Kommentar: Både julete og litt som å trekke luft i en te-butikk som ikke har svart te i det hele tatt, bare alle tilsetningene. På en måte godt, men også på en måte litt for mye av det gode.
Jeg jobber meg gjennom gamle notater, og om du synes august 2018 er lenge siden kan du glede deg til reisebrev fra Baltikum 2017 når jeg bare får gravd fram de notatene…
Men til saken. Jeg skal la være å skrive så mye om fjorårets festival, for jeg har notert for lite og husker ikke nok til å si så mye fornuftig, annet enn at i 2018 var det rett og slett for folksomt for meg etter middagstid, så jeg var glad for at jeg hadde muligheten til å være der tidligere.
På grunn av ombyggingen av torget var festivalen i skolegården til Trondheim katedralskole, og det fungerte for så vidt greit. Ellers var opplegget mye det samme som i 2017, både fra arrangørenes og min side. Om jeg ikke har talt feil slo jeg fjorårets rekord med tre, 87 innsjekk til sammen over tre dager. Jeg kan sitere meg selv fra oppsummeringen for 2017:
Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:
Dag 1:
Stolt Braff: Mer humle enn brett. For lite grunnlag i malt.
Stolt Æ e trønder: Intetsigende. Litt syrlig.
Hammerhead Guilty Pleasure: Også ganske intetsigende. Plain Pale.
Hammerhead Jellyfish Sour: Godt. Fin fruktsmak og passe syrlig.
Hammerhead Beast Mode: AmIPA. Blæ.
La Pirata Panoptra: Grei til IPA å være.
La Pirata Lab no 10: Kattepiss og pissoarsåpe. Usj.
La Pirata + Laugar Tovarish Block: Lukter litt fruktig, smaker nam.
La Pirata Nutcase: Ikke verst, men litt for mye tørrhet/bitterhet for meg.
Kompaan Bond Genoot: Kjedelig, om drikkelig pale. SIkkert ok som tørstedrikk i varmen.
Kompaan Joey Greenhorn: Typeriktig.
Kompaan Amigo!: Ganske god kombo med ananas og hint av pepper. Kunne godt drukket litt av denne.
Kompaan Bloed Broeder: God, men ikke noe spesielt, kanskje BA er bedre?
Monkey Brew Hop Tweak #3: Ikke i dag heller, men smakte bedre enn sist, jeg jekket opp poeng på Untappd fra 0,5 til 1.
Det er grenser for hvor mange skikkelige smaksnotater det er mulig å skrive på festival, særlig når festivalen er populær, og det er trangt om plassen og lite mulighet til å sette fra seg glass mens man noterer. Men mininotater prøver jeg alltid å få tatt likevel, sånn at jeg i alle fall skal huske hvilke whiskyer jeg kunne tenke meg å drikke igjen. Her er årets samling:
Old Pulteney 25 år 46 %: Veldig god, men ikke verdt penga. Takk ja til en dram om noen byr.
Kamiki 48 % (japansk blended malt): Veldig spesiell lukt (har vært lagret på eks-bourbon, eks-sherry og sedertre), god og litt rar smak. Kul whisky som skiller seg ut fra mengden.
Fujimi 40 %: Helt ok, men veldig kjedelig.
Glenlivet Captain’s Reserve 40 %: Bang for your bucks. Spesiell lukt/smak som ble forklart av fatbruken (finish på eks-cognac). Plutselig kaffe på ettersmaken.
Speyburn Bradan Orach 40 %: Ikke fæl, men for ung og dessuten kjedelig.
Myken Sauternes 2,8 år: Fruktig, sukat eller noe sånt. Litt for mye ungt preg.
Myken Liten Ungarer: Måtte si meg enig med LeifO her, denne var faktisk ganske god (ingen av oss er fan av ungarsk eik).
Myken X-Islay: Lukter newmake, smaker aske og skifer. Nam.