Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert 21.08.1996, tappet 26.04.2005, cask no. 1038.
Nese: Sprit, vanilje og sitron. Med vann synes jeg den får et slags voks-preg, og med nok vann til at drikkestyrken blir behagelig får jeg et snev av babyspy (men ikke nok til å skjemme den helt).
Smak: Vanilje, kandissukker, honningmelon. Med vann får jeg mer sitron og eikebitterhet.
Kommentar: Tar mye vann. Bedre enn jeg husket den, men fortsatt ikke en av mine favoritter.
Destillert februar 1990, tappet november 2010, fra en refill butt, DL Ref 6815.
Nese: Helt umiddelbart fikk jeg assosiasjon til Twist med aprikosfyll, men så druknet det i sprit. Uansett, noe fruktig der, altså. Med vann begynner gresstonene å komme fram, og noe sitron og litt umodne hageepler. Jeg synes også jeg kjenner litt bark og er dermed fristet til å si: Epletre.
Smak: Karakteristisk maltpreg med hint av tørt gress. Med vann får jeg et krydder jeg ikke klarer å sette fingeren på… Kan det være laubærblad mon tro? En tur ut i krydderhylla for å snuse senere og jeg sier, jo, lauberblad, muligens med et hint av tørket persille. Etter at den har utviklet seg litt i glasset blir smaken hakket beskere, mindre rund enn jeg normalt oppfatter Rosebank.
Kommentar: Denne trenger vann, fatet har gjort lite for å dempe spritpreget, selv etter 20 år. Desverre har den definitivt mer sødme uten vann, men også for kraftig spritpreg til å være helt behagelig å lukte på eller drikke. Den treffer meg ikke helt, den har noe litt ukarakteristisk for Rosebank ved smaken, særlig, som jeg ikke opplever som helt heldig. Treet har nok satt sitt preg, likevel, det har gitt noen litt bitre eikenoter.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Cask nummer 476/2008, destillert 25.09.2008, tappet 25.09.2013, first fill bourbon cask.
Nese: Røyk, men avrundet sådan. Hint av appelsin. Med vann får jeg mer sødme, litt sukkerspinn på denne også, men litt svidd sukkerspinn, og også brunt sukker.
Smak: Røyk, krydder, appelsinskall. Med vann får jeg brent sukker også på smak.
Kommentar: Særdeles drikkelig. En verdig 10-årsjubileumstapning, vil jeg si.
Nese: Torvrøyk, istapper & frost, litt krydder. Med vann får den sødme, vanilje og sukkerspinn.
Smak: Klad stein og røyk. Vann frembringer sødme.
Kommentar: Nam, nam. Tydelig røykwhisky with a twist. Mulig jeg må kjøpe meg en flaske.
Disse to ble servert på ekstramøte i NMWL Trondheim tirsdag 29. oktober. Desverre var jeg mer glad i sherry-preget whisky før, og selv ikke Elisabeth Andersens vakre ord kunne overbevise meg om disse fatenes uovertreffelighet.
Glengoyne 10 år Single Cask eks sherry butt, 59,8 %
Fat nummer 1181, destillert 12. september 2000, tappet oktober 2011
Nese: Sherry, rosin, lær. Med vann: Litt pepper/chili.
Smak: Tørt lær, gummi, røde bær.
Kommentar: For mye sherryfat for min smak. Blir mye bedre med litt vann, men det hjelper bare delvis på smaken.
Glengoyne 15 år Single Cask europeisk eik, eks sherry hogshead, 55,7 %
Fat nummer 2112, destillert 26. oktober 1995, tappet oktober 2011
Nese: Mye friskere enn tiåringen. Litt ølpreg. Med vann: Fruktigere, eple.
Smak: Pepper, tørrhet. Med vann: Demper seg, får litt fruktighet.
Kommentar: Sær smak. Ikke godt, men fryktelig interessant. Drikkelig med vann, men jeg sliter med å finne «jordbær og fløte», som er det Elisabeth reklamerte med.
Fra et refill hogshead.
Nese: Veldig lukket. Sødme. Med vann: Umoden pære.
Smak: Vaniljesødme, malt, korn. Med vann kommer det fram eikekrydder og -bitterhet.
Kommentar: En ganske kjedelig dram, smaker og lukter generisk whisky. Ikke vondt, men ikke spennende.
Destillert mai 1998, tappet januar 2010, fra et refill hogshead, DL Ref 5762.
Nese: Malt, sitrus, høy og nellik.
Smak: Malt, sitrus, litt fusel på ettersmaken. Med vann forsvinner fuselen, krydder dukker opp. Nellik og kanel?
Kommentar: Råvarepreg, og god lukt, men litt røff på smaken på full styrke. Fuselen forsvinner med passe vann og da blir det i grunnen veldig godt. Såpass at jeg tenker at det er litt synd dette bare er en 20 cl.
I morgen, 28. september, er det åpen dag på Fary Lochan, og det danske destilleriets aller første whisky legges ut for salg. Den aller første flasken auksjoneres bort og aksjeeierene har hatt mulighet til å forhåndsbestille. Til 1500 kroner halvliteren bør det være bra vare for å være verdt det…
Vi besøkte Fary Lochan i 2011, da kunne man kjøpe nysprit og flasker med nysprit som hadde fått en bit av «charred» dansk eik, som da i teorien skulle modnes på flaska. Staven er av en størrelse som skal tilsvare eksponeringen på et fat, men destillerisjef Jens-Erik Jørgensen fortalte at de hadde merket at utviklingen skjedde fortere og at de forventet at «whiskyen» ville nå toppen smaksmessig en gang i 2013 eller 2014. Vi helte av 20 cl fra flasken vår før sommeren, og kommer til å helle av 10 eller 20 til før årsskiftet. Drammen jeg har helt opp i kveld er fra flaska med stav i.
Nese: Nysprit, litt løsemiddelpreg. Vann åpner for et hint av krydder og syrlig eple. Men løsemiddelpreget forsvinner ikke.
Smak: Merkelig, fersk sprit med trepreg, smaker litt som nylakkert gulv (ikke at jeg har forsøkt å spise nylakkert gulv, da). Vann trekker fram hint av krydder også på smaken.
Kommentar: Det lukter virkelig ikke godt. Smaken er litt bedre, tross i at jeg står fast ved beskrivelsen nylakkert gulv, den er også en smule ubalansert, trepreget er ikke skikkelig integrert i spriten.
Jeg husker nyspriten som ganske god, så konklusjonen herfra blir at eksperimentet med eikestav i flaska ikke er helt heldig. Vi har en flaske ubesudlet nysprit også, men den står i det skapet som er så barnesikret at ikke vi engang får det opp, så den får jeg skrive smaksnotat på en annen gang. Og jeg skal selvsagt smake på denne igjen, om et halvt år eller noe (og jeg tror vi venter med å helle av mer, akkurat nå er den IKKE verdt å ta vare på).
Lagret på ex-bourbon, sluttlagret på oloroso sherry.
Nese: Appelsinmarmelade på «brown toast». Krydder. Med vann får den pepperkakepreg, nellik, kanel, ingefær og vanilje.
Smak: Appelsin og sprit. Litt nellik? Jeg får litt julevibber. Vann trekker fram litt pepper og et underliggende maltpreg.
Kommentar: Veldig jul over denne, men den er ikke videre søt og får dermed ikke det «kan bare drikkes i små mengder i romjula»-preget som enkelte sherrybomber har. I overkant dyr på polet (hva har skjedd i kalkylen her?), men et helt greit kjøp f.eks. i Sverige eller i Skottland.
Det har blitt tradisjon i NMWL Trondheim at septembermøtet inneholder noen litt mer eksklusive tapninger. Vi startet med tre (?) år på rad med Rare Malts tapninger, og når de rett og slett ble for dyre og for vanskelige å få tak i gikk vi over til andre ting. I år hadde styret først annonsert «skatter fra skapet», men så blitt så befippet over septemberslippet på polet at vi til slutt fikk servert bare to fra skapet og fire fra slippet. Men jeg hørte ingen klager…
The Glenlivet, Douglas Laing Director’s Cut, 35 år, 55, 3 %
Destillert juni 1977, tappet juni 2012, DL Ref 8574.
Nese: Gin, dvs. einerbær og litt rå sprit. Frisk frukt, litt sitron.
Smak: Bitter, maltsødme og grønne epler.
Kommentar: Lukta er ok, men den er for bitter på smaken. Jeg tilsetter mye vann, men det blir ikke bedre og jeg drikker faktisk ikke opp drammen.
Isle of Arran Single Cask no 387, 50,5 %
Destillert 19. mars 1997, tappet 5. mars 2013
Nese: Frukt, litt fersken? Vanilje, appelsinmarmelade og kandisert appelsinskall.
Smak: Frukt, lyng, hint av honning.
Kommentar: Godt. Mye bedre en Glenliveten og ikke halvparten så dyr engang.
Imperial 17 år, Dougas Laing Director’s Cut, 53,3 %
Destillert oktober 1995, tappet februar 2013, DL Ref 9527.
Nese: Stikkelsbær, kald stein, sødme og aske.
Smak: Maltsødme, røde bær, sitrus, aske, pepper.
Kommentar: Trenger mye vann, men blir god med passe mengde.
Banff 36 år, Cadenhead Small Batch 49,8 %
Destillert 1976, tappet 2013, bourbon hogshead, 192 flasker
Nese: Aske og kull, ristet kokosnøtt, tørket aprikos.
Smak: Kull, sødme, forkullede spareribs som noen har glemt på grillen. Hermetisk fersken.
Kommentar: Får litt mer kick med litt vann, blir ganske god med litt mer. Er nesten verdt prisen (2800 kroner).
Tomatin 32 år, Douglas Laing Old & Rare, 55,7 %
Destillert 1975, tappet 2008, bourbon cask
Nese: Sitronvoks, bonevoks? Vegetasjon. Mye! (Klarer ikke sette ord på alt.) Røde druer, sukkertøy (kongen av danmark?).
Smak: Lime, urter, sitronmelisse og noe annet. Solbær og solbærblader på ettersmaken.
Kommentar: Spesiell. Smaker på en måte ikke whisky. Men god, veldig god. Jeg måtte ha påfyll. Desverre var dette en av de fra skapet og den er ikke tilgjengelig lenger. Kommer jeg over en flaske er det mulig jeg må kjøpe en, tross at innkjøpsprisen til laget var 2500 kroner.
Caol Ila 22 år, Cadenhead, 46 %
Nese: Røyk!
Smak: Kull og ildsted, sødme i bakgrunnen.
Kommentar: Ikke veldig kompleks. God, for all del, men litt kjedelig, særlig i dagens selskap.
I tillegg til det oppsatte programmet måtte jeg få med meg denne, som var blitt åpnet på et tidligere møte:
Laphroaig 18 år, Douglas Laing Old Malt Cask 46,6 %
Destillert desember 1993, tappet desember 2011, DL Ref 7992.
Nese: Røyk, sødme, rødkittost (Le Vieux Pané).
Smak: Også ost og røyk.
Kommentar: Knallgod.