Nese: Litt gummi, litt sukkertøy.
Smak: Sukkertøy, eik, hint av gummi.
Kommentar: En ganske god Springbank, den mangler helt bitterpreget jeg normalt finner (og ikke liker).
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Glenallachie 1992 20 år Cadenhead Small Batch 59,1 %
Destillert 9.september 1992, fatlagret i 20 år på hogsheads, tappet i 2013.
Nese: Vanilje, eplekake (uten kanel) og malt. Med vann utvikler det seg til fruktkompott.
Smak: Litt emmen, vanilje og eik. Den blir bedre med vann siden emmenheten forsvinner.
Kommentar: Best på nesa, men ganske god.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %
Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DLref 10036.
Nese: Malt og korn, appelsin og jordbær. Med vann kommer vanilje og mer jordbær.
Smak: Korn og svart pepper. Maltpreget kommer med vann.
Kommentar: Ganske spennende, og god, ikke minst.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Cameronbridge 38 år 1974 Clan Denny 52,4 %
Nese: Grainpreg, rød frukt, kanel, hint av overmoden banan.
Smak: Grainpreg, litt menthol/eukalyptus og treverk.
Kommentar: Nam! Har noen fellestrekk med skikkelig rom, faktisk. Godt å se at det finnes unntak fra regelen om at jeg ikke liker grainwhisky.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Ardbeg Galileo 49 %
Nese: Shortbread og brennende våt vegetasjon; bråtebrann. Med vann blir røyken renere og ledsages av koriander og malt.
Smak: Litt sur torvrøyk og mose. Med vann er hovedinntrykket røyka korn. Snakk om råvarepreg, hva?
Kommentar: Klart best med vann. Helt aldeles ok, men langt fra den beste Ardbegen jeg har smakt, det er ok at jeg bare har en sample.
Takk til Daniel for sample.
Bunnahabhain Heavily Peated 1997 14 år Adelphi 57,1 %
Fra en refill sherry butt av europeisk eik.
Nese: Vanilje, vegetasjon og parfymert eik. Med vann kommer det grillet kjøtt, potetgull med paprika og nystekte sjokoladebrownies. Etterhvert utvikler røyken seg og jeg får i tillegg usaltede peanøtter.
Smak: Stekeovn… aske og kull. Med vann brent grillkjøtt.
Kommentar: Lite røyk på nesa, men mye annet både på nese og smak. Festivalens beste for meg.*
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
_____________
* Så langt, selvsagt, men det holdt også festivalen ut. Og nå har jeg tatt konsekvensen av det og bestilt en flaske, forhåpentligvis er det en igjen til meg selv om jeg er treig…
Laphroaig PX Cask 48 %
Denne er først lagret på amerikansk eik og quarter casks og så sluttlagret på eks-Pedro Ximenezfat. Pedro Ximenez er en søt sherry, og jeg innbiller meg at det bør funke fint sammen med Laphroaig. Vi får se.
Nese: Torvrøyk og nybakt brød. Med vann får jeg medisinskap og nytt lær.
Smak: Aske og røyk, og noe frukt. Overmoden melon, eller kanskje ekstra søte druer? Jeg føler at den taper seg litt med vann, røykpreget forsvinner og erstattes med dette nye læret.
Kommentar: Best uten vann. Et greit kjøp på tax-free (den er for tiden bare tilgjengelig på travel retail), men det finnes som regel bedre eller mer spennende ting i hyllene.
Takk til Stian for sample.
Imperial 1995 17 år Director’s Cut 53,3 %
Destillert oktober 1995, lagret på refill hogshead, tappet februar 2013, DL ref 9527.
Nese: Ganske lukket. Ren malt, litt grønt eple eller syrlige pærer. Vann hjelper ikke så mye, men gjør fruktpreget litt tydeligere.
Smak: Uh. Førsteinntrykket er desverre litt spy. Det ligger noe krydder eller noe i bakgrunnen, men jeg tror jeg skal tilsette vann. Det var bedre, nå får jeg malt og krydder, nesten litt pepper. Noe frukt er det også på smaken. Ovnsstekte epler med pepper? En dessertidé? Også litt aske og støv får jeg.
Kommentar: Alt ble så meget bedre med litt vann. Det er en Imperial helt på det jevne, riktignok, men en Imperial på det jevne er ikke så verst.
Takk til Stian for sample.
Linkwood 1984 27 år Adelphi 53,3 %
Fra et eks-sherry hogshead.
Nese: Murstein og plomme i madeira. Med vann blir det mer frukt, frisk plomme og mer sherry (tørr sådan). Etterhvert gule epler og eplekake med kanel.
Smak: Litt mye fat, og er det røyk jeg kjenner? Vann demper fatpreget og jeg får heftige assosiasjoner til eplekake, og særlig stekeskorpa.
Kommentar: Med litt bedre smak ville dette vært en vinner, som det er er den «bare» en ganske god whisky.
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
Port Dundas 1990 20 år Diageo Special Release 57,4 %
Nese: Mye grainpreg og møbelpolish. Med vann kommer krydder, mørk sjokolade og etterhvert tobakk.
Smak: Først litt gummi, så tobakk og sherrynoter som sitter i lenge. Vann forsterker tobakkspreget og gir litt «tent sigar» følelse.
Kommentar: Her er smaken bedre enn lukten, og totalinntrykket av denne er bedre enn av den forrige. Fortsatt ikke noe jeg er lei for ikk å ha en helflaske av, men dette er helt ok drikke.
Takk til Håvard for sample.