drikkelig.no

Domaine Duclos Fougeray Rosé 5 %

Nese: Eple, hakket friskere enn gjennomsnittet, men likevel med det typiske franske siderpreget, søtlig, lett krydret.

Smak: Mye det samme som lukta, fransk sider, men med et friskere preg. Fargen får meg til å tro at jeg smaker jordbær også, men jeg er vel ikke så sikker på om de hadde dukket opp ved blindsmaking.

Kommentar: Frisk og god, men litt kjedelig. Og for søt for meg, selvsagt. Klassifisert som «Torr och halvtorr», men det sier ganske lite.

Kjøpt på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider.

Stjørdalsbryggeriet Solsiden 4,7 %

Dette ølet er brygget av Stjørdalsbryggeriet i samarbeid med «kokkene hos Meny Solsiden», og er, meg bekjent, bare å få kjøpt nettopp hos Meny Solsiden. Det er en belgisk wit brygget med koriander, sitron og blodappelsin og umaltet hvete fra Stangeland mølle.

Nese: Lett såpeaktig korianderpreg.

Smak: Ganske klassisk wit, ingen overdrivelser på noe punkt, men tydelig preg både av sitrus og koriander.

Kommentar: De kan være fornøyd med denne. Ikke akkurat det mest spennende jeg har drukket, men rett og slett et veldig godt øl. Kan bli en klassiker i sommervarmen.

Lesestoff til helga #119

Whisky

Skottland: The Whisky Exchange Blog har snakket med Maureen Robinson, master blender hos Diageo.

Norge: 1. oktober avholdes årets Tunsberg whiskyfestival, den sjette i rekken. Mer om festivalen på Facebook, eller på festivalens hjemmeside.

Irland: Potstilled har snakket med Bernard Walsh, mannen bak The Irishman, i anledning den offisielle åpningen av Walsh Whiskey Distillery.

Sider

Norge: Fra og med i dag, 1. juli 2016, er det lov å selge egne produkter fra gårdsutsalg med styrke mellom 4,7 og 22 %, såfremt det dreier seg om sider eller mjød. Eller som Helsedirektoratet sier det «Produktet må ikke være omfattet av EØS-avtalen, være tilsatt brennevin eller blandet med andre alkoholholdige drikkevarer. Det vil ikke være anledning til å produsere og selge øl, vin eller rusbrus med høyere volumprosent enn 4,7.» Og det er ikke noe poeng i å hive seg i bilen for å dra på storhandel i dag, for utsalgsstedene må først søke om utvidet bevilling. Det blir spennende å se hvem som er først ute, men det er vel en og annen produsent på Vestlandet som har sett frem til denne.

USA: Newsweek har vært på Northwest Cider Summit i Portland, Oregon.

USA: Eater har snakket med Daniel Pucci, fra Wassail, New Yorks første bar med fokus utelukkende på sider.

Øl

Oslo: Datoer å notere seg om man bor i (eller skal til) Oslo: 6. august arrangeres Gatesmak for andre gang, med innslag av øl fra blant andre Mikkeller, Lervig, Nøgne Ø, Brooklyn Brewery, E. C. Dahls og Munkebo. En liten uke etterpå, 12.-13. august slår Schouskjelleren til med ølfestival med besøk fra Grünerløkka Brygghus, 7 Fjell, Cervisiam, Qvart, Amundsen, Sahtipaja, Dry & Bitter, Thornbridge, Basqueland Brewing Project, Logsdon, Jolly Pumpkin, Pizza Port, Flying Couch og B.Nektar.

Norge: Lars Marius Garshol er i gang med bok (det vil si, han er vel omtrent ferdig) om den norske tradisjonen for gårdsøl. Det bør være et selvfølgelig innkjøp for alle som har lyst til å smykke seg med tittelen ølnerd her i landet.

Annen drikke

Oslo: Enda en dato å merke seg: 3. september er det akevittfestival i Oslo.

Auchentoshan Valinch 2012-utgaven 57,2 %

Nese: Eik, noe vegetalsk, malt. Med vann tenker jeg plutselig på linoleumsbelegg og strie.

Smak: Malt og eik, en slags rar, besk nelliksmak, litt som å tygge på nellikspiker (bare mindre intenst). Med vann er smaken fortsatt litt besk og føles feil, bak skimtes vanilje og fløte, men følelsen av å tygge på noe det bare er meningen man skal smakssette med vedvarer.

Kommentar: Ikke solgt. Valinch er en batch-tapning, så jeg skal gi den (minst) en ny sjanse om jeg finner en annen batch, men denne var ikke etter min smak i det hele tatt.

Rosebank 21 år 55,3 %

Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.

Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.

Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.

Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.

Sidernyheter juli 2016

Ny måned, nytt polslipp. Som vanlig kan jeg henvise til Whiskymoro eller Whisky Saga for whiskynyheter og til Jan Egils ølblogg for øl. Av sistnevnte kategori skal i alle fall jeg hive meg over Lindheim Farmer’s Reserve Sour Cherry og Røros kommer med noen eikelagrede varianter som definitivt skal smakes.

Det kommer faktisk hele tre sidere i basis/test denne måneden:

5258802 Cornish Orchards Gold Cider 0,5 l 55,00 kr (mine smaksnotater)
1654801 Ulvik Frukt og Cideri Hakastadsider Gravenstein 2014 0,75 l 134,50 kr (mine smaksnotater, vil tro den har utviklet seg en del på et år)
5275701 Amandi Valdedios Sidra de Asturias Natural 0,75 l 105,- kr

Og fire på bestilling!

5367602 Aspall Bhai Apple Cider 0,33 l 42,90 kr
3593202 Celtic Marshes Thundering Molly 0,5 54,80 kr
5396102 Lovløs Cider 0,5 l 79,90 kr (mine smaksnotater)
5396002 Hogan’s Medium Cider 0,5 l 66,90 kr

Bra at Lovløs endelig er tilgjengelig på polet.

I Sverige har det kommet en god del sidere i det siste, selv om majoriteten er av det uinteressante slaget:
Mokaï Cult Pink Apple (australsk, markert som utsolgt fra leverandør)
Cidre Ponpon (fransk, skal smakes)
Domaine Duclos Fougeray Cidre Rosé (fransk, har jeg i hus, notater kommer snart)
Barlingbo Hallfrede Cider (svensk, skal smakes)
Briska äppelcider med smak av mango (svensk)
Cidre Kerné Fruity (fransk, skal smakes)
Status Quo Down Down Cider (engelsk, kollikrav 12 stk)
Vikbo Cider Strawberyy Blueberry (svensk, kollikrav 24 stk)

På øret: Cider Chat

Jeg har begynt å eksperimentere med å høre på podcasts i det siste, og skal forsøke å få notert ned noen tanker om de forskjellige (vel, de som er drikkevarerelatert, i alle fall, men så langt er det bare det jeg har hørt på). Egentlig er det Overgjæret som burde vært først ut, for det var den første jeg begynte å lytte til, men nå ble det til at jeg skrev ned tanker om Cider Chat med en gang jeg hadde hørt den, så da får vi heller komme tilbake til Overgjæret.

Cider Chat er en amerikansk podcast om «hard cider» (dvs sider med alkohol) av en dame ved navn Ria Windcaller, og er da naturlig nok på engelsk. Jeg har foreløpig bare hørt episode 35, der Ria prater med Danielle von Scheiner fra Big Apple Hard Cider. Jeg må innrømme at jeg til å begynne med var på nippet til å skru av og teste noe annet, for lydmessig er det to problemer med Cider Chat. Det ene er at det benyttes «mood music» i litt for stor grad, både som avbrekk i pratinga, men også mens Ria prater, og jeg er prinsipiell motstander av bakgrunnsmusikk (nesten uten unntak). Noen ganger var det klipt inn musikk på litt merkelige steder, også, av og til i det som framsto som midt i setninger. For eksempel sier Danielle «The people who inspire our cider are» …og klipp til musikk. Nå starter riktignok neste setning ikke der den halve slapp, så kanskje var samtalen preget av avbrutte setninger fordi den som snakker tenker seg om, men jeg ville foretrukket å få det presentert uten musikk likevel. Det andre problemet er Rias «fortellerstemme». Så lenge hun prater med Danielle er alt såre vel, men i begynnelsen når hun skal introdusere podcasten og underveis når hun tilføyer opplysninger eller oppsummerer får stemmen hennes et litt merkelig preg, litt «Nattønsket»-aktig, overdrevet intimt og personlig, noe jeg personlig får litt noia av. Vanskelig å beskrive. Men selve intervjuet ble altså utført med helt naturlig stemme. Det var dessuten var svært interessant og føltes personlig på den positive måten, jeg fikk rett og slett lyst til å hoppe på et fly til New York og møte Ria og Danielle der i bakhagen for å drikke sider. Jeg kommer derfor garantert til å våge meg på flere episoder.

Big Apple Hard Cider framsto forøvrig som et spennende sideri, og jeg ble fryktelig tørst av å høre på intervjuet. Danielle har blant annet eksperimentert med lagring på whiskyfat og en av siderne som ble smakt på i løpet av episoden var Navy Yard som er lagret på fat fra Kings County som det har vært peated bourbon i. Det kan vel knapt finnes en kortere vei til en sider- og whiskyentusiasts hjerte.

Loch Ness Cider Co Cider Vintage 7 %

Det er litt uklart hvorfor denne sideren heter «Cider Vintage», siden det ikke noe som helst sted på flaska står noe om når den er produsert.

Nese: Gule epler.

Smak: Syrlige og tørre grønne epler. Lett eplebitterhet også.

Kommentar: Ganske enkel, men også ganske enkelt veldig god.

Kjøpt på Royal Mile Whiskies, Edinburgh.

Ardbeg Dark Cove 46,5 %

Jeg har riktignok nettopp publisert notater for Ardbeg Dark Cove, men da ble den smakt på tampen av en smaking med seks whiskyer. Dessuten kommer den på polslippet neste uke, og jeg hadde lyst til å smake den opp mot Lagavulin 8 år. På Systembolaget kostet Dark Cove 999 SEK, på polet kommer den på hele 1141,20. Det er ganske mye penger for en tapning uten aldersangivelse, men rimelig standard for en Ardbeg av begrenset opplag. Dark Cove er «a clandestine meeting of Ardbeg matured in ex-bourbon casks and a heart matured in dark sherry casks. The darkest Ardbeg ever» sier produsenten. Vel, jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hva de mener med «heart». 10 %? 50 %? Skal jeg tolke dem bokstavelig og regne ut at om et hjerte veier 300-350 gram og gjennomsnittsvekten for et voksent menneske er 70 kilo eller deromkring er hjertet 0.5 %? Who knows? Vel, noen på Ardbeg, antar jeg. Uansett, også i følge Ardbeg skal Dark Cove på grunn av dette hjertet ha «waves of treacle toffee, coal tar, squid ink, noodles and toasted coffee grounds».

Nese: Torvrøyk, litt sitrus, karamellsaus og skorpa på formkake. Med vann finner jeg grillet banan og røyken får et vagt medisinsk preg.

Smak: Kald torvrøyk, aske og kull. Hint av lær og svidd gummi. Med vann mer røyk, svidd formkake og bakt frukt, banan og kanskje pære.

Kommentar: Det er jo godt, bevares, og den smaker mer i dag enn den gjorde sent på kvelden. Jeg drikker gjerne opp en flaske eller fler, det er ikke det.

Jeg synes ikke vi kommer utenom å sammenligne denne med Lagavulin 8, prismessig. Begge er i mine øyne skikkelig gode, utvilsomt ganske unge, whiskyer med ekstremt torvpreg. Begge er spesialutgaver, begrenset opplag, kun tilgjengelig i år og så vips, borte. Men den ene er altså omtrent dobbelt så dyr som den andre. Er det noen grunn til det? Ikke, så vidt jeg kan se, noe annet enn hype. Ardbeg har en solid fanbase som tilsynelatende er villig til å betale. Lagavulin? Vel, Lagavulin har utvilsomt også en solid fanbase (tilfeldigvis med et visst overlapp med Ardbeg sin). Kunne Diageo solgt åtteåringen for en tusenlapp? Helt sikkert. Hadde det vært lurt? Tja. Nå har jeg kjøpt to flasker Lagavulin 8 år, og om jeg rekker før det blir tomt kan det tenkes jeg kjøper en til. Ardbeg Dark Cove, derimot, har jeg kjøpt to drammer av. Denne flaska er tiltenkt NMWL Trondheim, og kommer jeg på møtet der den drikkes vil jeg nok kjøpe en dram til. Men det er i grunn nok. Ikke fordi den ikke er god, men fordi den er unøvendig dyr. Jeg føler at jeg betaler for hypen snarere enn for whiskyen, og det gidder jeg faktisk ikke.

Lagavulin 8 år 48%

Denne åtte år gamle Lagvulinen ble sluppet i vår som ledd i Lagavulins feiring av seg selv i anledning 200-årsjubileet. Jeg synes Diageo skal berømmes for å velge å slippe en åtteåring med aldersangivelse, i rimelig store kvanta (den har vært bredt tilgjengelig og det er fortsatt noen flasker igjen i polhyllene rundt om kring) og til en helt ok pris. 549,90 er ikke akkurat noen upris for en spesialutgave av en av verdens mer populære whiskyer. Du får riktignok den dobbelt så gamle sekstenåringen for bare 60 kroner mer, men det er tross alt standardtapningen, som man må forvente at skal være rimeligere (og den kan du kjøpe neste år også, åtteåringen må du kjøpe NÅ om du vil ha den). Og det er ingen automatikk i at en yngre spesialutgave skal være billigere enn en eldre tapning, som vi skal se (kanskje) med den whiskyen jeg tenkte å smake på etter denne.

Nese: Klassisk Islay-torvrøyk, med en underliggende sødme, en blanding av overmoden banan, vanilje og sukkerbrød. Med vann blir den mer vegetalsk, jeg tenker på reinlav og mose, men også mer frukt, epler, kanskje?

Smak: Torvrøyk, vanilje med en viss beskhet, som å spise en skje vaniljesukker. Det blir bare mer røyk med vann, men det kommer også mer sødme fram; tropisk frukt på grillen.

Kommentar: En ganske ukomplisert røykbombe, men med nok andre ting på gang til ikke å bli kjedelig. En hederlig feiring av 200 års historie, vil jeg si. Jeg kjøpte en flaske ekstra mens den fortsatt sto på polhyllene i Trondheim, og det er jeg glad for.