Domaine Pacory Cidre le Costaud 8 %

Denne har vært lagret tre måneder på gamle calvadosfat.

IMG_1034Nese: Lite.

Smak: Bålstekte epler, småsvidd epleskall. Fatpreget er tydelig, det er en form for spritstikk på smaken. Ganske mye bitterhet, som til en viss grad balanserer den rimelig søte eplesmaken.

Kommentar: «Sødme og bitterhet i balanse» i stedet for «tørrhet» funker, men er ikke den siderstilen jeg faller mest pladask for. Godt, men ikke løp-og-kjøp-mer-godt. Jeg har en flaske til, det klarer seg nok (men jeg tror jeg skal glemme den i kjelleren en stund).

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsvare.

Latvijas balzams Apple Garden 6 %

IMG_0923

Nese: Epler og litt bruspulver med eplesmak.

Smak: Syrlig eple, noe bruspulveraktig også på smaken.

Kommentar: For lett. Den er rimelig frisk på smaken, og er syrlig/tørr til å være kommers, men det bruspulverpreget ødelegger det syrlige inntrykket litt, og det er liksom ikke så mye annet å ta tak i her. Går ned, men blir neppe kjøpt igjen.

Julekalender 2015 luke 24

luke24Farge: Mørk rav, rosinaktig

Nese: Fruktkompott, rosiner, eik. Svidd gummi med vann, kandisert appelsin, sykkelslange, sukat.

Smak: Svisker, svidd gummi, gammelt lær. Det blir litt bedre med vann, faktisk, men det er fortsatt den svidde gummien som er mest fremtredende, også på ettersmaken. Noe fatbitterhet her også, så helt ung er den nok ikke. Bitter sjokolade, sitrus av noe slag.

Kommentar: Med nok vann ble den nesten drikkelig. Ellers er nesa ok, det er smaken som knekker meg. 50 + % (selv om jeg overvurderte gårsdagens), minst 20 år, sannsynligvis Speyside igjen. Litt fristet til å tippe Glenfarclas igjen, men det er vel lite sannsynlig?

Fasit: Glengoyne, ja, det burde jeg jo ha tenkt på. Det er så lite destilleripreg igjen i alt fatet at det bare er å tippe på the usual suspects, men Glengoyne er jo opplagt en av dem. Denne er da fra 1986 og er – tada – fra en sherry butt. Hele 54,2 % og nøyaktig 20 år gammel.

Julekalender 2015 luke 23

luke23

Farge: Mørk rav med et rødt skjær

Nese: Julekake, tørket frukt, lær og mørk sjokolade. Appelsinmarmelade, nellikspiker og brent sukker med vann. Brent gummi med litt mer vann. Kanel og kardemomme, vørterkake.

Smak: Lett brent gummi, mørk sjokolade. Bitterstoffer dukker opp med vann, brent sukker og melkesjokolade i bakgrunnen.

Kommentar: Rimelig alkoholsterk, med tanke på at sherryfatet (for det er det nok) har en tendens til å kamuflere alkohol. 50-55 %, kanskje. Lukter godt, men jeg blir ikke venner med smaken, hverken med eller uten vann. Tror vi skal opp i åra på grunn av bitterheten. 20ish, eller mer. Sannsynligvis Speyside, siden det er der slike «sherrybomber» som regel kommer fra, men det kunne vært f.eks. Old Pulteney der spriten overdøves av fatet. Glenfarclas virker som et sannsynlig alternativ dersom Speyside er riktig.

Fasit: Det var det, gitt. Men dobbelt så gammel som jeg tippet, og hakket svakere. Glenfarclas 40 år, på 46 %, tappet i 2010. Ja, udrikkelig var det jo ikke, men det er vel ingen bombe at jeg ikke ville betalt for en hel flaske.

Lesestoff til (jule)helga #94

Frankrike: Ninkasi bryggeri ligger i Tarare, nær Lyon, og har siden 2012 produsert håndverksøl. Nå har de også begynt å destillere whisky, og antas å kunne lansere en fem år gammel Whisky Ninkasi i 2020.

Australia: Bare en drøy uke etter at det ble kjent at Diageo investerer i danske Stauning ble det annonsert at også australske Starward mottar investeringsmidler. Diageo har etablert et eget datterselskap, Distill Ventures, som skal «støtte nye merkevarer og hjelpe dem å vokse» både med penger og med kompetanse. Det blir jo interessant å se hva «innblanding» fra verdens største spritselskap vil ha å si for de små håndverksdestilleriene. The Whisky Lady har intervjuet Starward i sakens anledning.

Tasmania: Det er fler destillerier ‘down under’, svenske Whiskytower har intervjuet Mark Littler, destillerisjef for Hellyers Road (intervjuet gjengis både på engelsk og oversatt til svensk).

London: Oppkjøpsbølgen i mikrobryggeribransjen fortsetter. Nå har InBev kjøpt Camden Town Brewery. Dette kommer vi utvilsomt til å se mer av, selv om det fortsatt startes fler mikrobryggerier enn de som kjøpes opp, så det er neppe noen grunn til å krisemaksimere ennå. Original Gravity Magazine har intervjuet Camdens orginale eier. BrewDog har reagert på nyheten om denne siste overtagelsen i en lang rekke i år med et blogginnlegg der de erklærer sin uavhengighet (det er selvsagt også en markedsføringsstrategi).

Internett: Lær mer om de forskjellige typene eik og hva de gjør med whiskyen hos The Whiskey Wash.

England (for noe tid siden): Dagen derpå er ikke noe nytt fenomen. Nettsiden Letters of Note – som kan underholde deg resten av jula om du begynner å lese arkivene, hvilket anbefales, selv om lite er drikkerelatert – publiserte nylig et av Jane Austens brev til søsteren Cassandra der hun starter med å si «I believe I drank too much wine last night».

Julekalender 2015 luke 22

luke22

Farge: Strågul

Nese: Bittert fatpreg, pæreskall, spritstikk. Når vannet får dempet spritstikket kommer det til vanilje og tranebær, og bitterheten demper seg også.

Smak: Pæreskall, fersken, nøtter. Mer bitterhet på smaken med vann, eikefatsbitterhet i rikt monn, det er vanskelig å konsentrere seg om så mye annet. Det er frukt her, litt aprikossyltetøy og litt veldig bitter appelsinmarmelade.

Kommentar: Eks-bourbon. Sannsynligvis med noen år på baken, 20ish? Alkoholsterk, også. nærmere seksti. Og… Speyside? Highland? Det ringer ingen bjeller, men jeg føler vel også at fatet har tatt litt overhånd. Ikke helt min kopp te.

Fasit: Like greit at jeg ikke begynte å nevne destillerier, for jeg kunne holdt på en stund før jeg hadde kommet til Banff. 1976 og tappet i 2010, så den er hele 34 år gammel, tappet av Gordon & MacPhail, men bare 43 %, jeg kunne ha sverget på at den var sterkere. Og refill sherry. Ja, ja, i det minste var det refill, ikke first fill.

Julekalender 2015 luke 21

luke21

Farge: Lys rav

Nese: Vanilje, mye sprit, av en eller annen grunn får jeg sjøhus-assosiasjoner, noe med treverk og hint av tjære og kanskje litt salt? Vann henter fram formkake, sitrus og ananas, men også krydder og lett røyk.

Smak: Mye sprit, men noe på smaken også får meg til å tenke på sjø og båt, uten at det er direkte «sjø» eller tang eller noe sånt. Drivved, kanskje? Vann åpner for søt fruktighet, og noe som enten er et hint av røyk eller fatkrydder – eller begge deler.

Kommentar: Høy alkoholstyrke (eller lite fatpreg som kamuflerer), rundt 60 %. Ikke helt ung, sene tenår? Bourbonfat skulle jeg tro, eller en blanding, siden det ikke er så ensrettet. Men hvor fra? At jeg tenkte på sjø får meg jo til å lure på om det er kyst, men samtidig tenker jeg Speyside, så kanskje jeg skal fokusere på tre snarere enn salt? Ok, Speyside. Ingen anelse om hva. Men godt er det. Faktisk tror jeg den slår gårsdagens og halser opp i tet.

Fasit: Neppe verdt prisen. Auchroisk 20 år gammel Special Release. Riktignok tappet i 2010 før ting tok helt av, så om man hadde kjøpt den da, kanskje likevel. For dette var virkelig godt, en av de bedre special releasene jeg har smakt. Men den trengte vann.

Julekalender 2015 luke 20

luke20

Farge: Strågul

Nese: Grillet kjøtt, lyng, spisskumen. Frisk frukt med vann, muligens grillet frisk frukt… Ananas og epler eller noe sånt. Litt støv og fortsatt spisskumen.

Smak: Eikeplanker, maltsødme, et blaff av røyk, karve. Frukt også på smaken med vann, epler og epleskall, bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Dette tror jeg er destillert i Campeltown, selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på akkurat hva det er som får meg til å tro det. Minst 46 %, men jeg tror sterkere, 50+? 12-14 år gammel og vel, skal vi si Springbank, da?

Fasit: Det var det IKKE, nei. Det eneste jeg traff på var styrken, og forsåvidt fattypen, men jeg glemte å skrive noe om det, så da hjelper det jo lite. Longmorn 1985 fra Adelphi, 27 år, refill eks-bourbon og 53,2 %. Men god var den, faktisk er det nok ganske klart favoritten min i kalenderen så langt (og nå er det ikke så lenge igjen).

Julekalender 2015 luke 19

luke19

Farge: Rav

Nese: Plomme i madeira, mørk sjokolade, appelsinmarmelade. Mer eik med vann, men også krydder som nesten river i nesa. Chili? Appelsin i bakgrunnen.

Smak: Heftigere spritpreg enn ventet fra nesa, plomme i madeira, eik, rosiner. Vann henter fram mer eik og eikebitterhet.

Kommentar: Dette må vel være sherryfat, jeg får neppe noen poeng for å konstantere det. Relativt heftig alkoholprosent, men jeg foretrakk både smak og lukt uten vann. Enten ikke veldig gammel eller ikke veldig aktivt fat, siden det ikke er noe hint av gummi. Men vi går for ikke veldig gammel, tror jeg. Speyside? Kan det være nok en Glendronach?

Fasit: Ok, helt på jordet var det vel på en måte ikke, siden jeg var i Speyside, men 32 år gammel Glenlivet fra hogshead (altså nesten sikkert bourbon) var vel ikke akkurat heeeeelt det jeg resonerte meg fram til, kan du si. Akk ja. Burde skjønt det på mangelen av gummi og tilstedeværelsen av bitterhet at vi snakket om gammel bourbon. Bedre lykke neste gang.

Julekalender 2015 luke 18

luke18

Farge: Rav

Nese: Tørket aprikos, støvete melkesjokolade. Bitterhet på nesa med vann, litt sitrusaktig oppvaskmiddel.

Smak: Eik, marmelade, bitter på ettersmaken. Bitterheten blir mer framtredende med vann, i bakgrunnen er det frukt, aprikossyltetøy og kanskje julekake.

Kommentar: Nei, denne blir jeg ikke helt venner med, gitt. Jeg tror det er sherryfat, men neppe first fill, ganske gammelt – over tjue – og Speyside. Hiver ut Glenfarclas som vill gjetting. Helt udrikkelig er den ikke, men jeg synes ikke det er godt heller.

Fasit: Auda. Adelphi Liddesdale no 4. Det var skuffende. Ikke fordi jeg bommet (selv om det selvsagt også er litt skuffende), men fordi den ville jeg forventet å like. Liddesdale er vel en serie jeg har trodd jeg kunne kjøpe usmakt, nå må jeg revurdere det.