Nese: Bruspulver med bringebærsmak.
Smak: Rød Gøy-saft tilsatt kullsyre.
Kommentar: Usj. Kvalmende brus. «Gjord på finaste frukten.» Jaha, men hvorfor har de i så fall mishandlet den sånn?
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Jämtland i Sverige (av og til omtalt som Øst-Trøndelag) var blandt de første til å hoppe på mikrobryggeritrenden i Sverige med Jämtlands Bryggeri i 1995. Siden ble det stille. I de seneste par årene har det kommet til åtte flere mikrobryggerier i Jämtland.
Jemtehed & Brande består av Jesper Jemtehed (som har jobbet som anestesisykepleier i Norge)och Love Brande som holder til like utenfor Östersund. Ølene kom i salg hos Systembolaget i 2013 og blandt de første var denne saisonen.
Farge: Strågul
Nese: Syrlige epler, gjær, hvete og litt krydderier.
Smak: Lett og enkel. Litt fruktighet og syrlighet med en viss hvetekarakter.
Konklusjon: En lett og enkel saison som fungerer godt som kvantumsdrikke. På 4,3% er den heller ikke for sterk som «session ale».
Kjøpt i 2009.
Nese: Malt, syrlig sitrus, nybakte kjeks (shortbread). Med vann mer mot pæreis, nyslått gress og sitronkake.
Smak: Mer punch en forventet. Malt, vanilje, vaniljebitterhet, fløte. Litt melkesjokolade på ettersmaken.
Kommentar: En ganske god en, fint eksempel på hvordan Dailuiane kan arte seg på bourbonfat (jeg er 99 % sikker på at dette er bourbonfat). Hadde gjort seg med fatstyrke, og den mangler litt kompleksitet, men er en god kosewhisky.
Nese: Husholdningssaft.
Smak: Svensk såkalt eplesider smakssatt med husholdningssaft.
Kommentar: Ikke spesielt god brus. Styr unna.
Oud Bruin – eller Gammel Brun – er en øltype fra Belgia som er særs modned, gjerne opp til et år. Ølet gjennomgår en annengangs gjæring som kan ta måneder før tapping og flaskemodning. Et surøl-karakter bruker å komme med alderen, og eldre utgaver vil være mer syrlige og sure enn dagens utgaver.
Liefmans kan trekke sin histore for dette ølet tilbake til 1600-tallet. Liefmanns Oud Bruin består av øl som har blitt modnet i åpne kar opp til åtte måneder før de blander inn yngre brygg som da gir en oppkvikker til gjæringen.
Nese: Sjokolademalt, en viss syrlighet og nøttetoner.
Smak: Friske, lett syrlighet, nøtter og litt melkesjokolade. Fyldig og god karbonering. Sur-søtlig avslutning med preg av syltede grønnsaker.
Konklusjon: En god og stabil øl som viser godt håndverk. Ikke det mest spennende brygg men trygt og langt over middels godt. På bare 5% er det et mektig øl.
Nese: Eik, blomstrende trær (hegg?), pære.
Smak: Sitron, men dempet. Eikeparkett.
Kommentar: MYE bedre enn den forrige, men ingen höydare.
Nese: Pære, litt eik, hint av svart pepper.
Smak: Emmen, lakkert eik og litt aceton.
Kommentar: Ikke særlig god. Nesa er ok, men svak og lite spennende, smaken er rett og slett ekkel. Jeg helte ut mesteparten av drammen, og sendte flaska over til Arve, som drakk en dram eller to mens han røkte pipe. Når pipa var slukket og han tok en slurk oppdaget han hvor lite god den egentlig var. Konklusjon: Drikkelig, men bare om du røyker pipe (sigar funker sikkert også) samtidig. Altså generelt ikke drikkelig.
Boon lager Oude Geuze (gammel geuze) ved å blande 90% mild 18 måneder gammel lambic med 5% sterk 3 år gammel øl og 5% veldig ung lamibc. Den unge bringer med seg villgjær og sukker. Alle ølene er modnes i eiketønner og mikses i ståltanker og avkjøles. Før tapping økes temperaturen slik at gjæren våkner til live igjen og kan starte annengangs gjæring i flaska. Etter noen måneders lagring sendes ølet ut på markedet, Tappedatoen hos Boon er 20 år før best før-datoen.
Nese: Syrlig frisk. Sitrusskall (flere sorter blandet sammen), med et bittelite hint av Kornmo.
Smak: Lett anslag. Avdempet smak av grapefrukt og melon. Ganske dempet men likevel spiss syre.
Konklusjon: Rimelig enkel i stilen, grei introduksjon til geuze-stilen. Et hyggelig bekjentskap som tåler en gjenvisitt.
Helsinge Ångbryggeri ligger i Ljusne på den svenske østkysten (en times tid nord for Gävle og Mackmyra). De har nå overlevd sitt første årtiende og lever av lokale leveranser og en hel del ned til Stockholm. For spirende hjemmebryggere selger de også vørter fra sine egne batcher, slik at folk kan gjære det hjemme.
Helsinge Porter har en av det heftigste best før-datoene jeg har sett på et standard brygg (det holder 7%) – Best före 2034!
Nese: Delikat, ikke veldig kraftig. Kaffe, sjokolade, lakris, en viss syrlighet (alkohol? eller kanskje infeksjon?), fruktdrops,
Smak: Fruktig, tørr, kaffe, lær, tørrheten dominerer mer etterhvert. Lang ettersmak, der kaffe og lakris veksler på å gi seg tilkjenne.
Konklusjon: En klassiker i ølkjellern min. Herlig eksemplar av porter. Ikke av de tyngste og kraftigste, men delikat og med god balanse.