Nese: Klar lukter den friskt av sitrus og hvite blomster. Med gjær får den et (for meg) tydelig vokspreg på nesa, av det gode slaget.
Smak: Tørt og syrlig, med sitron og lett limepreg klar. Syrligheten dempes noe når gjæren ristes ut og også på smaken blir den litt voksaktig, og litt kjeksaktig.
Kommentar: Litt for heftig syrlighet i kombinasjon med boblene, men en fin og frisk aperitif klar. Med gjærrester er den mer avrundet, akkurat som jeg opplevde med den andre colfondoen. Da blir den mer behagelig å drikke, men samtidig hakket tammere i dette tilfellet. Her må jeg prøve meg fram, skjønner jeg. Kanskje jeg skal grave fram litt ost og teste til? Dette er i alle fall en spennende vintype som jeg definitivt skal teste fler varianter av.
Jeg har egentlig gitt opp å teste swedish-style såkalt-sider, men av diverse årsaker har vi endt med to Somersby Blackberry i lageret, en på 2,25 % (svensk butikkstyrke) og en på 4,5 % (fra Systembolaget). Så la oss… vel ikke akkurat se om det er drikkelig, men om det overhodet er mulig å smake noen forskjell.
For å starte med det opplagte: Fargemessig er de, som dere kanskje ser av bildet, så og si identiske.
Så var det nesen: Gøysaft med en sidenote av hjemmelaget ripssaft. Hint av eple også, faktisk. Det lukter muligens bittelitt mindre av den svakeste, men det er vanskelig å bedømme. Det er i alle fall langt fra en forskjell man kunne brukt til å skille dem blindt.
Smaken: Ganske god eplebrus med bærsmak. Igjen tenker jeg at den sterkeste er hakket mer intens, hakket mer bærsmak på den. I dette tilfellet er det ikke positivt, for der butikkvarianten smaker ganske friskt av eple smaker det søtere og mer syltetøyaktig.
Og konklusjonen er: Jeg kommer neppe til å kjøpe noen av dem igjen, men butikkvarianten er ikke sterkere enn at man kan forsvare å drikke den som brus i mindre kvanta (og jeg drikker så og si aldri brus i store kvanta), så man skal aldri si aldri. Systemvarianten, derimot, den kan de ha for meg.
Smak: Syrlige epler her også, pent balansert, frisk smak.
Kommentar: Veldig lett og frisk, men ikke så søt at det blir bruspreg, og alkoholprosenten er såpass lav at man ikke akkurat kan vente en tungvekter. Jeg liker denne godt, og veldig mye bedre enn jeg likte Bordelets Poiré Granit, så jeg er positivt overrasket på toppen av det hele. Egner seg utmerket i sommervarmen som plutselig har gjort sitt inntog i Trøndelag.
Deler av den gamle tappelinja på Jämtlands, som nå altså skal skiftes ut.
Jämtland: Når vi besøkte Jämtlands bryggeri i fjor fikk vi vite at de vurderte å bytte ut returflaskene på en halv liter med 0,33-flasker. Nå er utskiftingen i gang, og i samme omgang bygger bryggeriet ut, melder ÖP. Årets juleøl skal tappes på halvlitersflasker, så det blir først på nyåret at de nye flaskene dukker opp i hyllene. Fordelen for oss på denne siden av grensen er at returflaskene hadde bryggeriet ikke lov til å eksportere, slik at det Jämtlandsølet som fant veien til Norge begrenset seg til privatimpor av øl kjøpt i Sverige. De nye flaskene finnes det ingen slik begrensning på, så da er det lov å håpe at vi kan få Jämtlandsøl her også. Blant annet har de en særdeles god «folköl»-versjon av sitt steam beer, Steamer på 3,5 %, som jeg gjerne ser i butikkhyllene.
Japan: Nylig ble det kjent at Nikka slutter med singlemalt med aldersbetegnelse (Yoichi- og Miyagikyo-seriene). Nå avslører Japanese Whisky at det kommer to tapninger i begrenset opplag under disse navnene nå i høst, i tillegg til de to nye NAS-tapningene som skal være del av den normale porteføljen, en Yoichi Heavily Peated og en Miyagikyo Sherry Cask.
Storbritannia: Om du skal til Storbritannia og kunne tenke deg en tur innom en siderprodusent (eller 20) er dette et nyttig verktøy: Cider and Perry Locator. Et tips: Om du sitter hjemme og planlegger turen, ikke gi tillatelse til siden til å spore lokasjonen din, selv om du kan søke på spesifikke plasser er det lite poeng i at den faller tilbake til din geografiske plassering om du ikke sitter midt i et siderdistrikt.
Shetland:En noe forvirrende artikkel i STV News denne uken melder at den første singlemalten tappet på Shetland blir lansert senere i år. Det er ikke direkte feil det STV skriver, men saken er altså at The Shetland Distillery Company har startet gin-produksjon på Unst. På sikt vil selskapet også bygge whiskydestilleri, men foreløpig er whiskyen det er snakk om skotsk maltwhisky fra fastlandet, tappet av The Shetland Distillery Company som uavhengig tapper. Den første tapninge skal være produsert ved Portsoy distillery, som var et nytt navn for meg. Man kan jo spekulere i om det er et alias for Glenglassaugh, som ligger i Portsoy.
Oslo: Helt normalt tar kaffesnobberiet (og diverse andre hipstermarkører) såpass på kornet her at jeg er nødt til å dele, kanskje du også får deg ukas latter (med en god dose selvironi involvert, kaffesnobberi er nært beslektet med øl- og whiskysnobberi): Mann tatt med pulverkaffe på Øyafestivalen. Jeg er kaffenerd på min egen måte (kanskje blir det et innlegg om kaffe her etterhvert), men gjenkjennelsesfaktoren er nok større i overført betydning.
Destillert 23.06.1998, lagret på eks-bourdeaux vinfat og tappet i 2014.
Nese: Valnøtter, vanilje og sukat. Mer trepreg med vann, også noe blomsteraktig og litt sitron i bølger. Litt fruktsmaksinfusert svart te også.
Smak: Druesaft, vanilje og kanel. En litt rar tresmak dukker opp med vann, jeg tenker på fuktig, halvmuggent tre, men samtidig er det en del krydrede toner. En del eikebitterhet på ettersmaken.
Kommentar: Omtrent så merkelig som vinfatlagret whisky ofte er. Det ikke på noen som helst måte fælt, men får meg likevel til å tenke på Douglas Adams og drikken som er «almost entirely, but not quite, unlike tea».
Jeg kom over en oppskrift på Jack Daniels Honey whisky cupcakes with a bourbon drizzle i forrige uke, og benyttet sjansen til å bake dem på lørdag når jeg kunne ta dem med og dele dem i egnet selskap (det er tross alt grenser for hvor mange muffins man kan/bør spise selv).
Jeg hadde ikke så lyst til å kjøpe Jack Daniels Honey (men den finnes på polet om du vil teste) og dessuten hadde jeg en slant Old Pulteney Liqueur som godt kunne brukes opp, så det var det jeg endte med. Dessuten lagde jeg 1/3 mindre smørkrem enn originaloppskriften tilsa, siden jeg synes det fort blir litt mye smørkrem på cupcakes i amerikansk stil. Det ble riktig så godt (selv om jeg neppe vinner noen cupcakepyntekonkurranse med det første). Muffinsen blir saftige, det ble passe mye smørkrem, og hvem kan motstå karamellsaus med whisky (aka «boozy drizzle»)?
Oppskriften anbefales herved. Jeg tipper man kan bruke vanlig whisky også, velg en med litt søt profil, en bourbonfatslagret Speysider, kanskje? Min «boozy drizzle» ble litt tykk, så jeg gjorde den enda mer boozy ved å tynne den ut med 2-3 ss av likøren etter at den var avkjølt.
Voksen-muffins, dette, altså.
For deg som ikke føler deg trygg på oppskriftssjargong på engelsk, her er en oversettelse/beskrivelse av hva jeg gjorde:
Muffins:
180 gram smør ved romtemperatur
2,5 dl sukker
2 egg
1 ts vaniljeekstrakt (jeg brukte malt bourboun-vanilje fra Naturata)
3,75 dl mel
½ ts salt
1¼ ts bakepulver
3 ss Old Pulteney likør (evt. annen honningbasert whiskylikør eller whisky med søt smaksprofil)
3 ss melk
«Boozy Drizzle»:
1,8 dl brunt sukker
1,25 dl whiskylikør/whisky
1 ss smør
2-3 ss whiskylikør/whisky
Smørkrem:
250 gram romtemperert smør
5 dl melis
1 ts vaniljeekstrakt
2 ss whiskylikør/whisky
< 1 dl kremfløte
For å lage muffins:
Sett stekeovnen på 180 grader.
Kjør smør og sukker i mixeren til det er luftig.
Tilsett egg og vanilje og bland lett.
Bland mel, salt og bakepulver. Tilsett det i miksebollen og kjør til det så vidt er blandet inn.
Tilsett whisky og melk og bland lett.
Fordel røren i muffinsformer (papirformer plassert i noe mer solid anbefales). Oppskriften sa 12, jeg lagde 14.
Stek i 16 til 20 minutter, test med tannpirker (ikke med smak!) eller kaketestepinne for å sjekke at de er gjennomstekt.
Avkjøl helt før du har på smørkrem (ellers smelter smørkremen og det blir ingen suksess kan jeg love).
For å lage «Boozy Drizzle»:
Ha brunt sukker, hovedandelen av whiskyen og smør i en kjele og kok opp så sukkeret smelter (la koke et par minutter). Avkjøl helt.
For å lage smørkrem:
Kjør smøret i mikseren til det er luftig. Tilsett melis litt etter litt. (Alternativt gjør som meg, glem å lese instruksen og ha smør og melis rett i bollen og så miks det så luftig du får til…)
Tilsett vanilje og whisky og miks det inn.
Tilsett fløte, omtrent 1 ss om gangen til du får passende konsistens på kremen.
Bruk sprøyte til å sprøyte kremen på muffinsen (eventuelt smør den på, men da sitter kanskje «the boozy drizzle» dårligere).
Nese: Mye sherry. Med vann dukker røkelsen opp på nesa også.
Smak: Brent gummi med en bismak av svart te og røkelse. Med vann forsvinner litt av gummien til fordel for mer runde sherrytoner, men røkelsen blir om noe forsterket.
Kommentar: Det smaker overhodet ikke whisky, og i alle fall ikke Auchentoshan, fatet har tatt helt overhånd. Og det smaker genuint merkelig. Men på en merkelig måte smaker det godt, og jeg liker ikke røkelse…
Nese: Fløtekaramell og tørt høy. Mer krydder med vann, eik, tørket aprikos og frisk koriander og… timian?
Smak: Fløtekaramell og varmt treverk. Og dessverre en god dose babyspy. Spypreget forsvinner heldigvis med vann, og en god dose krydder dukker opp i stedet. «Krydderskap» sånn generelt, med litt kanel, laubærblad og sort pepper som det som utpeker seg klarest av innholdet.
Kommentar: Men vann blir den skikkelig god, både på lukt og smak. Synd med den unota på smaken uten vann, men dette er likevel en whisky jeg gjerne skulle hatt mer av.
Nese: Fløtekaramell, gule epler, hermetisk fersken og litt sitrus. Et eller annet krydder, også. Koriander, kanskje. Med vann får den et skarpere uttrykk, en eller annen eikeparfyme slår inn, men den lukter også friskere sitron. Etterhvert får den et lett røykpreg og lukter dessuten melis.
Smak: Brent eik, velbrukt trestige og ferskensyltetøy. Blir på en måte skarpere med vann på smaken også, men subtilt.
Kommentar: Selv om 51 prosent er ganske sterkt tror jeg jeg ville drukket denne på full styrke. Det skjer noe når vann tilsettes som ikke helt funker for meg, og den er fullt drikkelig på full styrke, og ganske god, også, tross trepreget på smaken.
