Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Ungt, fruktig; mango og honningmelon. Med vann, maltstøv og urter med hint av lakris.
Smak: Malt, frukt (eple? Gule i så fall), lett lakris. Lakrisen (i form av sisselrot, en ganske vegetalsk lakrissmak) blir mer framtredende med vann.
Kommentar: Lovende.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
(Merk: Følgende er skrevet etter at jeg deltok vederlagsfritt på en Horeca-smaking arrangert av produsent/distributør. Produsent/distributør har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktene eller for hva jeg skriver.)
En dag i midten av februar kom jeg tilbake til PC’en og oppdaget et Facebookvarsel om EGO-smaking på Naboen mindre enn en time senere. Heldigvis kunne vi slenge oss rundt (jeg dro med meg Arve også), hoppe på en buss og være på plass, om ikke helt på tid så i alle fall ikke så sent at det var noe å snakke videre om. Februar, ja. Sånn sett er muligens overskriften en overdrivelse, helt nye er vel ikke ølene lenger.
Egentlig burde vel Arve skrevet om de humledrevne ølene, det er mulig det hadde slått bedre ut for EGO, men nå får dere min versjon i stedet. Alle ølene var tappet på boks, alle er tilgjengelige på Polets bestillingsutvalg, med untak av The Executioner som står som «utsolgt fra leverandør» i skrivende stund.
Mistress 5 % (en hoppy blonde, lansert på polet i mars 2018)
Lukter ganske humlete, litt syrlig. Fruktige og florale humletoner. Smaken er veldig humlepreget, ganske mye bitterhet, noe appelsinskall og florale toner. Litt for lite malt-/gjærpreg i bunnen for at det skal funke helt for meg.
Øst 6 % (en East Coast IPA)
Lukter tørt og gressaktig humle, med litt lær eller noe sånt slengt på. Smaker gress og appelsinskall og har ganske høy grad av bitterhet. Typeriktig nok til ikke å være særlig drikkelig for humlehatere som meg.
Hybridize 6 % (IPA brygget med kveik fra Hornindal, humlen er Citra)
Lukter fruktig: Sitrus og grønne epler. Mer gjær- enn humlepreg. Smaker… rart. Citraen er merkbar, den gir appelsinskall – ikke minst det hvite i appelsinskallet – og bitterhet. Ølet er ikke nødvendigvis godt (igjen: humlehater), men det er i det minste interessant.
Sour Delight 8 % (kettle-sour, dobbelhumlet, dobbel IPA)
Lukter av surt smågodt. Smaker surt og lett av humle, og Wasa husmann på ettersmaken. Det er mye mindre humlepreg enn beskrivelsen skulle tilsi. Veldig mye syre, og ølet er ganske godt, rett og slett.
Subtle Darkness 7 % (amerikansk stout)
Lukter kaffe, hardt røstet (les: brent) malt og litt «farmyard». Smaker mer lakris og mye kaffe, og ganske bittert og tørt. Den er for tørr for meg, jeg trenger mer sødme for å balansere det bitterbrente.
The Executioner 10 % (imperial stout)
Lukter rå kakao og søt kaffe (kaffe drukket gjennom sukkerbiter av brunt sukker). Smaker kaffe, kakao og vanilje. Veldig god, men litt uferdig (umoden). Trenger nok noen måneder/år i kjelleren for å nå sitt makspotensiale.
Nese: Søtt tre. Badstue strødd med sukker. Noe einer eller noe sånt.
Smak: Mye tre og ganske søtt, følger opp lukta.
Kommentar: Helt ok, men litt endimensjonal.
Smakt på Trondhjem Mikrobryggeri.
Nese: Sjokoladekarameller, fruktkompott og brunt sukker.
Smak: Tydelig sherryfatspreg. Sjokoladekarameller. Sviskegrøt. Mer kaffeaktig med litt vann.
Kommentar: Smakte denne først blindt (i sosial sammenheng) og hang meg da opp i sjokoladekaramellen. Den er dominerende fortsatt, men nå dukket det også opp noen andre assosiasjoner. Jeg tippet Glenfarclas, forøvrig, som jo var et stykke unna geografisk, men kanskje ikke helt på jordet stilmessig?
Denne er god. Jeg synes mye av det eldre fra Glengoyne er overeika, men dette er langt fra det. Hadde jeg hatt innkjøp av en 21-åring på planen kunne dette godt vært en kandidat.
Takk til Snorre for smaksprøven.
Nese: Grønne hageepler, epleskall.
Smak: Grønne epler. Starter friskt og litt nøytralt, men har en overraskende tørr avslutning.
Kommentar: God, men oppleves litt tynn.
Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.
Fri meg fra overdrevne lovnader på etiketten… «Skylark is a next generation sparkling cider (…) for those who expect the beyond.» Hva betyr engang det siste der? «The beyond» er da vanligvis en eufemisme for døden, men av en eller annen grunn tror jeg ikke det er det de henspeiler på, selv om det selvsagt kan være en moderne variant av Memento Mori. No one expects the Spanish Inquisition, er det fristende å svare. Nuvel, jeg får vel smake.
Nese: Bra eplepreg, røde – men ikke søte – epler.
Smak: Røde epler igjen, men ikke særlig framtredende sødme. Et bittert bitt, og det er noe litt merkelig på ettersmaken… Noe metallisk eller noe sånt.
Kommentar: Forsåvidt helt grei, men ikke så veldig spennende.
Kjøpt i London.
Nese: Grønne epler, tørt og funky.
Smak: Grønne hageepler, epleskall, en del syre, og litt funk.
Kommentar: Litt skuffende smak, lukta lovet mer intensitet. Men godt, absolutt, den kunne bare gjerne vært mer ekstrem og hatt litt mer oomph. Likevel, jeg skulle gjerne hatt en kasse, ikke bare en enkelt flaske.
Kjøpt i London (men husker ikke nøyaktig hvor…).
Nese: Vokset epleskall, rødlige (men ikke søte) epler, funky.
Smak: Snerpende, eplekart, kjøleskapsis.
Kommentar: Jeg har forventninger når det står «Oliver’s» på flaska, og som regel blir de innfridd. I dette tilfellet også. En aldeles utmerket sider.
Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.
Nese: Eplelager med eplebinger og tørt jordgulv. Epleskall.
Smak: Snerpende og tørr. Tunga må akklimatiseres, så slurk nummer to er mye bedre enn slurk nummer en. Eple og epleskall. Grønne eplekart.
Kommentar: Sånn skal det være. Kunne hatt litt mer intens eplesmak, kanskje, men ellers har jeg ikke så mye å utsette.
Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.
Nese: Jeg måtte dobbeltsjekke etiketten, for jeg begynte plutselig å lure på om den var humlet, men det står vitterlig (demonstrativt) «Ingredients: Apples.». Det lukter… rart. Litt sånn pissoaraktig lukt som enkelte humler kan gi. Gammel urin, faktisk. Skikkelig fryktelig.
Smak: Jo, jeg vurderte å la være å smake, men det blir så dårlige smaksnotater av sånt. Det smaker… helt ok. Ganske ren, elegant sider. Men de har kjørt Sodastreamen litt heftig, det er overivrig kullsyre i munnen.
Kommentar: Så lenge jeg klarer å drikke uten å puste inn samtidig går jo dette strålende, men det er den faktisk ikke verdt. Selv om smaken er ok er den kjedelig og kullsyra er forstyrrende. Jeg utelukker ikke at det hele skyldes infeksjon, men kommer ikke til aktivt å oppsøke flere flasker av denne.
Kjøpt på Source Market, St. Pancras, London.