Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Tappet 2013.
Nese: Vanilje og sitrus, både appelsin og lime, kanel. Med vann får jeg assosiasjoner til sitrongelé, og etterhvert noe eikebitterhet.
Smak: Tørket appelsin og kanel. Med litt vann kommer eikebitterhet og vaniljesukker, med mer vann blir den bitrere.
Kommentar: Overraskende drikkelig på full styrke, best uten vann, egentlig. Den er for bitter på smaken til å treffe meg helt, men har god nese og er ikke heeeelt feil på smak heller.
Denne pilsen brygges av det familieeide Riedenburger Brauhaus i Altmühltal, Bayern. Familien Krieger kjøpte bryggeriet i 1866 og det har vært i familien siden. De har hele tiden brygget tradisjonelle bayerske øl men i 1994 gikk de over til 100% økologisk drift. I 1997 sluttet de også med filtreringen av alle ølene, dette for å bevare ølenes naturlige karakter. Bryggeriet inngikk samme år et samarbeid med Benediktinerklosteret Plankstetten om brygging av øl for munkene der.
Martha Krieger Spitzenpilsner er brygget for Sverige (innkjøpt på Systembolaget) til ære for Martha Krieger som er bestyrer ved bryggeriet og drivkraften for å gå heløkologisk. Kornet er fra Jura (ikke Skottland) mens humla er Hallertauer. Vannet er fra bryggeriets egen brønn.
Farge: Uklar lys gul, med godt skum.
Nese: Lett og delkat preg av aromahumle og korn. Bittelitt appelsin og fersken.
Smak: Lett og myk med et lite bitterpreg. Litt preg av kornvann med frukttilsetning. Frisk og ren ettersmak.
Konklusjon: En ren og pen pilsner med litt ekstra fylde og aroma i forhold til standardpils. Et hyggelig bekjentskap.
Lot nummer L9 344 16125.
Nese: Røyk, tørket aprikos og banan.
Palate: Kald røyk og malt. Med vann blir det mer malt, banan og lett røyk.
Kommentar: Godt, dette.
Bitburger Privatbrauerei ble grunnlagt i 1817 av Johann Wallenborn og ligger i byen Bitburg, Rheinland-Pfalz. Bryggeriet er på tredjeplass i totalsalg av tyske bryggerier og Bitburger Premium Pils står for omtrent en tredjedel av salget til bryggeriet. Deres slogan er «Bitte ein Bit» – eller «En Bit takk».
Farge: Gul, med rent, hvitt skum.
Nese: Korn med litt sødme. Hint av hermetisk sitrus.
Smak: Lett og frisk med et emment kornpreg og et hitn av humleekstrakt. Kort ettersmak.
Konklusjon: Ikke en dårlig industripils, men kjedelig.
Nese: Lett metallisk, litt malt faktisk, litt banan og nettmelon, litt karamell.
Smak: Frisk og syrlig, litt appelsinskall og appelsin.
Kommentar: En god saison, synes jeg.
Fra en barrel med fatnummer 1782, juni 1998-2010.
Nese: Klementinskall, særlig det hvite, ganske søtlig malt, grist (mye mel), lærsofa. Med vann blir det mer korn og litt sitron.
Smak: Asfaltstøv, kald røyk og kull.
Kommentar: Namnam. Genial blanding av korn/grist og røyk.
Nok et øl fra Sunnmøre har funnet veien til velassorterte butikker i Trondheim. Denne gangen er det snakk om en IPA som beskrives å være en middels humla IPA med markant innslag av amerikanske humlesorter.
Farge: Gylden med lite skum.
Nese: Et godt og balansert humlepreg med litt sødme i bakgrunnen. Sitrus og tropisk frukt er til stede også.
Smak: Lett og fruktig med ett lite sitruspreg. Kornpreget er også godt til stede. Litt synd at det også har et litt vannaktig preg, men dette skyldes vel at ølet selv gjerne ønsket å være litt sterkere enn norsk butikkstyrke.
Konklusjon: En grei butikk-IPA men i tynneste laget.
Nese: Lett svovel, tørket aprikos, tørket eple, mye malt, litt papp, litt røyk.
Smak: Lett røyk, svovel, «farmyard».
Kommentar: Det er mest en kuriositet, selvsagt, men som vanlig med nysprit tenker jeg at de gjerne kunne ha tappet det på flaske, for jeg hadde glatt kjøpt en.
Rogue Ales var opprinnelig en bryggeripib ble startet i Ashland, Orgegon, USA av tre tidligere Nike-ansatte i 1988. Året etter flyttet de til Newport, Oregon der de fortsatt holder til. I tillegg har de flere lokaliteter og gårder i Oregon.
Akkurat dette ølet er av deres Rogue Farms-serie der det i flaska i størst mulig grad produseres av dem selv på en av Rogue Farms (en i Tygh Valley og en i Independence). OREgasmic består av maltsortene Rogue Farms Dare™, Risk™ og Maier Munich. Av humle er det brukt Rogue Farms Revolution™, Independent™, Newport™, Freedom™ og Liberty™. I tillegg er gjæren deres egen Pacman.
Farge: Mørk rav med et lite oransje preg med godt skum.
Nese: Veldig søtlig og typisk amerikansk. Litt røstet malt og fruktkompott er lett skjult der bak.
Smak: Søtt, krydret, tørr bitterhet og en viss fruktighet. Humla er ikke helt enig med min gane og i spisseste laget. Og bortsett fra humlebittet framstår brygget som litt flatt.
Konklusjon: Litt skuffet. Har smakt mye bedre øl fra Rogue før. Med humler som ikke klaffer med min gane og en flathet og ubalanse blir det ikke gjenvisitt på dette brygget fra meg. Men andre vil nok like det adskillig mer enn det jeg gjør.
Denne pilsneren fra norges nest sydligste bryggeri (Provianten i Mandal er sydligst) er oppkalt etter næringsparken der bryggeriet ligger. Den er ufiltrert og var også det første brygget som fant sin vei fra bryggeriet og ut på det åpne markedet for to år siden.
Farge: Gylden gul men en liten brunaktig kjerne. Uklart og herlig, ufiltrert som det er.
Nese: Fjøs og banan er det første som møter meg. Litt sødme, korn og et mykt bitterpreg skjuler seg bak fjøset.
Smak: Lett og saftig på anslaget. Lekker humle og frukt kommer rimelig kjapt. Men det skjemmes av det innestengte kjeller/fjøs-preget. Litt hermetisk ananas å finne på ettersmaken.
Komklusjon: Fjøspreget skjemmer det som kunne vært et godt brygg, dog ingen typisk pilsner, Mer som en tysk Kellerbier.