Old Particular er en av seriene til den uavhengige tapperen Douglas Laing. Whiskyen på dette Clynelishfatet som var et refill hogshead, ble destillert april 1997 og tappet mai 2015. Fatet gav 216 flasker, hvorav i alle fall en del er tilgjengelige på Vinmonopolet. Den har referanse DL10770.
Nese: Frukt og bær, stikkelsbærbusk, grønne epler. Med vann blir det enda friskere fruktpreg.
Smak: Pepper, masse sødme, fat også, litt uggen eik, kanel.
Kommentar: Ikke erketypisk Clynelish, men kompleks og veldig god.
Nese: Syrlig sitron og grønne epler med hint av blåbær.
Smak: Mye det samme som nesa, litt mer blåbær, men også rips-/husholdningssaft, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Godt og friskt, perfekt i vårsola som endelig har kommet til Trondheim, men det kunne godt vært litt spenstigere, og i det minste hatt mer tydelig blåbærkarakter.
Scapa Skiren (som jeg ikke klarer la være å kalle skirenn, eller til og med barneskirenn) ble lansert i 2015 som et tillegg i Scapas standardrekke. Det mest spesielle med Scapa som destilleri er at de har den eneste Lomond-pannen som fortsatt er i operasjon. Navnet Skiren kommer visstnok fra gammelnordisk for «skinnede blank himmel» eller noe i den duren. Whiskyen er uten aldersangivelse og har vært lagret på ferske amerikanske bourbonfat.
Nese: Epler og pærer, tørt maltloft. Den unge alderen gjør seg gjeldende med vann.
Smak: Malt, gule epler, epleskall, litt bitterhet på ettersmaken.
Kommentar: En positiv overraskelse; enkel, men helt grei, hverdagswhisky.
Smak: Litt tørr brent malt, ganske lett karamell og en bismak av noe vegetalsk. I tillegg får det meg til å tenke på appelsiner, uten at jeg egentlig synes det smaker appelsin.
Kommentar: For lett og intetsigende til å funke i sjangeren juleøl. Fullt mulig det passer til julemat, men til å drikke for seg selv blir det kjedelig.
East Kilbride: Skottlands nyeste whiskyprosjekt ble kjent denne uken, Burnbrae skal bygges på et område der det før lå en Rolls Royce fabrikk i East Kilbride sør for Glasgow, melder Whisky Advocate. Destilleriet skal stå ferdig i løpet av 2017 og vil ha en kapasitet på 2 millioner liter alkohol i året. Bak prosjektet står Campbell Meyer & Co., kjent for sine uavhengige tapninger under merkenavnet Hart Brothers, samt en rekke blends. Opprinnelig var destilleriet tenkt å være et rent volumdestilleri for å produsere basiswhisky til Campbell Meyer & Co sine blends, men Harry Riffkin fra Tatlock & Thomson overbeviste ledelsen om at de også burde satse på høy-kvalitets singlemalt, blant annet ved å vise dem tegninger fra Spirit of Hven, et av de første destilleriene han selv var involvert i. Arbeidet ved Burnbrae har kommet lenger enn de fleste prosjekter har når de blir kjent offentlig, spritpannene er allerde bestilt, finansieringen er i orden, og alt ligger an til de første spadetakene på tomta høsten 2016.
Grimstad: Det norske brenneri har fått Jon Bertelsen med på laget, som Master Blender, no less. Les mer i Horecanytt. Vi gratulerer Jon med ny ekstrajobb og Det norske brenneri med upåklagelig ansettelsestaktikk.
Speyside:En ny festival ser dagens lys i Elgin i september, en festival av typen «alle under ett tak» i motsetning til de tradisjonsrike Speyside-/Dufftownfestivalene der ting generelt har foregått rundt om kring på destilleriene. Festivalen vil forgå i Elgin Town Hall fra 9.-11. september, og billettene legges ut i juni.
Campbeltown: Kate Watt driver research for byvandringen (som jeg er påmeldt, hurra!) hun skal arrangere under Campbeltown Malts Festival i mai og har kommet over noen veldig kule kart som viser ganske detaljert hvor destilleriene lå i 1898, men også hvor de forskjellige delene av destilleriet var lokalisert (på grunn av brannfaren, det er forsikringskart). Springbank har ikke endret seg mye.
Islay: John MacLellan, som var destillerisjef hos Kilchoman fram til 2014 når han måtte si fra seg rollen på grunn av prostatakreft, døde desverre av sykdommen denne uka. Familien har startet en minnekampanje til støtte for Beatson Cancer Charity, og du kan lese mer om MacLellans rolle hos Kilchoman og noen minneord fra andre berømtheter i bransjen hos Scotchwhisky.com.
Oslo: Folka bak Little Brother Brewery har lyst til å åpne ølbutikk med «growler filling station», det vil si muligheten for å fylle 2-liters flasker kjent som «growlers» på stedet slik at man kan selge øl også fra bryggerier som ikke kan levere flasketappet øl selv. For å få det til har de startet Kickstarter-kampanje, og du kan lese mer – og støtte prosjektet om du vil – på prosjektsidene på Kickstarter.
Skottland – og verden: Man kan si mye rart om BrewDog (og mangt har blitt sagt), men det er vanskelig å komme utenom at de som merkevare er en suksess. The Guardian skriver langt, og godt, om veien dit.
Siden datoen er den den er tenkte jeg jeg skulle inkludere et knippe av de drikkevarerelaterte aprilspøkene jeg har sett i dag (det er så sent på dagen nå at jeg håper jeg kan bli tilgitt for å avsløre dem…)
Ikke så glad i helium? Hva med øl som brusetablett? Lett å ta med på tur (såfremt du skal til et sted med drikkevann lett tilgjengelig, selvsagt). Noen av oss er vel tilbøyelig til å mene at Carlsberg uansett ikke kan bli så mye verre, men Cafe.se bringer i alle fall saken om Carlsberg «ølbrus».
Quick heads up about an upcoming bottling under the small batch range. This is actually a vatting of two casks, one of which had slipped understrength but the three casks vatted together have brought the whisky up to 53.7%
We hope to bottle this in the next 3 weeks, we do not expect this to stay on the shelves for very long. Price is not yet finalised but we expect it to be on the upper reaches of affordable.
Further details to follow.
Det mest iøynefallende her er «Ardbeg-Glenlivet». Vel bruker Cadenhead «-Glenlivet» på eldig mange av sine tapninger, men kun på de der destilleriet en gang i tiden brukte det selv fordi Glenlivet var regnet som et kvalitetsstempel på whisky fra det gitte området; dalen der elva Livet renner. Ardbeg ligger ikke akkurat i nærheten, kan du si.
Mange nok falt for spøken til at de i løpet av ettermiddagen så seg nødt til å oppdatere:
Clearly the Ardbeg-Glenlivet label was an April Fools, this little joke back fired, as we have had a number inquires of when this bottling will be available in our stores.
Flasken er merket «Batch 1». Flor d’Lees har også blitt lagret på eikefat.
Nese: Syrlig, men også veldig fruktig, fersken og appelsinskall.
Smak: Veldig spesielt, mye appelsinskall, særlig på ettersmaken. Ellers frisk fruktighet og dempet syre. Ikke like mye in your face surhet som de andre Crooked Stave ølene jeg har smakt i det siste.
Kommentar: Jeg er litt ambivalent til dette ølet. Det er mye å like her, men jeg er ikke noen stor fan av appelsinskall og her gjør det at jeg ubevist begynner å lete etter andre toner som ofte følger med appelsinskall i amerikansk humle som jeg liker enda mindre, og det forstyrrer smaksopplevelsen. Det er et rimelig subjektivt problem, riktignok, og objektivt sett vil jeg nok hevde at dette er et bra øl.
