jeg fikk noen hjelpsomme hint og noen hint som var helt på jordet. Etterhvert slapp jeg opp for sannsynlige øl å gjette på og begynte å gjenta tall. Trivelig var det i alle fall. For leselighetens skyld får dere fasit med en gang.
Klar, ferdig, smak!
Øl #1: Mikkeller – Hoppy Lovin X-Mas
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. For mye humle for meg, 1 stjerne. Tippet Hornbeer Julehumle. Feil.
Øl #2: Austmann – Juleøl
Lukter krydder (nellik?) og litt blomstrete. Smaker ikke å mye, malt og pepperkakedeig, oppfattes litt dødt. To stjerner. Tippet Austmann Juleøl (ut fra antatt alkoholstyrke), 1 rett!
Øl #3: Hornbeer – Julehumle
Lukter humle og kandisert appelsinskall, smaker malt og litt appelsin. Grei, men kjedelig, 2,5 stjerner. Tippet Hoppy Lovin X-Mas (fordi noen sa den ikke var så veldig humlet, de tok feil). Feil.
Øl #4: Cervisiam – Hans Trapp
Lukter nugatti, popocorn poppet med smør og litt treverk. Smaker som den lukter. To stjerner på grunn av for mye smør. Tippet Cervisiam Hans Trapp (etter diskusjon i gruppa). 2 rette.
Øl #5: Mikkeller – Red & White X-mas
Lukter syrin og lett vinøst. 2,5 stjerner. Tippet To Øl Fuck Art. Feil.
Øl #6: Ægir – Ylir Julebrygg
Lukter kirsebær, krydderkake og ingefær, smaker kirsebær, bitterhet og krydder. Fire stjerner, den første jeg hadde lyst på mer av. Tippet Ylir. 3 rette.
Øl #7: E. C. Dahls – Juleøl Sterk
Lukter og smaker standard norsk juleøl, kjedelig i selskapet. To stjerner. Tippet Dahls (her var det stor enighet rundt bordet). 4 rette.
Øl #8: Austmann – Vintersolverv
Lukter solbær og porteraktig, smaker solbær og brent malt. Fire stjerner. Tippet Monkey Brew BA Pavlov. Feil.
Øl #9: To Øl – Snowball
Lukter lett humle, malt og eple. Smaker metallisk av humle. To stjerner. Tippet Solsnu (påvirket av diskusjon rundt meg). Feil.
Øl #10: To Øl – Fuck Art: Winter is Coming
Lukter ingefær og parfyme, smaker ingefær og sjampanjebrus. Tre og en halv stjerne. Tippet Mikkeller Ginger Brett. Feil.
Øl #11: Kinn – Julefred
Lukter tørr karamellmalt, smaker tørt og stoutish. Tre og en halv stjerne. Tippet Julefred. Fem rette.
Øl #12: Monkey Brew – BA Pavlov Porter
Lukter sisselrot og stout, smaker det samme, men litt funky? Tre stjerner. Tippet Cervisiam Krampus. Feil.
Øl #13: To Øl – Yeastus Christus
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. Begge mer dempet enn øl 1. To og en halv stjerne. Tippet Hoppy Lovin X-mas (hadde sluppet opp for lyse øl å tippe på, helgardering som ikek funket). Feil.
Øl #14: Great Divide – Hibernation Winter Ale
Lukter kaffe ved peisen og nybakt flatbrød stekt på vedfyrt takke. Smaker kaffe og kaffedrops. Kjempegod. Fem stjerner. Tippet Hibernation etter tips fra sidemannen (som faktisk hadde smakt det ølet før). 6 rette.
Øl #15: Austmann – Stille Natt
Dårlig med notater, men godt! Fem stjerner. Rimelig sikker på Austmann, men bommet da jeg tippet på Vintersolverv siden jeg ikke husket fra i fjor hvilken som smakte hva. Feil.
Øl #16: Cervisiam – Krampus
Lukter bringebærsukkertøy, smaker «Søppeldynga» fra Bon-Bon. Sært, ganske godt på sett og vis, men jeg klarte aldri å bestemme meg for karakter. Ny helgardering når jeg tippet Krampus, denne gangen funket det. 7 rette.
Øl #17: Kinn – Solsnu
Ingen notater (det ble dårlig med det mot slutten, gitt). Tre stjerner. Tippet Solsnu på grunn av skråsikkerhet på andre siden av bordet. 8 rette.
Øl #18: Mikkeller – Ginger Brett
Lukter parfymert. Tre stjerner. Burde sikkert gjenkjent ingefær, men klarte ikke å prikke inn noe, så tippet blankt (dårlig strategi). Ingen poeng.
Øl #19: St. Feullien – Cuvee de Noel
Lukter rosin, smaker vinøst og rosin. Veldig godt, fem stjerner. Ingen tips, ingen poeng.
Øl #20: Evil Twin – Even More Jesus
Ingen notater, men også godt. Fem stjerner. Tippet Austmann Stille Natt. Feil.
Åtte rett (med litt hjelp og noen bjørnetjenester) er jeg ganske fornøyd med. Vinneren ble Jorg fra Monkey Brew/Taps med tolv rette, for å sette perspektiv på det hele for dere som eventuelt ikke har prøvd blindsmaking før (og du: Prøv det!).
Austmann Juleøl har jeg allerede smakt igjen, notater kommer plutselig, og noen av de andre er innkjøpt. Jeg satser dessuten på noen flere turer på Selma fram mot jul, for en mer omfattende smak på noen av de jeg likte best og kanskje noen nye ettersom fatene blir byttet ut. Vi fikk forresten pizza til ølet, men jeg lot være å smake, siden det var litt mer chili på den enn jeg takler om smaksløkene skal virke. Men vi har spist på Selma flere ganger før, så jeg vet at pizzaen er god.
Bonnybridge:Huseiere i Bonnybridge saksøker Diageo i håp om erstatning da de mener at verdien på huset deres har falt på grunn av soppvekst forårsaket av «the angel’s share». At lagerbygninger blir svarte over hele Skottland på grunn av soppen baudoinia compniacensis er velkjent, og man kunne kanskje ment at huseierene hadde en god sak om det var snakk om et nytt lager, men i følge Diageo ble lagerene i Bonnybridge tatt i bruk i 1979, mens husene det er snakk om ikke ble bygget før rundt 2002. Da blir det litt som de huseierene som har kjøpt leiligheter på Solsiden i Trondheim (eller Aker Brygge i Oslo) og så klager på måkeskrik og båtmotorlyd. Burde det ikke hete «the fungus’ share», forøvrig? Litt mindre poetisk, det, kanskje.
Danmark: Et nytt dansk destilleriprosjekt har dukket opp på internett: Sall Whisky. Konkret informasjon om prosjektet er det foreløpig svært sparsomt med, men når de har hatt crowdfunding kick-off den 15. november kan man kanskje forvente mer. I mellotiden kan du jo abonnere på nyhetsbrev og/eller følge dem på Facebook, Instagram og Twitter.
Øl
Danmark: Mikkeller lager ikke bare mye spennende øl, de involverer seg i spennende prosjekter ellers også. Nå skal de samarbeide med bedriften LevAs, som tilbyr utdanning og andre støttetiltak til folk med autisme- eller aspergerdiagnose. Det nye bryggeriet Skippinge Brewing Co skal drives i størst mulig grad av personer som faller i denne gruppen, og med faglig støtte fra Mikkeller kan det vel ikke bli helt galt. Les mer hos Mandag Morgen.
