drikkelig.no

Julekalender 2016 luke 4

Nese: Frukt-te; svart te med røde bær og fersken. Etterhvert litt eik. Med vann finner jeg bare ennå mer te-preg.

Smak: Definitivt fruktpreg, men mer tørket frukt (røde bær og sukat) enn på nesa, selv om jeg får litt «Four red fruits tea»-vibber. Lett eik. Definitvt te. Mer bitter med vann, men fortsatt får jeg te-assosiasjoner.

Kommentar: Hm. Jeg mistenker fat-finish, og kanskje ikke med tradisjonelle fat (dvs. sherry eller bourbon). Vinfat, kanskje? Om det var noe destillerikarakter her er den borte. Jeg har hengt meg opp midt i tenåra, men… ok, kanskje tidlig tenår denne gangen. 46 % eller deromkring. Jeg synes ikke det er vondt, men det smaker liksom ikke ordentlig whisky, heller, så jeg vet ikke helt om jeg ser sjarmen. Og det får meg vel til å lure på om vi skal utenfor Skottland, siden jeg oftere tenker «men er det whisky?» med ikke-skotske. Men hvor? Kan det være Japan igjen? Eller noe europeisk? Jeg heller kanskje mer mot det siste, og det mest nærliggende (nesten bokstavelig talt) er Mackmyra. (Og nå viser det seg sikkert at det er Glenlivet eller noe lignende erkeskotsk, men det får så være.)

Fasit: Tomatin Decades, NAS-tapning der altså. Og ja, jeg var visst på jordet. Vel, alkoholprosenten var spot on. Angående alder er det teoretisk mulig at den er gjennomsnittlig 13, men ellers har Tomatins nettside dette å si:

In recognition of his 50 years service at Tomatin, Douglas [Campbell] created a Single Malt using whiskies distilled in each of the 5 decades he worked at the distillery. Starting with a 1967 cask and moving through each of the subsequent decades to the year 2005, Douglas chose whiskies that not only have very distinctive individual characteristics but are also versatile enough to marry together to create a single malt that is a genuine one off.

Og fatene er altså en blanding av eks-sherry og eks-bourbon, så ingen vin inne i bildet.

Julekalender 2016 luke 3

Nese: Malt, halm, sitrus. Snev av røyk. Med vann lukter den yngre, sot og noe frukt, kanskje eple.

Smak: Malt, appelsinmarmelade, røyk, eik. Vann forsterker et litt bittert tilsnitt, og også her blir det frukt, men den virker ikke helt frisk.

Kommentar: Hm. Ok, la oss starte med detaljene. 50 +, midt i tenåra eller yngre, helst yngre, tror jeg. Jeg er tilbøyelig til å tro at dette er peatet whisky fra et destilleri som ikke vanligvis peater, men så mange driver med så mye rart for tiden at det er vanskelig å si. Jeg er ikke solgt, jeg synes den har noen unoter. Direkte vondt er det ikke, men jeg er ikke lei meg for at det ikke er en større flaske. Er det ungt og uferdig eller eldre og litt dårlig fat? Kan det være Jura, f.eks.?

Fasit: Jaha, ja. Yoichi 15 år. Vel, jeg pleier jo ikke å være så fryktelig begeistret for japansk whisky, men jeg er likevel overrasket. Det jeg oppfatter som røyk må være det de andre beskriver som krydder (det har skjedd før). Jeg overvurderte styrken (den er 45 %), men alderen må jeg vel få godkjent på?

Jeg måtte søke litt og både Jim Murray (ikke at jeg har allverdens tiltro til ham) og Serge Valentin (se der, derimot) finner røyk i følge notatene sitert på The Whiskyexchange, så da er det ikke bare meg. Jeg ble litt bekymret, for jeg synes den var veldig markant, selv om den ikke var sterk.

Julekalender 2016 luke 2

Nese: Malt og sitrus. Noe skiferaktig. Mer malt og sitrus med vann, og det tørre, skiferaktige forsvinner.

Smak: Malt, appelsinskall, syltet sitron. Mye det samme med vann.

Kommentar: Litt mye «generisk whisky» over denne. Overhodet ikke vondt, men litt lite å ta tak i i noen som helst retning. Men, ok. 46ish prosent. 14 år eller deromkring, heller yngre enn eldre. Generisk Speyside eller muligens Lowland, men der er det så lite å ta av. Kunne utmerket godt vært en Glenkinchie, f.eks., men antallet tapninger fra Speyside er liksom så ufattelig mye større. Likevel…

Fasit: «Generisk whisky» var vel rett, Ballantine’s Finest, en blend altså. Godt skjult grainpreg, men jeg har vel faktisk uttalt før at Ballantine’s er en av de blendene jeg synes smaker ok. Det kan jeg igjen bekrefte. Ikke noe jeg ville kjøpt, men jeg ville ikke takket nei til en dram.

Julekalender 2016 luke 1

En dag sen, i og med at jeg somlet med å få hentet kalenderen hos kurér. Plutselig var det desember, gitt. Til gjengjeld får dere to luker i kveld. Jeg er i tillegg sykemeldt for «akutt øvre luftveisinfeksjon», men for en gangs skyld er det ikke nesa som er hovedproblemet, så jeg kjører på. Så har jeg noe å skylde på når jeg er helt på viddene. Strategisk, ikke sant?

Nese: Eplekake med vanilje og litt kanel. Noe eik. Med vann forsterkes maltpreget og det lukter halm og litt sitron.

Smak: Epler, aceton, vanilje. Med vann noe malt, et bitt av lakris eller lakrisaktig krydder og kandissukker.

Kommentar: Umiddelbart på smaken tenkte jeg «Denne var det noe veldig kjent med», men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om det er whiskytype eller destilleripreg jeg kjenner igjen. Men, ok. Bourbonfat. Middels sterk, 46 % eller kanskje litt mer. Ikke fryktelig gammel, rundt midten av tenåra, kanskje? Ikke kjølefiltrert (den ble tåkete med vann), så da luker vi ut noen standardwhiskyer, men ellers hjelper det ikke så mye. Jeg har lyst til å riste hodet til et navn faller ut, jeg kommer til å se fasiten og tenke «det visste jeg!», men det står stille. Arran? Glenlivet? Har de to noe til felles, egentlig?

Fasit: Tormore 1999 14 år fra Gordon & MacPhail. OK, så den første tanken min var IKKE «det visste jeg!». Til gjengjeld gøy, jeg kan telle på en hånd antallet Tormore jeg har smakt. Bommet på styrken, men ellers er vel resultatet godkjent, føler jeg.

Detaljer: Refill bourbon, tre fat med nummer 4732, 4733 og 4734, destillert 31.08.1999, tappet 27.01.2014, 58 %.

Lesestoff til helga #137

Whisky

Sverige: Er man i beit for småflasker til whiskysamples kan urinprøveglass fint brukes. Og har man en umerket whiskysample ser det til forveksling ut som en urinprøve. Det kan gi komiske resultater, som familien Blomstrand i Sverige oppdaget.

Skottland: Dunrobin Castle, som ble bygget på 1200-tallet og er hovedsetet til Sutherland-klanen, er et av Skottlands mest kjente slott. Nå er søknad levert myndighetene for å konvertere noen av bygningene på eiendommen til gin- og whiskydestilleri med besøkssenter.

Fredrikstad: 18. mars 2017 arrangerer NMWL whiskyfestival i Fredrikstad, følg med på festivalens Facebookside for oppdateringer.

Øl

Belgia: UNESCO har klassifisert belgisk ølkultur som «intangible cultural heritage», melder FlandersNews.be.

Juleøl 2016 del 2

Austmann Quinta do Noel 6,4 %

Nese: Mørk sirup, dadler og kaffe.

Smak: Smaker tørrere og syrligere enn det lukter. Kaffe og hint av lakris og nellik, tørket frukt og fruktstein.

Kommentar: Godt balansert, godt og ikke minst ganske «julete» etter min subjetive målestokk.

Grad av jul: Fire juletrær.

Ringnes Julebokk (2016) 9 %

Nese: Maltsødme og kaffe, litt svisker.

Smak: Sukkertøy med kaffe og maltsukkersmak. Rosiner og hm, kanel?

Kommentar: En bra årgang, tror jeg vi må si. Et av de morsomste ølene å lagre (lenge), men denne kan fint drikkes i år også. Oppleves ikke urimelig ferskt.

Grad av jul: Tre juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Litt kaffe, litt lakris. En god dæsj nellik og litt… røkelse?

Smak: Lakris med julekrydder og røkelse.

Kommentar: Litt fersk. Antar de jeg har satt i kjelleren blir bedre innen jeg drikker dem. Ikke at det ikke er godt allerede nå, men det er litt mye parfyme i det røkelsespreget og det dempes erfaringsmessig med noen måneders lagring.

Grad av jul: Fire juletrær.

Del 1 finner du her.

Bowmore Black Rock 40 %

Bowmore Black Rock er en NAS-tapning som først og fremst er tilgjengelig for «travel retail». Denne flaska er kjøpt på båten mellom Oslo og København for en ganske billig penge. Whiskyen har vært lagret hovedsakelig på spanske eks-sherry fat.

Nese: Ganske ren røyk og sigarkasse, det vil si sedertre og litt søtlig tobakk. Vann gir ingen nevneverdig endring.

Smak: Følger opp nesa med røyk, søt tobakk og noe fruktig, kanskje eplekompott. Røyken blir mer dominerende med vann.

Kommentar: Relativt grei bang-for-your-bucks dette. Hadde gjerne sett den på fatstyrke, eller i alle fall 46 %, men da hadde den vel fort blitt en del dyrere. Ganske enkel og en helt akseptabel brukswhisky, men ikke akkurat noe du blir sittende å gjennomanalysere.

Flere juleøl i butikkstyrke

Gulating (i samarbeid med Færder) Julebjorr (2016) 4,7 %

Nese: Litt appelsin, krydder – blant annet en god dæsj stjerneanis – ganske juleaktig.

Smak: Ganske lett og tørt, en del bitterhet som heller mot appelsinskall, krydder i form av nellik og stjerneanis.

Kommentar: Ikke ueffent. Vellykket juleøl i butikkstyrke, men muligens litt overdrevet bittert for meg (med mer maltfylde hadde kanskje bitterheten blitt balansert ut). Likevel definitivt godkjent.

Grad av jul: Tre juletrær.

Stjørdalsbryggeriet Vårres Juleøl (2016) 4,7 %

Nese: Mørk malt og julekrydder; nellik og ingefær.

Smak: Balansert kombinasjon av karamell- og brentmalt og julekrydder.

Kommentar: Muligens det beste i butikkstyrke så langt i år.

Grad av jul: Fire juletrær.

Stokkøy bryggeri Juleøl batch 38 4,7 %

Nese: Tørt maltstøv, kaffeaktig.

Smak: Kaffe, tørr brent malt, syrlighet.

Kommentar: Som vanlig fra Stokkøy fyldig til å være butikkstyrke, men jeg klarer ikke å plassere det som juleøl differensiert fra porteren deres. Til gjengjeld er det en god porter.

Grad av jul: Ett juletre.

Voss Fellesbryggeri Brukbar Jolagåva 4,7 %

Nese: Pepperkaker og vørterbrød.

Smak: Pepperkaker. Maltsødme, mørk sirup, pepperkakekrydder (nellik, kanel, ingefær). Ganske tørt og lett bittert.

Kommentar: Nesten i overkant julete. Et ganske godt øl, men kanskje blir det litt mye krydder om man skal se på det som et session-øl, som jo styrken tilsier.

Grad av jul: Fem juletrær.

Bøker til jul

Ved hjelp av random.org har jeg nå trukket to personer som får overta mine ekstra eksemplarer av The New Single Malt Whiskey.

De aller fleste kommentarene kom på Facebook (23 stykker), men en person kommenterte faktisk også her på bloggen og i dette tilfellet viste det seg å lønne seg, for første tall ut var 1:

Den første boka går derfor til Ole Andre Urvold. Neste tall ut ble 7:

Og på den plassen finner vi Eric A. Laetere. Vinnerne kontaktes straks.

Lesestoff til helga #136

Whisky

Oslo: Dave Broom var på Oslo Whiskyfestival og har skrevet om saken, blant annet sier han at «Myken’s peated new make was truly excellent», og det kan vel ikke være småtteri fra den kanten.

Skottland: Dornoch ligger an til å starte produksjon i løpet av noen få uker, i første omgang skal det produseres gin.

New Zealand: The Still Trippers har reportasje, med mange bilder, fra Dingle Distillery.

Sider

USA: Siden 2009 har det blitt kåret vinnere i U.S. Open Beer Championship. I år ble det for første gang også avholdt et i U.S. Open Cider Championship og vinnerene ble annonsert 14. november. Årets Grand National vinner ble Angry Orchard. med Vermont Cider Company på andre og 2 Towns Ciderhouse på tredje.

Annen drikke

Edinburgh: Gin Fuelled Bluestocking har vært på besøk hos Pickering Gin.