Pöhjala Winter Bänger 12,5 %

Nese: Kaffe og søtt krydderpreg.

Smak: Kaffe. Litt bittert krydderpreg, eller kanskje heller svidd, som om du har glemt det i pannen når du skulle riste det. Salt lakris.

Kommentar: Som vanlig når Pöhjala lager impstout blir resultatet utmerket. Ikke den beste jeg har smakt fra dem, men likevel godt innafor «særdeles drikkelig»-segmentet.

Arran 1996 19 år Cadenhead Cask Ends 44,9 %

Fra et eks-bourbon hogshead. Flaske nummer to av de Eva og Mats kjøpte i Campbeltown.

Nese: Lyse sitrustoner, mynte og gress. Mild fløtekaramell. Med vann gule epler og hint av ananas.

Smak: Malt, først og fremst, men også hubba-bubba (rød) og litt papp, særlig på ettersmaken. Med vann blir det litt mer fatpreg, litt eikebitterhet og litt eik. Dessuten epleskall og kanskje også epler generelt.

Kommentar: Førsteinntrykket er at denne er litt enklere enn de andre vi hadde med oss hjem, men jeg skal la den få litt tid i glasset. Og godt er det i alle fall.

Myken Swedish Oak 2020-utgave 3 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne tapningen kommer på web-slipp på Systembolaget i Sverige den 15. april. Den har kun vært på svensk eik hele modningstiden, på fire 40-litersfat, 2nd fill. Ett av fatene hadde sprit på 35 ppm, så den skal være svakt røkt.

Nese: Karamellpudding. Det vil vel si vanilje og karamellisert sukker. Noen eiketoner finner jeg også. Med vann blir den skarpere, jeg tenker sitronskall og nyhøvlet eik.

Smak: Råere eikepreg. Vått, morkent treverk, brent sukker, vanilje nok til å forsyne en hel kohort, melis. Hint av mint. Noe voksaktig, eller kanskje helst lampeoljeaktig? Med vann forsterkes inntrykket av mint, men beveger seg mer i retning andre urter. Rosmaring, muligens? Fortsatt er eika overdøvende tilstede.

Kommentar: Jeg tror nok jeg likte den for det norske markedet bedre. Det blir vel mye eik her for min smak. Bør appellere til fans av virgin oak og bourbon, skulle jeg tro. Men den er langt fra udrikkelig, altså (noe jeg jo ofte synes bourbon er).

Monkey Brew Demon Box 2020 11 %

2020-utgaven av Demon Box ble sluppet på polet nå i mars, og siden leveransene til Trondheimspolene gjøres med direkte utkjøring fra bryggeriet var flaskene på plass allerede fredag den 5. litt utpå dagen. Lørdag sørget jeg derfor for å få kjøpt noen flasker, en til å smake nå og tre til kjelleren.

Nese: Fersk stout, spirituøs, vanilje, kald kaffe, noe litt syrlig, nærmest blomstrete.

Smak: Bitter, svart kaffe, merkbart spirituøst preg. Vanilje, bitter sjokolade, noe nøtteaktig og igjen noe syrlig, kanskje mer fruktig syrlighet på smaken enn på lukta.

Kommentar: Den er nok litt fersk, men allede veldig, veldig god. Jeg gleder meg til å smake de flaskene som skal få godgjøre seg i kjelleren i noen år. Fremtids-Ragnhild better appreciate dette.

Imponerende lange voksdrypp…

Lesetoff til helga #184

Whisky

Skottland: Her er litt inspirasjon til når det blir mulig å være whiskyturist igjen: Scotch whisky bucket list fra Scotsman Food and Drink. Selv kan jeg krysse av 8 av 10.

Øl

Norge: Ellen Minerva Opedal-Singsaas og Martin Opedal-Singsaas forlater Cervisiam og starter opp eget bryggeri: Krecher. De vil fokusere på eikefatlagrede “store” øl, meldes det, og de første kommer på polet i mai. Sprekt gjort midt i en pandemi – og midt i en familieforøkelse (gratulerer med den også!) – vi ønsker lykke til og gleder oss til å smake. Les mer hos Vinpuls.

Myken United Americans 2021-utgave 3,5 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

United Americans  er en blanding av fire hundrelitersfat, first fill ny amerikansk eik, der ett inneholdt røkt sprit (35 ppm) lagret i 3,5 år, og ett tohundreliters first fill eks-bourbon-fat (fra Wild Turkey) lagret i 5,5 år. Roar forteller at de hadde tenkt å sende flaske nummer 1 til Joe Biden i januar, men så fikk de høre fra ambassaden at han var avholdsmann, så da ble det ikke noe av. Vel, jeg sier som to kloke karer: «Det gjør ikke så mye, for da blir det mer til oss.» I overkant av 1000 flasker havner på bestillingsutvalget på polet, prisen blir 949.90 for en halv liter, og lanseringsdato er fredag 5. mars. Førstkommende altså.

Nese: Wrigley’s spearmint-tyggegummi. Veldig spesifikt, men både spearminten og «gummismaken» (og det der pulveret som Wrigley’s tyggegummi er dekket av når du tar den ut av papiret) av akkurat den spesifikke produktet er det som dukker opp i hodet når jeg lukter på denne. Etterhvert finner jeg noe som minner mer om eik og vanilje. Vann avslører den unge alderen, det friske preget forsvinner og etterlatter tyggegummi som all smaken er tygget ut av og hint av fusel.

Smak: På smaken er det mer gjennkjennelig som eik, men jeg tenker fortsatt på tyggegummi. Litt treverk, litt hvit pepper, mer tyggegummi. Vann henter fram et litt ungt preg på smaken også, men på langt nær så dramatisk som på nesa.

Kommentar: Definitivt best uten vann. Uten vann er den ganske god og definitivt artig. Noen av de mest minneverdige whiskyene er de som gir helt spesifikke assosiasjoner, så det er håp for denne. Jeg utelukker ikke at jeg kommer til å plage de ansatte på sykehjemmet med historier om den whiskyen som luktet Wrigley’s (og den som smakte varmrøkt ørret, og den australske som smakte pærelikør) når jeg er blitt for senil til å huske mine egne barn.

Myken Extra Virgin Swede 2020 4,5 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er søstertapningen til en som lanseres eksklusivt for Sverige, Myken Swedish Oak 2020 dukker opp på Systembolaget senere i år. Denne er tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, eller… den VAR tilgjengelig på tilleggsutvalget på polet, hvem vet hva status er når du leser dette. Den dukket opp i hylla på noen pol tidligere i dag, den 10. februar 2021, og siden det bare er et par hundre flasker tilgjengelig ble hyllene gradvis tommere utover dagen. Jeg har muligens klart å sikre meg en selv, vil du ha den er det virkelig løp og kjøp som gjelder.

Whiskyen har vært modnet på nye fat av svensk eik og deretter «avrundet» i eks-bourbonfat.

Nese: Det er ikke sånn at den legger skjul på den nye eika, akkurat. Jeg tenker først og fremst vaniljesukker, et lett parfymert preg finnes også. Med vann blir det tydeligere eik, og honning. Vann gjør også noe for å avsløre whiskyens unge alder.

Smak: På smaken er det mer tydelig eikepreg, men vaniljen er fortsatt til stede. Det er også hint av honning, og på ettersmaken kommer et litt tørt inntrykk av kystvegetasjon. Med vann finner jeg noe mentol og noe annet urteaktig.

Kommentar: Det er godt, men jeg heller nok mot å mene at det er vel mye fat og vel lite «destilleripreg». Ikke så uventet med nye fat, kanskje, og den er langt bedre enn jeg kunne fryktet med «virgin oak» på etiketten. Hvis jeg faktisk har sikret meg en flaske skal den nok åpnes og drikkes opp.

 

Octomore

(Merk: Smaksprøvene er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Onsdag 20. januar hadde Thomas (Whiskysaga) fått i stand en smaking/webinar med Joanne Boyd, Brand Academy Manager og Brand Ambassador fra Bruichladdich for medlemmer av Facebookgruppa Whisky i glasset. Joanne fortalte løst og fast om destilleriet (en oppsummering finner du nedenfor smaksnotatene) og snakket spesifikt om to Octomore-utgaver: Octomore 11.1 og Octomore 10 år.

Octomore 11.1 59,4 %

Nese: Mye røyk, men den oppleves på en måte lett og ren. Bak ligger fruktighet, banan er det som slår meg. Og vanilje. Med vann blir vaniljen tydeligere og det dukker opp malt og sitrus i form av sitron. Noen nevnte popcorn, så da luktet jeg selvsagt det. Fruktigheten tipper etter hvert over mot haribo-fersken.

Smak: Røyk. Masse røyk. Ganske ren røyk. Såpass sterk i kombinasjon med røyken at den ikke er behagelig å drikke på full styrke. Med litt vann får den et blaff av newmake, malt dukker opp og frukt i form av galiamelon.

Kommentar: Godt er det jo. Nok peat til å tilfredsstille den mest ekstreme peatfreak, men også en god del annet å plukke opp så det ikke blir kjedelig eller endimensjonalt.

Denne utgaven av Octomore ti år er lagd av bygg fra 2008, destillert i 2009, 77 fat er satt sammen til en batch på 12.000 flasker tappet.

For de 77 fatene var sammensetningen slik:
15 fat lagret på first fill eks-amerikansk whiskey fra 2009 til 2015, deretter overført til second fill eks-amerikansk whiskey.
46 fat lagret på first fill eks-amerikansk whiskey hele tiårsperioden.
16 fat sammensatt av 20 % first fill amerikansk ny (virgin) eik og 80 % first fill eks-amerikansk whiskey med etterlagring på second fill ny eik. Disse ble kombinert i 2018 og overført til second fill eks-amerikansk whiskey for sluttlagring i to år.
Eks-whiskeyfatene kom fra Jim Beam, Heaven Hill, Buffalo Trace og Jack Daniels.

Puh. Det er litt av en regle. Kortversjonen er «lagret på amerikansk og ny eik».

Octomore Ten Years 54,3 %

Nese: Røyk med kjøttpreg, spearmint, nøtter og (fersk) sagmugg. Med vann gir den meg litt whitesprit (ikke ubehagelig, bare litt rart) som demper seg etter hvert og glir over i… tannkrem?

Smak: Kjøligere røyk enn på nesa, spearmint også her, litt maling (vanlig veggmaling), fersk sagmugg og litt salt. Med vann endrer sagmuggen karakter og blir gammel og støvete og det dukker opp et hint av lakris og noe jeg til slutt plasserer som fluorskyll.

Kommentar: Jeg holder en knapp på denne som favoritt av de to. Det fyldige kjøtt- og sagmuggaktige appelerer til meg. Men begge er særdeles gode drammer.

Joanne er født og oppvokst i Port Charlotte på Islay. Hun flyttet tilbake til øya etter studier og begynte å jobbe på Bruichladdich i 2006 som guide og med noen administrative oppgaver. Siden den gangen har hun fylt mange roller ved destilleriet, inkludert markedsføringsoppgaver som har involvert mye reisevirksomhet og også bopel andre steder enn på Islay, men nå har hun tatt med seg mannen sin og flyttet hjem.

Hun har en ekstra forkjærlighet for Octomore fordi onkelen hennes, James Brown, eier og driver gården Octomore, som ligger ved landsbyen Port Charlotte. Vann fra en kilde på Octomore transporteres til Bruichladdich og brukes til å redusere styrken på whiskyen fra fatstyrke til flaskestyrke.

Destilleriet måtte stenge i mars 2020 på lik linje med de fleste bedrifter i Storbritannia (og verden…). I mai gjenåpnet de tapperiet og deler av lagerene, i juni startet produksjonen igjen, og innen året var omme hadde de produsert 1 million liter sprit, som var målet for 2020.

Men det er tomt for turister, selvsagt, og en helt annen hverdag enn før. I øyeblikket holder de på med produksjon med Bere Barley, og det er i så liten skala at destilleriet ikke kjøres fulltid, så når Joanne kom til kontoret denne dagen var stedet så godt som tomt for folk.

Mot slutten av smakingen ble Adam Hannet, sjefsdestillatøren til Bruichladdich, med i møtet og svarte på et par spørsmål, blant annet om han kunne dele noe om noen spennende framtidige prosjekter. Han fortalte da at de de siste tre årene har eksperimentert med rugwhisky, med rug dyrket på Islay.

Juleøl 2020, del 5

(Del 1, del 2, del 3 og del 4.)

Cervisiam C.H.U.D. Christmas Hoarding Underground Dwellers 12 %

Nese: Karamellpudding, brent sukker.

Smak: Karamellpudding med kaffesaus. Med en dæsj whisky i sausen, alkoholen er merkbar.

Kommentar: Vel, dette er jo dessert i seg selv. Jeg lurer på om det er mulig å få kaffesmak på karamellsausen når man lager pudding, for dette var jo ingen dum kombinasjon.

Grad av jul: Fem juletrær (mer julete enn karamellpudding får man det vel ikke?)

Cervisiam Krampus 12 %

Nese: Kaffe og hasselnøtter.

Smak: Salt lakris, nøtter, mørk sjokolade og kaffe.

Kommentar: Nok en dessert, men mye mindre søt enn CHUD. Også mindre julete, men det er greit, jeg drikker god impstout når som helst, jeg.

Grad av jul: To juletrær.

Lindheim Lille Kirse 3,75 %

Dette var et av ølene i julekalenderen fra Lindheim, Salikatt, Graff og Monkey Brew.

Nese: Kirsebærsaft med et syrlig drag.

Smak: Kirsebærsaft med noko attåt. Perfekt mengde karbonering er med på å gjøre det forfriskende.

Kommentar: Ok, det er farlig nær saft, og som trofaste lesere vet er jeg ikke særlig fan av saft med alkohol. Men dette er verdens beste saft. Og da får det heller gå (og 3,75 er jo særdeles sessionable, det er jo det). Jeg håper jeg kan få kjøpt mer av dette.