Suomenlinna Panimo Tin Soldier’s Black Apple Cider 7,5 %

Altså, det står jo «black» på etiketten, men jeg blir likevel nesten bekymret når jeg heller den i glasset… I følge produsenten en «traditionally brewed, patiently matured, tasty and dry, real apple cider». I følge ingredienslista inneholder den maltet bygg. Røstet da, antar jeg, og at det er der fargen kommer fra? Er den da «traditionally brewed» og «real apple cider»? Det er vel diskutabelt. Er den god? Vel, vi får se.

Nese: Det lukter stout, med trykk på vørter. Noe eple er det også, men det kunne fort beskrives som «fruktig preg» om du fikk den blindt og trodde det var øl.

Smak: Vel, det smaker sider. Eple og tydelig siderpreg, med en bismak av… maltsukkertøy.

Kommentar: Plusspoeng for oppfinnsomheten, men jeg vet ikke helt om det egentlig tilfører sideren noe annet enn raritetsfaktor. Smaken er i det hele tatt ganske lik bryggeriets «Hard Cider», og dommen mye den samme.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Suomenlinnan Panimo Tin Soldiers Hard Cider 7,5 %

Denne var hissig, det ble en solid dam på benken.

Nese: Det lukter mer eplevin enn sider, det er noe med kombinasjonen av typen eplelukt og det tydelige alkoholpreget.

Smak: Ganske intens eplesmak, og her er det mer sider- enn vinpreg. Tørrere enn fryktet (ingredienslista inkluderer sukker), men fortsatt for søt.

Kommentar: Tross at det er siderpreg på smaken er det eplene som dominerer, og det ligner litt for mye på karbonert – intens – eplemost. Men vondt er det ikke.

Kjøpt på siderbutikken i Tallinn.

Põltsamaa Felix Öuna-Siider Poolkuiv 4,5 %

Nese: Eple med en bilukt av nederlandske myke pepperkaker.

Smak: Følger opp lukta. Det smaker syrlig eplesider av det elegante slaget, men altså med en bismak jeg forbinder med nederlandske pepperkaker. Litt mindre utpreget på smak enn på lukt, skal sies.

Kommentar: Vel, det var da i det minste annerledes. Vondt er det ikke, men tross pepperkakene er sideren litt for enkel til å falle i «jeg skulle gjerne hatt en kasse»-kategorien.

Kjøpt i Tallin.

Sabiles Sidrs Ābolu Upenu Pussaldais 8 %

Kjekk størrelse på disse flaskene må jeg si. «Pussaldais» later til å være en gramatisk variant av det latviske ordet for semi-sweet.

Nese: Eple og alkohol. Relativt tørt siderpreg til at den skal være halvsøt.

Smak: Epler. Jeg tenker på røde epler, men det kan like gjerne være på grunn av fargen. Siderpreg. En viss grad av sødme er det, men den er balansert av en form for epleskallbitterhet. Likevel vil nok store mengder bli i overkant søtt.

Kommentar: Det er nok en fordel at flasken er såpass liten, for ett glass tror jeg er ganske passe. De hadde helflasker også i Latvia, og de hadde vært perfekte om man skulle kjøpe inn aperitif til en fest, f.eks., noe jeg tror denne sideren ville egnet seg til.

Kjøpt i Latvia, på Rimi.

Domaine de la Paleine Saumur Brut 12,5 %

Dette er et nytt vinområde for meg.

Nese: Skifer, frukt (fersken?).

Smak: En viss bitterhet, fruktighet (mer eple på smaken), litt skifer igjen.

Kommentar: God, men mangler gjærdeigpreget som «method traditionelle» hadde fått meg til å håpe på. Likevel, ikke et dårlig bekjentskap. Jeg har fått denne flasken, og den later ikke til å komme fra polet, desverre, så jeg får kanskje ikke tak i fler. Jeg får nyte denne.

Kornog Taouarc’h Kentan 13 BC 46 %

Nese: Pæreis og bålrøyk, og litt urter. Med vann lukter det røyka malt, rett og slett.

Smak: Røyk i form av trekull. Eller kanskje helst halvveis forkullet ved. Om du hadde fiska en halvbrent vedkubbe ut av bålet, latt den kjølne og så tygget litt på den hadde det smakt omtrent som dette. Vann gjør lite med smaken.

Kommentar: Helt ok, dette. Til og med ganske godt. Foretrekker den nok uten vann, siden den bare er på 46 % er den greit drikkelig sånn, og lukta er mer spennende da.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

 

Volfas Engelman Sidras 1932 4,5 %

Nese: Nesten ingenting, et slags søtt gjærpreg, bare (det lukter nesten mer dafft øl enn sider).

Smak: Altså. Et lett – kommerst – siderpreg kombinert med noe som smaker mest som kjip europeisk alkoholfritt øl; søt maltdrikke, altså. Og litt metallisk smak på toppen av det hele. Det rare er at det ikke er søtt på den måten svensk rusbrussider er det, men likevel smaker det maltsødme.

Kommentar: Hva har de gjort med de stakkars eplene? I følge boksen er det bare gjæret eplejuice, vann og CO2 i denne, så hvordan de har fått det til å smake så rart er en gåte, men… Noe av det merkeligste jeg har smakt på lenge (nesten like feil som Lokas vann med sjokolademilkshakesmak, faktisk). Godt er det i alle fall ikke. Ikke egentlig drikkelig i det hele tatt, men nå har jeg tatt ganske mange slurker likevel, bare fordi jeg ikke klarer å slippe tak i det underlige. Det er som et togkrasj, umulig å se bort.

Kjøpt i Kaunas (før klokken ni om morgenen, på vei til dyrehagen).

Labietis Iezemiete 6%

Labietis er og blir et av mine absolutte favorittbryggerier i Baltikum og et must når man er i Riga. Ikke nok med at bryggeriet er vel verdt et besøk så har de også bar/utsalg på sentraltorget (Centrāltirgus) der man også kan drikke eller kjøpe øl på flaske eller plastikkgrowlere (1 og 2 liters flasker). Hva de har på fat til enhver tid er letttilgjengelig på nettsiden deres: Labietis – today on tap

Iezemietes engleske navn er Indigenous woman og er i utgangspunktet en trippelhumlet pale ale (Citra, Mosaic og Galaxy) som er tørrkrydret med vaniljestenger fra Madagaskar.

Farge: Gyllen gul med en herlig, tykk skumtopp.

Nese: Vanilje og humle. En lett og delikat pale ale aroma som ligger i bunn. Dette lover godt.

Smak: Humla slår til med en eneste gang, mens vaniljen ligger og spres små sødme- og krydderfrø over ganen. Her er det sitrus, stikkelsbærbusk og vaniljebrioche – småsært.

Konklusjon: Som mange av ølene til Labietis så er de ikke laget for å settes i bås, det blir litt småsært. Langt fra vondt, men heller ikke blandt de beste fra bryggerier, men svært morsomt å smake og tar gjerne en til om noen spanderer. Og selvfølgelig plusspoeng for patentkork.

Arran Cream Sherry Finish 56,4 %

Tappet 2 februar 2006.

Nese: Kokte kirsebær, litt rosin og byggmalt. Med vann blir rosinen mer fremtredende, men det lukter også kake. Jeg blir sittende å tenke på en skuffkake jeg fikk en gang som hadde rosiner i seg, og sukker strødd på toppen før steking. Omtrent sånn lukter det.

Smak: Svisker, maltpreg, litt lær. Alkoholprosenten er merkbar. Mer behagelig å drikke med vann. Læret utvikler seg i retning lakris, men det smaker fortsatt mye malt og tørket frukt.

Kommentar: En veldig behagelig dram. God balanse mellom sherrypreg og malt.

Takk til Stian (tror jeg) for smaksprøven.