Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
«A **** ton of blueberries, wild yeast and bay leaves.» Dette kan bli interessant.
Farge: Rødbrus, men mer ugjenomtrengelig.
Nese: Blåbær, koriander, sitrus, husholdningssaft.
Smak: Husholdningssaft, sitrus og grønne epler, lett humlepreg (en litt tørr bitterhet).
Kommentar: Det er et klart bærpreg, men typen bær er mindre tydelig enn man kanskje skulle ventet (og ønsket?). Absolutt drikkelig.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Farge: Mørkt som om natten
Nese: Parfymert, fikk et blaff av Fenjal-såpe, men konkluderer med den såpete varianten av korianderpreg.
Smak: Mørkt, men friskt. Koriander, igjen, men heldigvis mindre såpete.
Kommentar: Fullt brukbart, men Stokkøya var bedre.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Finland: Jeg – og sikkert mange med meg – forbinder Fiskars med sakser og kniver, men nå er det er destilleriprosjekt på gang i Fiskars: Ägräs destilleri. De later foreløpig til å være på «invester i oss!»-stadiet, og planlegger både blanksprit smakssatt med lokal flora og lagret sprit som whisky.
Norge: Det norske måltid har kåret Årets tradisjonsøl og Grim & Gryt gikk av med seieren. Vi gratulerer!
London: God analyse i The Guardian om Ab InBevs oppkjøp av Camden Town Brewery og hva det betyr for håndverksølmarkedet.
Kjøkkenet: Lurer du på hva du skal gjøre med den biten buffalo-kjøtt du har liggende i fryseren? Hva med en Yeti Imperial Buffalo Stew? (Har du ikke tilfeldigvis en bit buffalo i fryseren, sier du? Vel, jeg tipper oppskriften funker med annet storfekjøtt også. Jeg har tenkt å teste.)
Tromsø: De som var på Arktisk whiskyfestival i Tromsø på lørdag kan mimre litt med denne artikkelen i iTromsø: Her får du verdens beste whisky.
Norge: Aftenposten melder om en noe snodig konsekvens av gjennomgangen av alkoholreklameforbudet: Norske forhandlere må klistre lapper på etikettene på bl.a. vinflasker for å gjøre QR-koden uleselig, til tross for at den gjerne bare leder til nettadressen til produsenten som står rett ved siden av og som ikke må sladdes (fordi den regnes som «kontaktinformasjon til produsenten»).
Verden: Lysten på å starte et destilleri (og tjene penger på det)? BBC kan fortelle deg hva som skal til.
Ukas blogg/nettside:
Om rom handler, no surprises there, om rom. Fin blanding av anmeldelser og nyheter, for deg som er ute etter «malternativer». Om rom har også en Facebookside.
Farge: Orangebrun
Nese: Litt saisonaktig.
Smak: Ganske frisk.
Kommentar: Ganske godt øl, men jeg ser ikke helt juletilknytningen. Det later dessuten til å være en trykkfeil på etiketten, da det er betegnet som en «Münchenker dunkel», og «münchenker» er vel ikke en betegnelse jeg har vært borti før (ikke Google heller, men det endrer seg vel når jeg har publisert dette innlegget).
Nese: Sitronsåpe med noe krydder i.
Smak: Ganske mye bitterhet, litt granbar, pepper og laubærblad. En uheldig bismak av pissoarsåpe med sitronduft.
Kommentar: Første slurk var litt overveldende, mye bitrere enn forventet. Etterhvert som ganen vente seg til bitterheten ble det i alle fall drikkelig, men den trekker likevel ned for min del, og det hintet av pissoarsåpe hjelper ikke. Drikkelig, men ikke så mye mer enn det. Fantôme kan langt bedre.
Batch #1.
Nese: Lett metallisk og litt syrlig humle.
Smak: Maltpreg, friskt humlepreg, lett metallisk og en del syrlighet og sitrustoner.
Kommentar: En ganske typeriktig pale ale, men jeg liker det bedre enn jeg normalt liker den ølstilen. Kan fort bli kjøpt igjen.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Destillert desember 1981, lagret på en cream sherry butt med fatnummer 1522, tappet august 2006.
Nese: Sherrypreget er tydelig, det lukter overmodne plommer og sviskekompott, et hint av tørr røyk har den og et preg av mørk sirup. Mer mørk sirup og dessuten mørk sjokolade med vann, nederlandske kaffedrops, frukta har nesten forsvunnet.
Smak: Lettrøkt fruktkompott med kirsebær i. Mørk sjokolade, og eikepreg på ettersmaken. Sjokoladekarameller (mørke) med vann, fortsatt eik på ettersmaken.
Kommentar: Fatet har vært snilt med denne, her er det mengder av sherrytoner, men ingen gummi. Det eneste jeg har å utsette på denne er at den er litt kort, fantastisk nese, nydelig sammensatt smak, men så *poff* er den ganske snart bare ett minne. Uansett en hederlig Brora, god nok til å tippe over i særdeles drikkelig, selv med den korte ettersmaken. Tilgjengelig på polet til en helt ok pris den gang da, man kan bli rent nostalgisk av mindre.
Nese: Vinterepler, epleskall.
Smak: Vinterepler, epleskall, sprudlende tørrhet.
Kommentar: En heeeelt annen stil enn Oliver’s som jeg drakk rett før, men dette er også veldig, veldig godt. Frisk, men samtidig tørr og tydelig eplepreget. Alternativ til champagne. Denne skal hamstres om vi kommer oss på den sommerferien til Baltikum som vi driver og vurderer.
Nese: Skikkelig scrumpy sider, røde epler, epleskall og tørt eplesiderpreg.
Smak: Tørt, syrlige grønne epler og epleskall, men samtidig mørkerøde, perfekt modne epler. Dekker munnhulen med en herlig tørrhet.
Kommentar: Nam. Oliver’s, altså. Knallgod perry og nå altså knallgod sider. Skal definitivt holde utkikk etter dem ved framtidige turer til det forgjettede land (altså UK). Og de har online shop, gitt. Det skal utnyttes ved egnet anledning.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Nese: Ganske lett og friskt av eple.
Smak: Epler og epleskall. Lett bittert, faktisk.
Kommentar: Den er ganske søt, men med et bittert stikk. Jeg foretrekker nok syrlig og/eller tørr, så dette er ingen vinner for meg, men drikkelig er det.
Kjøpt i Riga. Ikke så lett å finne noe mer info om denne, siden alt jeg finner ved nettsøk er på Latvisk og Google translate er begrenset hjelpsomt, men produsenten har i alle fall en Facebookside.